Næringslivets 10 mektigste kvinner

1. Gunn W¾rsted (46), Adm. dir. Sparebank 1 Gruppen AS - Nummer 1
Gunn W¾rsted er ikke spesielt glad i ordet makt fordi det har s? mange negative assosiasjoner. Nei, da snakker hun heller om innflytelse.

- Jeg liker ? ha innflytelse. Jeg vil noe og mener noe, og da m? man ha innflytelse for ? f? det til. Og det er klart det fristet meg ? sitte med det overordnede og helhetlige ansvaret. Det er noe spesielt med dette ? sitte i nummer 1-posisjonen, sier Gunn W¾rsted til ¯konomisk Rapport.

Onsdag 20. februar, gikk Gunn W¾rsted til sin f¿rste arbeidsdag som adm. direkt¿r i SpareBank 1 Gruppen AS, og rykker dermed helt til topps i en av landets store finanskonsern. Samtidig g?r hun til topps i ¯konomisk Rapports oversikt over de mektigste kvinnene i norsk n¾ringsliv.

- Jeg har et avslappet forhold til slike k?ringer. Men jeg synes jo det er positivt at SpareBank 1 p? denne m?ten blir trukket frem. Det er en del av jobben ? v¾re SpareBank 1 Gruppens ansikt utad.

Vi m¿ter W¾rsted p? direkt¿rkontoret i toppetasjen p? hennes f¿rste arbeidsdag.

- Er de ikke flotte, sier hun, og peker p? potente tulipaner i en flott symfoni av v?rlige fargenyanser.

W¾rsted har allerede bestemt seg for ? ominnrede kontoret. Den koselige sofagruppen med lavt salongbord skal ut, og erstattes med et m¿tebord og ditto arbeidseffektive stoler. - Her skal det jobbes, erkl¾rer hun.

¯konomisk Rapports maktjury understreker at Gunn W¾rsted g?r inn i en topposisjon der hun enn? ikke har f?tt pr¿vd kreftene sine, og m? v¾re forberedt p? ? sl?ss med vindm¿ller. SpareBank 1 Gruppen er en allianse av samarbeidende banker kysten rundt, og en organisasjonsform som fordrer en sterk og synlig lederskikkelse.

- Jeg har f?tt noen kommentarer om at jeg m? b¾re staur, ja. Jeg ser at strukturen er krevende, det gj¿r utfordringen spennende. Jeg gleder meg til ? ta fatt, og er overbevist om at jeg f?r pr¿vd ut mine ferdigheter til ? f? folk til ? trekke sammen. Vi har en l¿nnsomhetsutfordring etter et krevende 2001. Jeg likte d?rlig at F?reningsSparbanken varslet oppsigelse av sin samarbeidsavtale f¿r jul. En del sentrale personer som har v¾rt her lenge, har valgt ? slutte. P? den m?ten mistet vi verdifull erfaring. Men p? den positive siden gir det ogs? st¿rre muligheter til ? bygge et nytt og sterkt lederteam. Alt dette er ting vi m? gripe fatt i, sier W¾rsted offensivt.

SpareBank 1-alliansen har til sammen mer enn 2 millioner kunder i Norge, og en samlet forvaltningskapital p? 250 milliarder kroner. SpareBank 1 Gruppen AS som morselskap eier en rekke produktselskaper, b?de bank-, skade- og livsforsikring, men ogs? forvaltningsselskapet Odin Forvaltning og en aksjemajoritet i meglerselskapet First Securities.

Det var hodejegeren Steinar A. Hopland som flyttet Gunn W¾rsted fra DnB-konsernet, etter 13 ?r i DnBs tjeneste. De siste seks ?rene som adm. direkt¿r i DnB-eide Vital Forsikring, og medlem av DnBs konsernledelse under Svein Aaser.

Typisk nok for W¾rsted etterlot hun seg et Vital-bo i fin finansiell form, p? tross av atskillig t¿v¾r i aksjemarkedet.

- En organisasjon rommer enorme krefter, som kan virke b?de konstruktivt og destruktivt. Det er krevende ? endre kultur og holdninger. Derfor er det utrolig morsomt n?r en lykkes med ? f? med seg folk. Jeg f¿ler vi lyktes bra i Vital. Det jeg selv er mest forn¿yd med, er at vi bygget en organisasjon som trakk i samme retning, sier hun.

Som en av veldig f? businesskvinner stilte Gunn W¾rsted p? Norges Banks ?rsmiddag, og fikk i ?r sete ved et av krembordene, sammen med b?de finansminister og NHO-direkt¿r. I 1996 ble hun invitert for f¿rste gang til maktelitens tradisjonsrike middag, etter at hun hadde rykket inn som adm. direkt¿r i Vital Forskring.

- Det er en middag jeg prioriterer h¿yt. Det er f? steder s? mange sentrale personer er samlet. Jeg har utrolig mange nyttige samtaler i l¿pet av kvelden, sier hun.

SpareBank 1-sjefen holder seg ikke med forbilder, verken kvinner eller menn.

- Jeg har jobbet med b?de gode og d?rlige ledere, og l¾rt mye av det. Men jeg har ikke noe forbilde, og jeg kan ikke si at jeg har hentet noe s¾rlig inspirasjon fra managementlitteraturen, hevder sivil¿konomen som gikk ut som nest best p? sitt BI-kull i 1979.

