Nå kommer pensjonsrevolusjonen
De aller fleste større virksomheter har hittil sittet på gjerdet etter at det 1. januar i 2001 ble gitt anledning til å si takk og farvel til de gamle ytelsesbaserte pensjonene og gå over på innskuddsbaserte ordninger. På grunn av manglende regelverk og uklare tolkninger har mange bedrifter vært avventende selv om de synes den nye pensjonsordningen har vært fristende.
Informasjonsdirektør Ole Kr. Lunde i Orkla bekrefter overfor Økonomisk Rapport at bedriften nærmer seg sluttfasen i vurderingen av pensjonsordningene. Orkla har vokst gjennom oppkjøp og fusjoner og sitter med en rekke forskjellige pensjonsordninger for de ansatte avhengig av hvilke ordninger de hadde da de kom inn i Orkla-systemet. Ved å avslutte de gamle ordningene en gang for alle, og å gå over til innskuddsbaserte ordninger for alle Orkla-ansatte, kan man forenkle administrasjonen av pensjonsordningene vesentlig.
- Vi kommer til å ta en avgjørelse i løpet av de nærmeste månedene, sier Lunde. Men etter det Økonomisk Rapport erfarer, har man i Orkla allerede tatt en prinsippavgjørelse om å gå over til innskuddsbasert pensjonsordning.
FLERE KOMMER ETTER
Når en så stor bedrift som Orkla går over, vil det trolig løsne et skred av bedrifter som følger etter. Markedsdirektør Arne Håskjold i Orkla Finans (Forsikringsmegling) bekrefter overfor Økonomisk Rapport at det er en rekke større bedrifter som har startet lignende prosesser som det Orkla nå nærmer seg slutten på. Blant andre Aker Kværner. Og PA Consulting Group har allerede tatt skrittet fra gammel til ny pensjonsordning.
- Vi gjorde det for 3-4 år siden. Før reglene som ga skattefordeler kom på plass 1. januar 2001, forteller adm. direktør Håkon Onshuus i PA Consulting Group.
Den viktigste grunnen til at PA Consulting avviklet den gamle ytelsesbaserte pensjonsordningen og gikk over til innskuddsbasert pensjon, er at de framtidige kostnadene er langt mer forutsigbare. Bedriften hadde flere varianter av ytelsesbaserte pensjonsordninger.
- Ulempen ved overgang til innskuddsbasert ordning er at individet må bære en større risiko. Den enkelte blir selv ansvarlig, innenfor visse rammer, for forvaltningen av de innskutte midlene. Det krever også at den enkelte får en viss rådgivning underveis.
- Var det vanskelig å selge den nye ordningen inn blant de ansatte?
- Vi brukte mye energi ledelsesmessig på å selge inn ordningen. men vi møtte stort sett bare positive holdninger blant de ansatte. Selve pensjonsordningen ble kombinert med kollektive forsikringer som dekket opp risikoelementene fra den gamle ytelsesbaserte pensjonsordningen, forteller Onshuus.
BILLIGERE
Markedsdirektør Arne Håskjold i Orkla Finans (Forsikringsmegling) mener det er store penger å spare på å terminere de gamle ytelsesbaserte pensjonsordningene og gå over på innskuddsbaserte ordninger.
- De ytelsesbaserte ordningene er uhyre kompliserte, og jeg vil anslå administrasjonskostnadene på disse ordningene til et sted mellom 25 og 30 prosent av de årlige pensjonskostnadene for bedriften. Til sammenligning vil den nye ordningen koste mellom 5 og 10 prosent å administrere. For de fleste bedriftene er ikke motivet å spare penger, men å få mer pensjon ut av hver krone, mener Håskjold.
I tillegg til at innskuddsordningen er billigere, framhever Håskjold at den er langt enklere å forstå for medlemmene i pensjonsordningen. Den gir bedriften langt mer forutsigbare pensjonskostnader. Det er langt lettere å få til nødvendig mobilitet blant arbeidstakerne. Den ytelsesbaserte ordningen har ofte vært et hinder for å ansette eldre arbeidstakere fordi den blir dyrere og dyrere jo eldre arbeidstakeren er. Den innskuddsbaserte ordningen vil ha de samme kostnadene for alle, og vil derfor gjøre det lettere å ansette eldre arbeidstakere.
FLERE MÅTER
Det er flere måter å konvertere fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
1) Man kan la de ansatte velge om de vil være med i den gamle eller den nye ordningen. Ulempen er at man fortsatt sitter med forskjellige ordninger og må la de ansatte få mulighet til å velge på et senere tidspunkt dersom en av ordningene endres.
2) Man kan terminere alle gamle ordninger og putte alle ansatte inn i ny ordning.
3) Man kan skjerme eldre arbeidstakere ved å la dem bli i den gamle ordningen eller gi dem en form for kompensasjon for tapet ved å bli overført til ny ordning.
- Jeg foretrekker det siste alternativet, sier Håskjold. Han mener det absolutt beste er å få alle ansatte over i ny ordning og kompensere for det tapet eldre arbeidstakere blir påført som følge av overgangen.
Bedrifter som etablerer nye pensjonsordninger, går utelukkende for innskuddspensjon. Håskjold kjenner ikke til en eneste nyetablering det siste året hvor bedriften har valgt den gamle ordningen. Når de store virksomheten nå konverterer til innskudd fra ytelse, regner han med at det blir en jevn strøm av bedrifter som vil over på den nye ordningen.
- Mange har vært avventende. Jeg tror at det vil få en bjellesaueffekt når store norske virksomheter nå går over til innskuddspensjon. Mange av de virksomheten som har sittet på gjerdet, vil sannsynligvis komme etter, mener Arne Håskjold i Orkla Finans (Forsikringsmegling).
