Ni av ti teknohyper blir butikk

Smart dust og ultrabredbånd er på vei oppover hypekurven. «Utility computing» og digitalt papir er mest hypet.Tredje generasjons mobiltelefoni (3G eller umts) er på vei mot markedet (se faktabokser). For tre - fire år siden var 3G på hype-toppen. Den gang auksjonerte en rekke land ut lisenser for utbygging og drift av 3G-nett. Prisene var skyhøye. Totalt betalte de europeiske teleoperatørene rundt 1.000 milliarder kroner for lisensene. Til dags dato har de ikke tjent et rødt øre på investeringene. Teknologien var umoden og markedet fantes ikke. Hype-kurven viser at kroner i rimelige mengder vil begynne å rulle inn først om to eller tre år.

Hype-kurven til it-analysebyrået Gartner Group er et hjelpemiddel for hvordan du som bedriftsleder skal kunne forholde deg til dagens raske endringstakt når du planlegger strategiske grep og investeringer. Selskapet lager en slik kurve hvert år. Den viser nye teknologier og hvor disse befinner seg i spennet mellom ide, kommersialisering og forretning. Gartner understreker at bedriftene må tenke seg om mer enn to ganger før de velger å investere i noe som er nytt og uprøvd når beslutningsgrunnlaget er tynt og de ikke har oversikt over konsekvensene.

HYPE-KURVEN

Gartners hype-kurve viser at tredje generasjons mobiltelefoni (3G) så vidt har beveget seg ned fra hype-toppen og begynner å nærme seg markedet. De teknologiene som befinner seg på toppen av kurven, er mest hypet. En it-hype er noe som for øyeblikket vekker stor oppmerksomhet, får mye mediaomtale og som mange snakker om uten at det kommersielle grunnlaget er til stede. E-handel har, som 3G, hatt høye utviklingskostnader og kostbare teknologiske løsninger som i tillegg var umodne og ikke egnet for omfattende bruk. I dag kan du kjøpe standardvare, tilpasset din bedrift, og være på lufta med kostnadsbesparende systemer i løpet av kort tid. De første e-handelsentusiastene fikk betale dyrt. I Norge brente Christian Thomassen i Glamox av flere titalls millioner kroner på å være for tidlig ute. Fortsatt har ikke alle bransjer grunnlag for å utnytte e-handel fordi deres kunders eller leverandørers teknologi ikke er tilrettelagt for portalbruk.

MEN DET KOMMER

Internettelefoni (IP-telefoni) har ligget på toppen av hype-kurven de siste par årene og er fremdeles «hot». Den største fordelen skal være at bruken er gratis, eller tilnærmet gratis, men teknologien har vært umoden, og er det delvis ennå. Lydkvaliteten har ikke holdt den teknologiske standard kundene ønsker, og tjenestene har ikke vært mange og gode nok. Dette holder på å endre seg. Internett-telefoni vokser blant bedrifter som er lokalisert på flere steder. Private husholdninger har så vidt begynt å kjøpe teknologien. Analytikere regner med at mellom 20 og 30 prosent av alle samtaler vil skje gjennom internettelefoni i løpet av et par år. Tiden nærmer seg det øyeblikk da det kan være lønnsomt å investere i den nye teknologien. Telenor går inn i markedet i år. Det gjør også andre nasjonale teleselskaper i Europa og Nord-Amerika. Hypen er over. Den har vart i minst fem år. Markedet begynner å bli klart.

GJENNOMBRUDD

Hype-kurven viser at også den trådløse it-teknologien holder på å komme opp på et kommersielt modenhetsnivå. Med trådløs teknologi er det mulig å bruke PDA, mobiltelefon, datamaskin om hverandre. Trådløse soner i bedrifter, på offentlige steder, hoteller, flyplasser, tog, fly (sic) og middelhastighets mobilteknologi (gprs) gjør at ansatte kan koble seg opp mot kontor, kolleger, kunder og omverdenen nær sagt
overalt hvor de befinner seg.

Enda bedre blir det når høyere overføringshastigheter kommer med 3G-telefoni og høyere båndbredde på trådløse soner.

- Dette er absolutt teknologien for bedrifter som har reparatører, selgere og andre ansatte som er mye på farten, og som ønsker å opprettholde en enkel og allestedsnærværende kommunikasjon, sier direktør Alexander Linden i Gartner Group.

Gartner har i flere år plottet inn denne teknologien på sin hype-kurve.

NI AV TI LYKKES

Gartner advarer sterkt mot å kaste seg over opphaussede produkter, men hevder samtidig at minst ni av ti teknologier de plasserer inn i sin hype-kurve, kommer til å bli kommersialisert. De garanterer ikke for i hvilket omfang teknologien vil slå gjennom selv om målet med all ny teknologi er nye forretningsmuligheter og økt konkurranseevne. Gartners hype-kurve er til en hver tid bygd opp med rundt 1.000 teknologier, som grupperes i rundt 50 områder. Vår kurve omfatter noen av disse.

I tillegg til trådløs teknologi og ip-telefoni, trekker Linden frem radiobrikker for identifisering av gjenstander, elektronisk betaling, lokasjonstjenester, business intelligence og web-tjenester som noen av de mest interessante teknologier som er kommet over den verste hypen og er på vei mot et større marked.

- På t-banen i München har de innført et system hvor de som betaler billetter elektronisk, får en rabatt. Grunnen er at de slipper å sende ut folk som skal samle inn billettpengene, og dessuten reduserer det faren for ran, sier Linden.