W¾rsted gj¿r det ogs? klinkende klart at hun ikke er tilhenger av noen form for kvotering, verken til styreposisjoner eller lederstillinger. Men hun har sterke oppfatninger n?r sp¿rsm?let om karriere eller familie kommer p? bane.

- Jeg er skremt over et samfunn der du m? velge mellom jobb og familie. I den grad jeg har ¿nsket ? v¾re et forbilde, s? er det ? vise i praksis at det er mulig ? kombinere karriere og ha barn, uten ? g? rundt med konstant d?rlig samvittighet for begge deler, sier hun.

SpareBank 1-Gruppens f¿rstekvinne har gjennom de siste ukene f?tt brynt seg med illsinte BI-professorer som ikke vil flytte fra Sandvika til Nydalen. Selv tok hun sin BI-utdanning p? Frysja, ikke langt unna Nydalen. Senere flyttet BI ut av Oslo, f¿rst til Nadderud og senere til Sandvika.

W¾rsted leder styret p? Handelsh¿yskolen BI, og sier at hun som styreleder har v¾rt opptatt av ? f? saken gjennom p? en ryddig og ordentlig m?te. W¾rsted har ogs? latt seg velge inn i Kreftforeningens styre, som gir anledning til ? hente inspirasjon fra et litt annet st?sted enn businessverden.

Gunn W¾rsted benytter anledningen til ? fyre opp en skikkelig brannfakkel mot sine lederkolleger:

- Ledere fremst?r som mindre visjon¾re og langsiktige i dag enn de gjorde tidligere. Selv om tempoet er blitt h¿yere, m? ledere v¾re i stand til ? legge igjen noen s?korn, som f¿rst skal h¿stes om noen ?r, sier hun, og etterlyser ledere som er litt dristigere, og som t¿r ? kj¿re sitt eget l¿p.

2. Ingvild Myhre (44), Adm. dir. Telenor Mobil AS - Mobil makt
Ingvild Myhre har klatret raskt mot n¾ringslivstoppen. Hun ble lansert som en sterk kandidat til stillingen som konsernsjef i Alcatel etter Bjarne Aamodt da han skulle slutte.

Men Myhre forlot Alcatel, og gikk i stedet til Telenor Mobil.

N? skal Tele-Tormod Hermansen legge p? r¿ret som konsernsjef, og Telenor-styret med Tom Vidar Rygh i spissen, er p? jakt etter etterf¿lgeren. Ingen kvinner er hittil lansert som en mulig arvtaker. Kanskje skulle hodejegerne ta en ekstra telefon til Myhre, som utvilsomt er den heteste interne, kvinnelige kandidaten. Kritikerne vil hevde at hun ikke er ?ung nok? Men hvem vet? N?r Telia kunne satset p? en kvinnetopp, kan da ikke vi v¾re noe d?rligere.

Telenor Mobilsjefen blir av juryen karakterisert som en uredd, nytenkende og moderne leder. Hun har tatt sjansen p? ? skape nye holdninger og en ny lederstil i selskapet. Hun ut¿ver lederskap i takt med tiden, og har et takknemlig marked. Juryen tror ogs? at hun har mulighet til ? innta flere talerstoler, ogs? utenfor Telenor Mobil.

At hun er uredd, finnes det h?ndfaste eksempler p?. Telenor Mobil har blant annet etablert en egen geriljaavdeling av s?kalte lederutfordrere, h?ndplukkede talenter som har f?tt i oppdrag ? utfordre de erfarne Telenor-lederne. I over to ?r har Telenor Mobil lyttet til de energiske og ut?lmodige. Myhre priser rebellene og mener at de gir selskapet bedre grunnlag for beslutninger.

Ingvild Myhre er 44 ?r og er utdannet sivilingeni¿r fra NTH i Trondheim. Hun tok sin diplomoppgave i infrar¿d teknikk p? Forsvarets Forsvarsinstitutt (FFI) p? Kjeller. Men f¿rst m?tte forskningsdirekt¿ren overtales til i det hele tatt ? la henne f? begynne p? oppgaven. Det ironiske er at hun i dag er nestleder i styret for FFI, og dermed overordnet den samme forskningsdirekt¿ren.

Som nybakt sivilingeni¿r fortsatte hun i Forsvaret, jobbet to ?r som avdelingsingeni¿r i H¾rens forsyningskommando.

Fra 1985 hadde hun ulike lederstillinger i Alcatel STK fra 1985. 34 ?r gammel ble hun utnevnt til divisjonsdirekt¿r i Alcatel Kabel, Norge. Ansettelsen m?tte, som vanlig, formelt godkjennes av den franske toppledelsen. Den eldre franske herren fikk presentert kandidatens papirer, nikket, og sa at ja da, han stolte jo selvsagt p? at ledelsen i Norge h?ndterte ansettelsen p? beste m?te. Den norske delegasjonslederen la s? til: ?en det er en kvinne.?Da ble det helt stille. Franskmannen reiste seg, gikk rundt bordet, tenkte seg godt om, satte seg igjen, sukket og sa: ?aja. Det g?r vel bra.?De siste ?rene, f¿r hun overtok etter Stig Herbern i Telenor Mobil, var hun administrerende direkt¿r i Alcatel Telecom Norway.

