Musikk blir business

Når musikere begynner å drive med kommersielle aktiviteter for å bevare og utvide det kunstneriske handlingsrommet sitt, blir de entreprenører. Dét var utgangspunktet til BI-forsker Elisabet Sørfjorddal Hauge da hun skulle skrive doktorgrad om hvordan musikere blir entreprenører.

Hauge har studert metal-musikere, og ifølge forskning.no er det sjelden penger som er den sentrale motivasjonen når musikerne blir entreprenører. Som regel er dette et livsprosjekt og de drives av et kreativt begjær etter å realisere seg selv. Underveis blir så musikerne stadig kastet ut i nye situasjoner med aktiviteter som nettverksbygging, talentutvikling, øving, spilleopptredener, PR, og studioaktivitet.

Ifølge Hauge bryr ikke metal-musikere seg så mye om økonomiske modeller. Får de en god idé, så gjør de det. De utvikler og beskytter ideen, og finner så frem til folk som har noe å tilføre dem på veien mot å sette ideen ut i praksis.

Forskeren mener at Innovasjon Norge ikke er spesielt godt utrustet for å håndtere denne typen entreprenørskap, og sier i artikkelen hos forskning.no at studien hun har gjort vil være relevant for utforming av tiltak og politikk for å støtte entreprenørskap i opplevelsesindustrien og kulturnæringene.

Hauge poengterer at det å bli entreprenør også er et resultat av en sosial prosess. Musikken som skapes og presenteres må være troverdig.

– Uten et publikums hengivenhet og tro på musikeren og skaperen av musikken, vil en entreprenørskapsprosess sannsynligvis ikke bli startet eller opprettholdt, sier forskeren

Det å lykkes både som musiker og entreprenør krever kredibilitet, eller kred som musikerne gjerne kaller det. Jo, mer kredibilitet en musiker har, jo flere muligheter for entreprenørskap oppstår, blir tilgjengelige og mulige å realisere videre, fastslår forskeren.