I flere europeiske byer er det innført en drosjetelefon som registrerer det området kunden ringer fra, og kanaliserer samtalen automatisk til nærmest bil.

- Større grad av automatisering, og dermed rasjonalisering, er en stor gevinst ved bruk av ny teknologi, sier Linden.

ANGRIPER GARTNER

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI er kritisk. Han sier at Gartner markedsfører hype som prognoser, som mange bedrifter brenner seg på. Senere reviderer Gartner prognosene, men da er det for sent for de som kastet seg på hypen. Linden i Gartner kan ikke gi en generell oppskrift for når det er riktig å investere i ny teknologi. Er bedriften for tidlig ute, vil den tape. Er bedriften for sent ute, vil konkurrentene passere og selskapet vil miste markedsandeler. Uansett valg er det alltid et element av risiko til stede.

- Innføring av ny teknologi krever en grundig vurdering av ulemper og fordeler. Teknologien må være robust, lett å anvende, utbredt og må spille på lag med andre, sier Linden.

1. Smart dust: Trådløs plattform for nettverk av små sensorer som åpner for fleksibel, kraftig og automatisk datainnsamling og overvåking, for eksempel naturovervåking.

2. Ultrabredbånd: Teknologi for radiooverføring med kort rekkevidde, på meget høy frekvens og med stor båndbredde. Er alternativ til og kan med tiden erstatte Bluetooth.

3. 4G-mobiltelefoni: Fjerdegenerasjons mobilteknologi som skal etterfølge 3G eller umts som nå så vidt er på vei inn i markedet. Får en overføringskapasitet på inntil 100 Mbit/s i begrensede områder.

4. Mikrobetaling: Teknikk for direkte elektronisk betaling av småbeløp over mobiltelefon, internett eller smartphones. Teknologien er så vidt tatt i bruk i Norge ved blant annet parkering, blomsterkjøp og kafebesøk.

5. Små brenselsceller: Drives med metanol og erstatter batterier. Finnes i bærbart utstyr fra Sony, Casio og NEC.

6. Linux: Operativsystem basert på åpen kildekode i konkurranse med Microsoft Windows og Office. Systemet er utbredt, for eksempel i norske Skolelinux, og benyttes av blant andre IBM, Sun og Oracle.

7. Utility computing: Prosesseringsteknologi som gjør det mulig å kjøpe datakraft etter behov. Gir store kostnadsbesparelser ved at selskaper ikke behøver å ha datakraft for forbrukstopper.

8. Digitalt papir: Et elektronisk papir som erstatter vanlig papir, og som enkelte hevder kan erstatte avispapir og dagens storskjermer.

9. Lysende polymerer (LEP): Skjermteknologi hvor elektroniske signaler sendes gjennom et tynt plastmateriale i polymer. Gir billigere, bedre, tynnere og strømsparende skjermer. Kan også anvendes på bøyelig materiale, som klær. Markedspotensialet skal være meget stort.

10. Wimax: Ny bredbåndsteknologi for trådløse nett med lang rekkevidde, stor kapasitet og hvor basestasjoner ikke behøver være innen synsvidde.

11. Organiske dioder (OLED): Skjermteknikk der hvert punkt lyser av seg selv og ikke behøver å bli belyst som på en LCD-skjerm. Skjermene er svært tynne, krever lite strøm, og anvendes i dag i noen mobiltelefoner.

12. Smarte etiketter (RFID): Etiketter med innebygd brikke som kan avleses trådløst. Krever ingen strøm og er blitt mye billigere den senere tiden. Amerikanske Wallmart vil tvinge leverandørene til å gå over på teknologien.

13. Grid computing: Mange datamaskiner i et nettverk for å løse et enkelt problem - vanligvis for å løse et teknisk eller vitenskapelig problem som krever mange dataprosesser og stor datakraft.

14. Tablet PC: Små, flate datamaskiner med trykkømfintlig skjerm. Har ikke slått gjennom ennå.

15. Bluetooth eller blåtann: Radioteknologi for korte avstander, for eksempel mellom øreklokker og mobiltelefon, eller mellom ulike elektroniske apparater som PC og skriver.

16. Smartphones: Kombinasjon av mobiltelefon og håndholdte enheter (PDA). Er på markedet, men har ikke slått helt gjennom.

17. Posisjonerings- eller lokasjonstjenester: Teknologi hvor mobilnettet benyttes for å lokalisere et sted eller en person ved peiling mellom basestasjoner. Er ikke veldig nøyaktig,

18. 802.11g: Trådløst nettverksteknologi med langt høyere overføringskapasitet enn WLAN (wireless local area network).

19. 3G-mobiltelefoni: Tredjegenerasjons mobiltelefoni. Er på vei mot markedet. Gjør det mulig å sende bilder og video over mobiltelefoni. Overføringskapasiteten er på 384 Kbit/s, men skal etter hvert kunne oppgraderes til to M/bits.

20. Ip-telefoni: Internettelefoni som benytter internett som bærer. På vei mot kommersielt gjennombrudd i løpet av ett eller to år.

21. Stemmegjenkjenning: En datamaskin som gjenkjenner og oversetter stemme til tekst eller kommandoer. Benyttes i automatiske telefonsentraler, men har fortsatt store svakheter.

22. Interne webtjenester: En teknologi som forbedrer kommunikasjon, integrering og datauthenting fra ulike deler av internett.