Da ¯konomisk Rapport k?ret n¾ringslivets 10 mektigste kvinner i 1999, kapret Ingvild Myhre fjerdeplassen. Da sto hun i spissen for rundt 700 ansatte og svarte for en omsetning p? rundt 1,8 milliarder kroner. Som administrerende i Telenor Mobil forvalter hun en omsetning p? 6,7 milliarder kroner, har ansvar for 1300 ansatte og 2,1 millioner mobiltelefonkunder.

Myhre er f¿dt og oppvokst i Narvik, og er i dag styreleder i Forskningsparken i Narvik og i Alcatel Space Norway AS. Hun har ogs? styreverv i Dagens N¾ringsliv, Norges Handels og sj¿fartstidende og Telenor Mobile Communications. Hun har v¾rt medlem av et r?d for makt- og demokratiutredning som ledes av Maiken Ims. Statsminister Kjell Magne Bondevik hentet Myhre inn som nytt medlem av det s?kalte Forum for ¿kt verdiskaping (som ikke m? forveksles med Bondeviks Verdikommisjon), der et helt kobbel av innflytelsesrike ledere utveksler tanker og id?er.

3. Anne Carine Tanum (47), Eier av Tanum AS - Bokdronning i flere kanaler
Det var egentlig ikke meningen at Anne Carine Tanum skulle overta den tradisjonsrike familiebedriften Tanum, med utstillingsvindu p? Karl Johan i Oslo. Den rollen var tiltenkt hennes yngre bror.

Derfor studerte hun jus, og peilet seg inn p? en yrkeskarriere utenfor familiebedriften. Anne Carine Tanum gjorde seg fortjent til cand. jur-graden i 1982, og startet sin yrkeskarriere i Milj¿verndepartementet. Underveis jobbet hun blant annet i to ?r med den s?kalte Brundtland-rapporten med base i London. Etter London-oppholdet ble hun forfremmet til byr?sjef i Milj¿verndepartementet.

I 1989, da det var p? tide ? overf¿re Tanum til neste generasjon, sa bror Johan nei til ? g? inn i familiebedriften.

- Da gikk jeg til far, og sa at jeg ¿nsket ? overta. Jeg hadde i grunnen hatt lyst lenge, sier Anne Carine Tanum til ¯konomisk Rapport. Hun tok et ?rs l¾retid sammen med pappa Ingar Tanum f¿r hun overtok familiebedriften. Samtidig overtok hun 100 prosent av aksjene i selskapet.

- Jeg er glad for at jeg ogs? eier firmaet. Det gir meg st¿rre armslag og engasjement. Det er rett og slett morsomt ? sette agendaen selv, sier hun.

Anne Carine Tanum er fjerde generasjons bokhandler, og har utviklet Tanum-Gruppen til en sv¾rt lukrativ aff¾re. I ?r 2000 touchet Tanum-Gruppen 210 mill. kroner i omsetning, og leverte et resultat f¿r skatt p? solide 16,6 mill. kroner.

Bokdronningen har demonstrert b?de vilje og evne til ? fornye seg, men er n?del¿s dersom nye initiativ ikke genererer overskudd. Hun g?r sine egne veier, og har valgt ? st? utenfor de kjedesamarbeid som etter hvert preger detaljhandelen i Norge. Og Tanum-Gruppen, den er ikke til salgs, p?st?r hun hardnakket.

For et dr¿yt ?r siden ble hun oppnevnt som styreleder for Norsk rikskringkasting (NRK), og lyktes i motsetning til forgjengeren BI-rektor Torger Reve, med ? ansette Einar F¿rdes etterf¿lger. Anne Carine Tanum har ogs? tunge styreverv i DnB Holding, Den norske Bank og Vital forsikring. I tillegg m¿ter hun som styremedlem i reklamebyr?et Try AS.

¯konomisk Rapports maktjury har merket seg at Anne Carine Tanum har lyktes i en krevende bransje, og har egne penger som ballast. Tanum har ogs? vist at hun s¿ker seg til makt, og blir valgt inn i sentrale styreposisjoner. Hun viser ogs? vilje til ? bruke makt. Det er derfor kanskje ikke s? overraskende at Anne Carine Tanum vokste opp med Pippi Langstr¿mpe som sitt forbilde.

Selv kommenterer hun maktk?ringen slik: - Det er positivt at dere synliggj¿r et mangfold av kvinner.

4. Else Bugge Fougner (57), Partner i Advokatfirmaet Hjort DA - Nettverksbyggeren
Det skulle vise seg ? v¾re vanskelig ? styre utenom h¿yesterettsadvokat Else Bugge Fougner.

- Det var overraskende. I s? fall er det en konsekvens at jeg har f?tt del i styre, b?de i offentlige og private virksomhet. Dette har gitt meg kontakt med mange mennesker. Og jeg har vel taklet oppgavene rimelig bra, siden jeg er blitt brukt igjen, sier Else Bugge Fougner.

