Minstelønn holder

Dommen gjelder den såkalte Rüffert-saken, der den tyske delstaten Niedersachsen krevde at de som skulle få et anbud, måtte betale lokal tarifflønn. Tysk lov sier at lønnen ved offentlige oppdrag skal tilsvare den kollektivavtalte lønnen som gjelder på det stedet tjenesten skal utføres.

Et polsk firma som fikk oppdraget i Niedersachsen betalte ikke sine ansatte lokal tariff, og ble ilagt en bot på 85 000 euro og gikk seinere konkurs. Bobestyrer Dirk Rüffert anla deretter sak mot delstaten.

I Tyskland finnes også en lov om allmenngjort kollektivavtale som innebærer en betydelig lavere minimumslønn. EUs markedsdomstol, EF-domstolen, har nå sagt at det er denne minstelønnen man kan kreve at anbydere på offentlige oppdrag benytter.

Begrunnelsen for dommen finner EF-retten i EUs utstasjoneringsdirektiv fra 1996. På dette grunnlag finner retten uforenlig med kravet om fri flyt av tjenester i EU at det finnes nasjonale regler som tvinger en gjestende virksomhet til å tillempe lønningene til en ikke allmenngjort kollektivavtale når det samtidig finnes en allmenngjort kollektivavtale med en lavere minimumslønn., skriver Sveriges Näringsliv.

- En svært tilfredsstillende og ikke spesielt overraskende dom, sier ansvarlig for arbeidsrettsspørsmål i Svensk Næringsliv, Lars Gellner. Han ser dommen i sammenheng med en tidligere dom i EF-domstolen - med svensk opphav - Laval-dommen fra desember i fjor.

Laval-saken fra 2004 hadde opphav i et latvisk firma som ble gjenstand for blokade av det svenske bygningsarbeiderforbundet fordi de ikke betalte sine ansatte svenske lønninger under rehabiliteringen av en skole i Vaxholm kommune. EF-domstolens dom i november i fjor gjorde det klart at det ikke kunne stilles krav om at lokal tarifflønn måtte brukes.

På arbeidstakersiden blir ikke dommen i EF-domstolen møtt med tilsvarende entusiasme som på arbeidsgiversiden.

- Dommen er et kraftig anslag mot tariffavtalesystemet. Dommen bekrefter det jeg har sett tidligere, at der tariff-avtalesystemet kommer på kant med markedsliberalisme-tenkningen i EU, har det vært en tendens til at domstolen velger markedsliberalismens vei, sier Geir Høin, advokat i Fagforbundet til Klassekampen.

- Denne saken viser en annen side ved hele EF-systemet; at domstolene styrer mer enn politikerne. Domstolen får et veldig politisk innslag, sier han.