Mobilselskapene har forregnet seg

Husker du visjonene om hvor gøyalt det skulle bli med mobilt Internett, og hvor kult det skulle bli å sende hilsener med fargebilder og lyd fra ferien i stedet for trøtte tekstmeldinger. Det er bare ett drøyt år siden operatørene sloss om å få konsesjoner for fremtidens mobile nett. I kampens hete ble de vel optimistiske. Nå spørs det om løftene kan holdes. Det kommer i hvert fall til å ta mye lengre tid enn forutsatt. Forutsetningene som ble lagt til grunn for ett år siden, har vist seg å være urealistiske. Et av de fire selskapene som fikk konsesjon, Broadband Mobile, er for lengst konkurs. Og de tre andre utbyggerne, NetCom, Tele2 og Telenor, ligger til dels langt på etterskudd i forhold til konsesjonsvilkårene. Operatørenes «business case» er under revisjon. Samtidig er folk flest i ferd med å glemme alt som heter 3G og mobilt Internett. Nå skal politikerne igjen se på saken.

- Målet er å få lagt frem en stortingsmelding i løpet av vårsesjonen, sier informasjonsrådgiver Guro Steine i Samferdselsdepartementet.

Får operatørene det som de vil, blir det liten priskonkurranse også i det nye nettet.

FÅ kunder

Konsesjonsvilkårene forutsetter at hver operatør bygger et nett. Hvert nett vil koste milliardbeløp. Disse kostnadene vil selvsagt måtte betales av kundene. Skal utbyggingene lønne seg, må hver kunde to- eller tredoble telefonregningen.

- Det er vanskelig å gi nøyaktige tall. En økning på mellom to og to komma fem ganger er realistisk, men det avhenger selvsagt av hvor mange kunder vi får i vårt nett, sier August Baumann som er direktør for organisasjon og selskapsutvikling hos NetCom. Skal det lønne seg å bygge ut, må nettene nemlig brukes mest mulig. Utbygging og drift koster tilnærmet det samme, uansett om det er to eller to millioner kunder som bruker nettet. Inntekt fra kunder som kommer til etter break-even, blir dermed ren profitt.

I snitt er dagens mobilregninger på 317 kroner per måned hos NetCom og 340 kroner hos Telenor. Tele2 vil ikke ut med sine tall. Spørsmålet er altså om kundene vil akseptere å betale opp til tre ganger mer for å få tilgang til et amputert, mobilt Internett.

Sagt på en annen måte betyr dette at det burde være åtte millioner flere innbyggere i Norge. Siden det fremdeles bare er 4,5 millioner innbyggere, betyr dette at hver kunde må ut med flere kroner, eventuelt må det finnes andre løsninger for utbygging av det nye mobilnettet. Færre nett med økt trafikk, er en mulighet.

FÆRRE NETT?

Økt konkurranse var målet med konsesjonskravet om å bygge fire parallelle nett. Spørsmålet er likevel om det noensinne blir bygget mer enn to nett, sannsynligvis av de to eksisterende netteierne Telenor og NetCom. Det tredje selskapet med konsesjon, Tele2, tar nå til orde for løsninger som innbærer at flere leverandører deler nett.

- Samarbeid om utbygging av et nett, er en løsning som bør vurderes av myndighetene, spesielt utenfor de store byene, sier Markus Täkte som er administrerende direktør i Tele2. Selskapet er allerede i forhandlinger med NetCom om et samarbeid.

- Jeg kan bekrefte at vi er i forhandlinger med Tele2 om en felles nettutbygging, uten at noe er avklart, sier Guri Wormdahl som er informasjonssjef i NetCom.

En felles løsning vil bli mye billigere. Hvert nett vil likevel koste milliardbeløp. NetCom alene planlegger å bruke tre til fire milliarder kroner de neste tre årene på et nytt mobilnett. Og NetCom var blant søkerne som lovet minst. Utbyggingene til Telenor og Tele2 vil dermed koste minst tilsvarende beløp, men selskapene vil ikke ut med noen tall.