Bugge Fougner er en slugger. En av de siste du ¿nsker deg som motstander. Hun har posisjonert seg p? en rekke beslutningsarenaer, og besitter viljen til ? bruke makt.

Hun ville ikke inntatt 4. plassen p? ¯konomisk Rapports maktbarometer om hun hadde v¾rt en ganske alminnelig forretningsjuridisk r?dgiver. Nei, det er hennes tilstedev¾relse i styrerom og p? andre maktarenaer som bringer henne hit. Bugge Fougner ble ogs? veiet opp mot andre ut¿vere av frie yrker, de skjulte makthavere. Marit Vaagen for eksempel, er McKinseys aller f¿rste kvinnelige partner i Norge. Men Vaagen falt igjennom. McKinsey er tredje h?nds innflytelse, bemerker juryen. De gir gode r?d, og har tilgang til toppledelsen. Men det er ikke McKinsey som tar beslutningene, eller setter r?dene ut i livet.

Bugge Fougner er partner i advokatfirmaet Hjort DA, og er en av landets mest profilerte forretningsadvokater. F? kvinner kan matche Bugge Fougners nettverk.

N?r Bugge Fougner trekker i de riktige tr?dene, fremholder juryen, blir ingen beslutninger tatt f¿r hun har f?tt presentert sitt syn for saken. Og hun blir lyttet til. Hun har brukt sitt yrke aktivt til ? posisjonere seg i norsk n¾ringsliv, sier juryen.

I NRK-styret sitter hun sammen med Anne Carine Tanum. Fougner har ogs? sittet i styret til Statoil og Norsk Hydro, og er styreleder i Norsk Lotteridrift ASA, Kommunalbanken, Ulriksen Invest AS, Torvterrassen ANS og Management Equality. Tidligere har hun v¾rt styremedlem i Olsten Personal Norden AS, Samboerutvalget, Advokatforeningens utvalg for ? fremme kvinneandelen i yrket og nestleder i styret til Kredittilsynet.

Else Bugge Fougner ble Norges femte kvinnelige h¿yesterettsadvokat. Men allerede i 1972 begynte hun som advokatfullmektig hos advokat Johan Hjort hvor hun fikk ansvaret for den s?kalte ?-pillesaken? der en kvinne angivelig d¿de av p-pillens bivirkninger. I l¿pet av ti m?neder i 1975 fikk hun f¿rt de n¿dvendige tre sakene for H¿yesterett, og s? fikk hun tittelen h¿yesterettsadvokat.

Hun er f¿dt i Moss og oppvokst p? Nordberg i Oslo. Etter at hun avsluttet jusstudiene, har hun ogs? undervist i jusrelaterte emner ved Universitetet i Oslo i flere ?r. Hun og ektemannen Amund Fougner har tre barn i alderen 20 til 29 ?r. Hennes mann er ogs? h¿yesterettsadvokat i det samme firmaet, Hjort DA.

5. Alexandra Bech (36), Konserndirekt¿r i Norsk Hydro - Menneskekapitalisten
En dag fikk Alexandra Bech overrakt klistremerker med den treffende teksten ?verybody is entitled to my opinion? Hun sier hva hun mener. H¿yt tydelig og rett p? sak.

- Det er klart at den gjengen jeg n? er en del av har stor innflytelse p? penger og samfunnsutvikling. Men jeg har ikke noen opplevelse av sterk personlig makt. Jeg har imidlertid en sterk opplevelse av ? bli lyttet til, og jeg f?r sette i gang mange baller, sier hun.

?jengen?som Alexandra Bech sparker ball med, benevnes ogs? som konsernledelsen i Norsk Hydro, et av Norges aller st¿rste og viktigste selskaper. Et selskap som spiller i den internasjonale elitedivisjonen p? sine forretningsomr?der.

For bare noen uker siden, 15. januar, rykket Alexandra Bech inn som konserndirekt¿r med ansvar for industrikjempens menneskelige ressurser og mer til. Det var den forrige generaldirekt¿ren, Egil Myklebust, som satset p? Alexandra Bech som personaldirekt¿r, en posisjon hun rykket inn i 1. juli 2000. Og Myklebusts etterf¿lger, Eivind Reiten, l¿ftet henne like s? godt opp i Hydros konsernledelse.

- Det var vel ikke n¿dvendigvis meg, men jobben min som er l¿ftet opp i konsernledelsen, sier Bech, s?nn fors¿ksvis beskjedent f¿r hun fortsetter:

- Men det var ikke meg imot. Det er vanskelig ? v¾re en god HR-sjef (Human Resources) utenfor konsernledelsen. Det var vanskelig ? komme til skudd. N? har jeg mye st¿rre sjanse til ? lykkes, sier hun.

¯konomisk Rapports maktjury fremhever Alexandra Bech som en utmerket eksponent for det nye lederskapets ?nd, der dyrking av de menneskelige ressurser ikke lenger er festtaler, men en m?lbar verdidriver for et selskap.

- Halvparten av v?re ansatte sier at de har mer ? gi. Det skal vi f? frem ved ? la people-dimensjonen gjennomsyre alle beslutninger. Vi har makt til ? stokke om p? kortene, og flytte p? folk som ikke er p? riktig plass. Som en gartner m? vi s?, trimme og h¿ste, sier Alexandra Bech, som ikke n¿ler med ? trekke frem Pippi Langstr¿mpe og Gro Harlem Brundtland som personlige forbilder.

