Nettsatsing i null

Publisert: 3. juli 2002 kl 10.29
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00

LO-leder Gerd-Liv Valla har varslet at LO ikke kommer til å prioritere kravet om etter- og videreutdanning ved årets tariffoppgjør. Lønnsøkning og bedre pensjonsordning kommer høyere på listen. Dermed legger LO bort den saken Yngve Hågensen og Thorbjørn Jagland la så stor vekt på. Den såkalte EVU-reformen var en kampsak som det ble knyttet mye politisk prestisje til.

Dersom planene om livslang læring nå blir lagt på hylla, kan det bety et tilbakeslag for selskapet Næringslivets Kompetansenett (NKN) som blant annet er eid av arbeidstakerorganisasjonen LO og arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Kritiske røster i LO har tidligere hevdet at LO aldri burde ha gått med i dette prosjektet.

- Hva betyr det at LO ikke kommer til å prioritere kravet om etter- og videreutdanning ved årets tariffoppgjør for eksistensen av NKN ?

- Generelt hadde det vært hyggelig for oss som jobber med kompetanse om LO hadde bidratt til å øke oppmerksomheten om at det gir avkastning å utvikle kompetansen, men ellers betyr det nok ikke noe verken fra eller til for vår eksistens. Beslutningene vi er avhengig av, fattes i de enkelte bedriftene, i kommunene og i virksomhetene, sier administrerende direktør Sven Erik Skønberg i NKN.

En vesentlig forutsetning for etableringen av NKN er Kompetansereformen, en nasjonal plan for helhetlig kompetansepolitikk. Reformen ble vedtatt av Stortinget i januar 1999. Den avtalen medfører at ansatte har rett til gratis videreopplæring som er knyttet til arbeidsgivers behov i arbeidstiden.

- Men var ikke satsing på etter- og videreutdanning nettopp en av forutsetningene for etableringen av NKN?

- Det er mulig at NHO og LO vil si at det er noe av bakgrunnen for hvorfor organisasjonene har engasjert seg i NKN. NKNs virksomhet er imidlertid bygget på selvstendige og rimelig presise forutsetninger: Vi leverer tjenester og produkter som gjør at kundene våre enkelt kan styre, forvalte og utvikle sin viktigste ressurs - og kan måle de positive resultatene på bunnlinjen, sier Skønberg.

Saken fortsetter under annonsen

- Hvordan vil du karakterisere denne uttalelsen fra LO-lederen?

- Det må være opp til LO å prioritere krav i tariffoppgjøret, et oppgjør er en spesiell situasjon med særegne forutsetninger. NKN samarbeider svært godt med LO, og vi er overhodet ikke i tvil om at LO prioriterer utvikling av kompetanse skreddersydd utfordringene og behovene i arbeidslivet. I tillegg må det være lov å si at LO har et helt annet utgangspunkt i dette oppgjøret. Nå ligger det et avtaleverk på plass som jeg mener gir LOs medlemmer et godt handlingsgrunnlag, sier Skønberg.

Norske bedrifter bruker svimlende 20 milliarder kroner årlig på videre - og etterutdanning av sine ansatte. Rundt fem prosent av omsetningen i privat sektor brukes på etter- og videreutdanning.

Samtidig som LO signaliserer mindre satsing på etter- og videreutdanning, så sliter også NKN med å oppnå målene for inntjening. Tidlig i fjor uttalte Sven Erik Skønberg til Økonomisk Rapport at målet var at selskapet skulle gå i balanse i år 2001, og med overskudd i 2002.

- Vi er ikke i balanse, opplyser Skønberg nå. - Vi bruker for tiden mer penger enn vi tjener. Introduksjonsfasen varer lenger enn vi hadde ventet. Erfaringene så langt er at beslutningstiden i private bedrifter er lenger enn vi forutsatte. Selv om vi har noen av Norges største bedrifter som kunder, overrasker det meg at mange trenger så lang modningstid før beslutning ble tatt. På den positive siden, undervurderte vi behovet i offentlig sektor.

Dersom de prosjektene som er under arbeid går i boks, kan det gå mot balanse i regnskapet i år. Han vil ikke ut med hvor mange penger aksjeselskapet har brent av etter halvannet års drift. Kundene skal, ifølge NKN, være de største aktørene i norsk næringsliv. Hvem, og hvor mange, er en hemmelighet.

- Hvor mye vi investerer både totalt og i forhold til enkeltsatsinger er tall vi holder litt for oss selv. Vi går ikke med overskudd ennå - og det er heller ikke en forventning i markedet i forhold til hva som er normal introduksjonstid.
IKKE STØRST LENGER?
Ved oppstarten sommeren 2000 hevdet Sven Erik Skønberg at NKN er verdens største nettskole. Det er aldri noen som tidligere har koblet så mange brukere og så mange leverandører av utdanninger og kurs sammen, sa Skønberg den gang. Nå er han ikke sikker på om de er størst lenger.

Saken fortsetter under annonsen

- Det er kanskje noen amerikanske skoler som har samlet mange kurs også. Jeg har ikke oversikt over hva som er skjedd med de andre aktørene, innrømmer han. NKN lanserer seg ikke som verdens største nettskole lenger.

- Hovedpoenget er å møte behovene til brukerne, og det gjør vi, sier han. Da nettskolen ble lansert, kunne den tilby rundt 200 ulike kurs.

- Nå har vi avtaler med om lag 60 institusjoner og leverandører.

Katalogen vår vil omfatte 2000 tilbud om opplæring i løpet av året. Det er mulig vi skal stoppe der. Størrelsen vår er en fordel, men også et problem - nå har vi så stort tilbud at det er lett å miste oversikten. Utfordringen er å velge ut, og «pakke» kataloger for brukerne. Den åpenbare fordelen vår er at vi ikke har økonomiske interesser knyttet til å selge bestemte produkter, sier Skønberg.

Den administrerende direktøren innrømmer at han også gjerne skulle sett at en profesjonell, finansiell investor meldte interesse. - Vi har tung brukerkompetanse, og tung industriell kompetanse representert i vårt eierskap - det jeg av og til kan savne er en skikkelig kremmerånd, sier Skønberg.
Fakta om NKN


Saken fortsetter under annonsen
  • Næringslivets Kompetansenett AS (NKN) er etablert og eid av partene i arbeidslivet, bl.a. av LO (8,8 prosent) og LOs forbund, NHO (39 prosent) og NHOs Landsforeninger, YS og YS’ forbund, Lærerforbundet, NAVO og Telenor (21 prosent).
  • NKN leverer Kompetansenettet, en nettbasert læringsarena for arbeidslivet, i tillegg til CD-rom og tradisjonell klasseromsundervisning.