Uansett vil færre nett neppe øke konkurransen i markedet. Og et samarbeid om nettutbygging, vil uansett kreve at politikerne endrer konsesjonsvilkårene, noe som kan bli vanskelig. Telenor ønsker at dagens konsesjonsforpliktelser skal oppfylles. Dessuten er myndighetene allerede bekymret for konkurransen i mobilmarkedet.

NULL KONKURRANSE

Post- og teletilsynet mener ordet konkurranse er et fremmedord selv i dagens nedbetalte GSM-nett. «Telenors sterke stilling, og konsentrasjonen av markedsandeler på to aktører, er i seg selv indikatorer på konkurransesvikt. Med andre ord gir manglende konkurranse mellom nettoperatørene om tilgang til nettene seg utslag i konkurransesvikt i sluttbrukermarkedet», skriver Post- og teletilsynet i en fersk rapport om det norske mobilmarkedet.

Spørsmålet er om konkurransen kan opprettholdes hvis operatørene går sammen om bygging av nett.

En felles utbygging av et nett, der alle operatører betaler for bruk av nettet, ville kunne bety lavere kostnader, og dermed lavere pris for Ola og Kari. Forutsetningen er at selskapene konkurrerte om salg av tjenester i nettet. Akkurat det er det neppe grunn til å forvente. For allerede i det eksisterende nettet er det liten konkurranse om salg av tjenester. «Det er klare indikasjoner på at tjenesteutviklingen i stor grad styres av nettoperatørene, både i sluttbruker og grossistmarkedet, og således ikke er et resultat av virksom konkurranse», ifølge Post- og teletilsynet.

Før sommeren må politikerne avgjøre hvordan Norge skal sikres best mulig mobile tjenester til fornuftige priser.

For kundene blir det dyrt uansett. Enten må de betale for flere nett enn det landet egentlig trenger, alternativt må de betale mer fordi konkurransen svekkes. Det eneste sikre i øyeblikket er dermed at mobilt Internett kommer til å svi i lommeboken. Forsinket blir det også.

- Vi surfer nok ikke på det mobile Internettet når vi nærmer oss 2004, sier Wormdahl.

Fremdeles utstyrsmangel

Utbyggingen av det mobile Internett, 3G eller UMTS, kjært barn har mange navn, går sakte. Dette skyldes både mangel på utstyr, uavklarte tekniske standarder og det klassiske høna og egget problemet. Operatørene drøyer med å investere store summer i et nytt nett, så lenge det ikke finnes terminaler på markedet. På samme måte nøler telefonprodusentene å masseprodusere terminaler før det finnes et nett.

Nå ser det likevel ut til å løsne. På CeBit-messen annonserte Nokia at de skal lansere første terminal for det nye nettet 26. september i år presis klokken tolv. Foreløpig vil de ikke avsløre verken utseende, pris eller ytelse.

Leveransene av utstyr til basestasjoner for det nye nettet er også i rute, men foreløpig er hastigheten lavere enn lovet. Dette skal bli bedre gjennom fortløpende oppgraderinger av programvare underveis. Dermed kan de første kundene logge seg på det nye nettet før året er omme. Om forbrukerne er villige til å betale gjenstår å se.

Uklar prising

Foreløpig er det ingen operatører som har avklart hvordan bruk av mobilt Internett skal prises. Når mobilen, eller terminalen som det nå skal hete, er pålogget hele tiden, nytter det ikke med tellerskritt. Spørsmålet er om det skal betales for datamengden, slik at det for eksempel blir dyrere å sende en e-post med bilder eller andre store vedlegg i forhold til ren tekst. Et annet alternativ er en fast pris per måned enten for ubegrenset bruk, eller bruk inntil en viss mengde data. Om vanlige telefonsamtaler skal koste ekstra, er heller ikke avgjort.

- Prising av disse tjenestene er vanskelig, og i øyeblikket er ingenting avklart. Jeg kan heller ikke si noe mer om dette. I likhet med konkurrentene holder vi kortene tett til brystet, sier Guri Wormdahl som er informasjonssjef i NetCom.