- Pippi har et godt selvbilde. Hun er annerledes og fordomsfri, og f?r det til. Gro er et eksempel p? en som f?r gjort masse, og som samtidig er veldig helst¿pt. Hun er ogs? veldig praktisk, og har begge beina godt plantet i virkeligheten.

Alexandra Bech har studert jus ikke mindre enn tre ganger, norsk rett i Oslo, engelsk jus ved universitetet i Oxford og amerikansk rett i Boston. Hun startet sin Hydro-karriere i USA. Med kontorer p? Manhattan jobbet Alexandra Bech som internjurist for Hydros amerikanske virksomheter.

S? ble hun grepet av hjemlengsel, og savnet mammaen sin (herskapelige Toppen), og fikk jobb som direksjonssekret¾r i maktens sentrum, p? Hydros hovedkvarter i starten p? Byd¿y All? i Oslo. Bech assisterte blant annet en annen fremtredende jurist, dav¾rende generaldirekt¿r Egil Myklebust (som i dag er styreformann i selskapet).

S? bar det ut i linjen, og rette ut i t¿ffe omstillingstak i Hydros bildeldivisjon. Da stillingen som personaldirekt¿r ble ledig, meldte Alexandra Bech seg til tjeneste, og fikk jobben. Bare halvannet ?r senere rykket hun alts? opp i konsernledelsen som f¿rste kvinne i Hydros snart 100-?rige historie.

- Jeg skulle ¿nske det var flere kvinner som var bedriftsledere, med totalansvar for linjeaktiviteter. Samtidig er det tankevekkende at vi har kvinner i viktige stillinger i Hydro som ikke synes, sier Alexandra Bech.

Hydros aller yngste konserndirekt¿r ¿nsker ? bruke sin makt til ? f? mer mangfold inn i Hydros organisasjon; folk som ikke er f¿dt med ski p? beina, folk som ikke har ingeni¿rhjerner, og hun kan jo ikke si noe annet enn at hun vil dyrke frem flere kvinnelige ledertalenter.

- Om jeg ut¿ver makt, ja si det, kanskje er det s?nn at jeg f?r tingene til ? flyte litt bedre, sier hun, og har utvilsomt bidratt til at stilen i Norsk Hydros konsernledelse er blitt en tanke mindre formell. I fjor v?r ble Alexandra Bech ogs? valgt inn som aksjon¾rvalgt styremedlem i b¿rsnoterte Schibsted. Samtidig rykket hun inn i Aftenposten styre. - Det er kjempeg¿y, men ogs? krevende.

6. ?se Aulie Michelet (49), Adm. dir. i Amersham Health AS - Country manager
Det var vel n¾rmest uunng?elig. I fjor forsvant Nycomednavnet fullstendig. Nycomed Imaging er historie. N? er det Amersham Health som gjelder.

Men ?se Aulie Michelet, som er adm. direkt¿r for Amersham Health i Norge, har fortsatt sin kontoradresse i Nycoveien, i vitale Nydalen i Oslo.

N?r Michelet ikke n?r helt til topps i v?r maktranking, skyldes det blant annet at hun sitter som norsk landsjef i et internasjonalt konsern. En krevende rolle, som ogs? eks-Midelfart-sjef Barbara Thoralfsson f?r brynt seg p? som Netcom-sjef. I ¯konomisk Rapports maktjury ble Michelet satt opp mot b?de Thoralfsson og andre s?kalte country-managere, og gikk seirende ut av duellen.

I Norge leder ?se Aulie Michelet rundt 1000 ansatte i Amersham Health AS, og har innenfor Amersham-systemet kjempet seg til solide midler for ? investere b?de i ny produksjonskapasitet, s¾rlig p? Lindesnes, og i forskning og utvikling. I 2000 omsatte Amersham Health for vel 4,4 milliarder kroner i Norge.

?se Aulie Michelet har lyktes med ? skaffe seg handlerom innenfor et stort internasjonalt system. En slik posisjon er ikke evig, hun m? stadig levere resultater, og overbevise konsernledelsen om at det gir en meravkastning ? satse pengene p? norsk hjernekraft.

I 1978 avsluttet hun sine farmasistudier ved Universitetet i Oslo, og startet i 1979 i en fagstilling i Nycomed AS. Hun har g?tt gradene, og avanserte til produksjonsdirekt¿r og senere konserndirekt¿r i Nycomed Imaging. Michelet er blitt med videre p? ferden etter at Amersham overtok Nycomed i 1999.

Michelet har dessuten erobret en opposisjon i det globale Amersham Health-systemet som konserndirekt¿r og ¿verste ansvarlige for produksjon innenfor sitt produktomr?de. Hun sitter ogs? som styreformann for Amersham Health selskaper i Irland og Kina.

?se Aulie Michelet er ogs? blitt lagt merke til utenfor Amersham-systemet, og br¿t i fjor gubbeveldet i Orkla da hun ble valgt inn som nytt aksjon¾rvalgt styremedlem. I tillegg har hun blitt kallet til styrearbeid i Eksportfinans ASA og b¿rsnoterte Photocure ASA. Hun tilh¿rer den lille h?ndfull kvinner som bekler mer enn ett styreverv i b¿rsnotere norske aksjeselskaper.

7. Gunvor Ulstein (32), Adm. dir. Ulstein Mekaniske Verksted Holding ASA - Skipsklokkens klang
Jens Ulltveit-Moe ga opp skipsbygging i Kristiansund. I samme fylke har Gunvor Ulstein brukt 250 millioner kroner i t¿rrdokk og dokkhall for ? m¿te framtiden. Den unge daglige lederen av Ulstein Mekaniske Verksted Hold ASA, Gunvor Ulstein, har en ukuelig tro p? at det g?r an ? konkurrere med koreanske og kinesiske skipsbyggere og deres lave l¿nninger.

Hun er 32 ?r gammel og har v¾rt direkt¿r ved Ulstein Verft siden 1999. Hun er datter av en av Sunnm¿res store industribyggere, Idar Ulstein, og tredje generasjon Ulstein i sjefstolen hos hj¿rnesteinsbedriften. Broren Tore Ulstein er viseadministrerende direkt¿r i samme selskap.

At hun har havnet blant p? lista over de 10 mektigste kvinnene i norsk n¾ringsliv, har hun absolutt ikke noe forhold til.

- Vi jobber langsiktig og har tro p? det vi gj¿r. F¿rer det til noe, som for eksempel denne k?ringen, er det fint, sier Gunvor Ulstein.

- Det er sikkert mange der ute som hadde fortjent ? v¾re p? denne lista. Det eneste jeg vil si at vi vil fortsette ? gj¿re en s? god jobb som mulig, sier hun.

I sin begrunnelse har juryen lagt vekt p? at Ulstein-direkt¿ren representerer en ny type n¾ringslivskvinner. Det st?r respekt av det hun har f?tt til i verftsindustrien, mener juryen. Hun har sine meningers mot, og er ikke redd for ? si i fra. Hun har allerede talt n¾ringslivets mektige menn midt i mot, sier ryktene. At hun forvalter egne penger, er ingen ulempe.

Gunvor Ulstein g?r motsatt vei av andre skipsbyggere i Norge. Hun vil bygge mest mulig av skipene her i landet, minst mulig i lavkostland. Effektivitet og kompetanse er stikkordene. I ?r bygger verftet nye b?ter for 1,7 milliarder kroner. Fem skip skal gj¿res ferdig.

Den unge administrerende direkt¿ren har klart ? komme igjennom t¿ffe tider med varsel om oppsigelser, permitteringer av ansatte og tomme ordreb¿ker. Men hun har klart ? fylle ordreb¿kene igjen. I fjor investerte Ulstein Verft 250 millioner kroner for ? kutte prisene med 20 prosent etter at verftssubsidiene ble fjernet. Ulstein har 600 ansatte og omsatte i 2000 for omlag 850 millioner kroner.

Ulstein Verft ble skilt ut av Ulstein-konsernet da konsernet ble solgt til britiske Vickers (n? Rolls Royce Marine) i 1998. Vickers ville ikke ha skipsbyggingsvirksomheten med p? kj¿pet, og Idar Ulsteins familiegren ble majoritetsaksjon¾rer i det nye Ulstein Verft. Etter utskillelsen har aksjon¾rene, med Gunvor Ulstein og hennes s¿sken og foreldre i spissen, investert rundt 250 millioner kroner i en ny dokkhall for ? effektivisere produksjonen.

Gunvor Ulstein har ogs? sittet i tidligere n¾ringsminister Grete Knudsens r?dgivende utvalg sammen med blant annet 14 fremtredende kvinner innen n¾ringsliv, forskning og organisasjonsliv.

Hun har ogs? en egne penger: Tall fra 2000 viser at ligningsformuen er p? 37 millioner kroner.

Gunvor Ulstein eier ogs? selskapet Ulsmo AS og Mogul Invest AS. Og hun har ogs? et utall av andre styreverv. Hun er styremedlem i selskapene Explorer AS, Olympic Explorer KS, Seven Sisters l AS, Ulsmo Invest AS, Ulstein Elektro AS. Hun er daglig leder i selskapene Explorer lll AS, Mogul Invest AS, Seven Sisters l, ll og lll AS. Hun er styreleder i selskapene Ulstein Elektro Eiendom AS, Ulstein Shipping lV AS, Ulstein Verft Eiendom AS og Vanylven Eiendom AS.

P? Norges Banks ?rsmiddag kunne hun benke seg til bord 3, et av de tre krembordene, og hadde selskap av blant andre statsminister Kjell Magne Bondevik, Hydro-general Eivind Reiten, Orkla-sjef Finn Jebsen, Staoil-sjef Olav Fjell, DnB-topp Svein Aaser og rederarvingen Anette S. Olsen.

¯konomisk Rapports maktjury mener Gunvor Ulstein har et potensial, som gjorde at hun i ?r danket ut b?de Anna Synn¿ve Bye og Anette Olsen. - Olsen har kun innflytelse i Fred. Olsen-sf¾ren, der Fred. fortsatt trekker i tr?dene. Hun har ikke s¿kt makt utenfor Olsen-sf¾ren, og det har med hennes personlighet ? gj¿re, sier juryen i sin begrunnelse

8. Elisabeth Grieg (42), Adm. dir. Grieg International AS - Som hun reder
Rederarvingen Elisabeth Grieg nekter simpelthen ? akseptere at makt kun er for menn, og at kvinner skal sitte p? sidelinjen og se p? at mennene har eneretten p? ? ut¿ve makt.

Hun er f¿dt med Bergensk selvtillit i fullt monn, og gjennom arv blitt skjenket en posisjon som en av Norges rikeste kvinner. Og hun ville ikke n¿ye seg med ? sitte som passiv aksjon¾r i familieselskapet. Hun vil ta aktivt grep, og la pengene virke.

Elisabeth Grieg er en av fire s¿sken, som etter generasjonsskiftet i Grieg-gruppen har f?tt overta den daglige driften av hver sin forretningsbit.

Selv er hun ¿verste sjef i Grieg International AS, som er Grieg-gruppens rederioperasjon. Ogs? rederi da, denne mannsbastion par excellence.

Da ¯konomisk Rapport i fjor portretterte Elisabeth Grieg, ble hun tildelt merkelappen ?apitalistfeminist? for sitt n¾rmest ultimate krav om ? f? v¾re med p? ? ut¿ve makt. Hun ville ikke finne seg i at Grieg-familiens arvef¿lge n¾rmest automatisk skulle forbeholdes slektens menn. Grieg er dessuten opptatt av ? f? flere kvinner inn i ledende posisjoner i norsk n¾ringsliv, og viser gjennom eksempel at det g?r an ? f? innpass der beslutninger om penger tas.

Grieg-datteren utdannet seg til ¿konom ved Handelsakademiet (senere slukt av Handelsh¿yskolen BI), og fylte p? med amerikanske universitetsfag p? MBA-niv?, og plukket med seg l¾rdom i b?de menneskeh?ndtering, management og kollektive forhandlinger. Mens hun studerte skaffet hun seg yrkeserfaring i Star Shipping i San Francisco. Tilbake i Norge tok hun seg jobb i Bergen Bank. Samtidig begynte hun ? snakke mer og mer shipping med sin far, og meldte overgang fra bank til shipping i 1987.

Da tidligere n¾ringsminister Grete Knudsen skulle sette sammen sin ressursgruppe, vervet hun Elisabeth Grieg. Ogs? den forrige finansminister Karl-Eirik Schj¿tt-Pedersen s¿kte r?d hos unge Grieg.

Men det var f¿rst i fjor Elisabeth Grieg for alvor kvalifiserte seg til en plass blant Norges mest mektigste kvinner. Da ble hun valgt inn som styremedlem i Norsk Hydro, et av landets viktigste styrerom. P? Norges Banks ?rsmiddag i februar ble hun plassert p? bord 20, og kunne middagskonversere med blant andre b¿rsdirekt¿r Sven Arild Andersen, Elkem-sjef Ole Enger, fylkesmann Sigbj¿rn Johnsen og tidligere sentralbanksjef Hermod Sk?nland. Ikke helt krem, men avgjort ikke i periferien av denne ?rlige maktoppvisning i regi av sentralbanken.

9. Ellen Arnstad (36), Sjefredakt¿r i Henne og forlagsdirekt¿r i Allers Familiejournal - Se p? HENN
?a ses vi i et pr¿verom ikke langt unna...? skriver sjefredakt¿r Ellen Arnstad i Henne til sine moderne og kj¿pesterke kvinnelige lesere. Og hun treffer rundt regnet 275.000 lesere i hver utgave, og hilser dem smilende og nystylet i helfigur p? glossy papir.

- Men vi er ikke et lukket kvinnerom. 25 prosent av leserne v?re er menn, fastsl?r hun.

Faktum er at Ellen Arnstad danket ut sjefredakt¿r Hilde Haugsgjerd i Dagsavisen i ¯konomisk Rapports store maktranking. Selv jurymedlem Grete Faremo, som har flasket opp sin datter p? Dagsavisen (og dens forl¿pere), siden fem?rsalderen, m? erkjenne at Arnstad har mer makt over ten?ringsdatteren enn det Haugsgjerd noensinne vil f?. Selv om datteren kanskje ikke er klar over det selv.

Ellen Arnstad er foreviget av satirikeren Otto Jespersen i den herlige T?rnfrid-skikkelsen.

- Vi kjenner oss alle litt igjen i T?rnfrid. Hun setter en agenda. Det kan g? litt fort i svingene av og til. Som leder f¿ler jeg et ansvar for ? legge til rette slik at det er mulig ? kombinere barn og familie. Vi har ansatt egen barnepleier, og vi har sommerbarnehage her.

For ?tte ?r siden fikk hun 30 mill. kroner og beskjed om ? utvikle et nytt blad.

Resultatet ble Henne, som ble l¿nnsomt i sitt tredje drifts?r, og en av fjor?rets opplagsvinnere. Men Arnstad er ikke bare sjefredakt¿r for bladet Henne, hun er ogs? forlagsdirekt¿r i Allers Familiejournal, som i tillegg til Henne utgir Kvinner og Kl¾r (KK), Allers og en rekke spesialblader. Forlaget spyr ut 11-12 mill. blader i l¿pet av et ?r, og omsetter for rundt 400 mill. kroner. Forlag og media er en bransje med makten over det trykte ord, som holder forbausende godt stand i v?r elektroniske tidsalder.

N? er Ellen Arnstad underveis med en ny gutt i magen, med forventet f¿dselstermin i juni. Forrige gang hun satte barn til verden, skjedde det bare noe timer etter at hun hadde lansert f¿rsteutgaven av Henne, og en uke permisjon fikk holde. N? har Ellen Arnstad tenkt til ? v¾re litt mindre T?rnfrid, og er innstilt p? ? bruke tidskontoordning over et ?r.

Men tro n? ikke at hun slipper t¿mmene.

- Det er vanskelig ? delegere sjefredakt¿rmakten, hevder hun, og insisterer p? ? v¾re b?de sjefredakt¿r (i Henne) og forlagsdirekt¿r hele veien.

- Ingen skal f? lage noen fasit for meg, sier hun.

Drivkraften er klar. Det handler om ? ytre seg. Riktignok er Henne glanset s? det holder, men det er et blad som tar m?l av seg til ? v¾re samfunnsaktuell. Henne lar leserne f? smake p? sine holdninger og fordommer, og skal ha en samfunnspolitisk slagside.

- Vi ¿nsker ? g? litt dypere, sette samfunnssp¿rsm?l inn i en sammenheng. Men det er klart, vi skal jo ogs? underholde. Du skal kunne kose deg litt.

Og Henne forteller sine lesere hva som er i tiden, og gir velmente r?d om hvordan du skal kle deg og for ¿vrig leve livet. Ellen Arnstad g?r heller ikke av veien for ? invitere sine leser til ? v¾re med p? inspirasjonsseminarer med kjente foredragsholdere. I april skal hun innta kulturkirken, og fortelle om hvordan du kan ha det g¿y p? jobben.

Ellen Arnstad synes det er p? tide at kvinner overvinner redselen for makt. - Ikke v¾r redd for maktbegrepet. Da kommer du ingen vei. Det er viktig ? ta ordet makt i sin munn, og s? definere det for deg selv. Makt er muligheter. Makt er ? f? til noe, alene og sammen med andre. Det er spennende ? ut¿ve makt, sier Ellen Arnstad, som trives i rampelyset.

10, Ragnhild Wiborg (41), Investeringsdirekt¿r i Odin Forvaltning - Odins pengevokter
Investeringsdirekt¿r Ragnhild Wiborg, har ord p? seg for ? v¾re et skikkelig rivjern som kan alt, fikser alt og er best i absolutt alt.

Hun forvalter sparepengene til omtrent 230.000 nordmenn. Det tilsvarer omkring 20 milliarder kroner i ?ret. Hun slo svenskene p? hjemmebane i 2001, da hadde Odin det beste Sverige-fondet. Og i 1999 ble hun k?ret til Europas beste enkeltlands-forvalter i konkurranse med 70 - 80 nominerte.

Bare omkring en h?ndfull av Norges omkring 30 fondsforvaltningsselskaper har kvinnelig administrerende direkt¿r eller investeringsleder. Interessant nok er det disse som har g?tt best i en periode.

N?r juryen plasserer henne p? tiendeplass, er det fordi hun har vist at hun vil bruke sin forvaltningsoppgave til ? p?virke det offentlige liv. Hun f¿lger ogs? opp investeringene, og er aktiv og p?g?ende til ? f¿lge dem opp. N?r forvalteren er ?ands on? er det klart at noen milliarder her og der gir innflytelse.

Hun er kjent for ? si klart ifra, om akkurat det hun mener. Det er ikke alltid like popul¾rt i finansmilj¿et. Men en mannlig t¿ffing har sagt, og det er ment som et kompliment:

?et er en ting vi gutta setter pris p? hos Ragnhild, at hun er et skikkelig mannfolk?

Det sies om Odins fremste fondsforvalter at hun snakker en s¾regen blanding av norsk, svensk, engelsk og finansk. Og opprinnelig er hun f¿dt og oppvokst i velsituert akademikerhjem i Stockholm. Og kom til Norge via Frankrike, Brasil og London f¿r hun slo seg ned i et hus i skogen i Vestmarka i B¾rum. Det var for ?n mann og tre barn siden.

Ragnhild Wiborg kommer fra en legefamilie, og ville f¿rst bli lege selv. Men da hun s? problemene som t?rnet seg opp i helsesektoren, valgte hun Handelsh?gskolan. Sin MBA tok hun i Sao Paolo i Brasil. Dermed er portugisisk hennes fjerde flytende verdensspr?k i tillegg til engelsk, fransk og svorsk. Med MBAen i lomma la hun S¿r-Amerika bak seg og startet sin finanskarriere i London. F¿rst som kreditt- og finansanalytiker med produktansvar for finacial engineering i Scandinavian Bank Group. For s? - tre ?r senere - ? bli yngste visepresident i First Bank of Chicago noensinne, med ansvar for corporate finance. Hun jobbet sammen med folk av begge kj¿nn, fra syv orskjellige nasjonaliteter og fem religioner..