Miljøselskap bremses av regjeringen

Ny industri.

Det er en helt ny industri som bokstavelig talt er i ferd med å presse seg frem. En virksomhet som i all hovedsak skal basere seg på å tyne ut planteoljer fra soya og raps til bruk som miljøvennlig drivstoff på tanken din og min, og en industri som til nå har følt seg presset av en regjering som ikke har tatt standpunkt til om den vil satse på å utvikle en bransje for miljøvennlig drivstoff.

Bak UNIOL står Unikorn, Habiol, Borregaard og Østfoldkorn. Selskapet planlegger å bygge et anlegg som skal ha kapasitet til å produsere 100.000 tonn biodiesel i året fra lokaler i Denofas tidligere område i Fredrikstad. Dette er langt over noe som til nå har vært gjort her til lands.

Hele anlegget er kostnadsberegnet til ca. 250 millioner kroner, hvorav selve fab­rikken er kostnadsberegnet til ca. 140 millioner kroner.

UNIOL kalkulerer med et marked som dekker veitrafikken i Norge og Sør-Sverige, der kundene er olje-/dieselselskapene. Biodieselen kan fraktes enten med båt fra lokalene i Fredrikstad, eller med tankbil til landets bensinstasjoner.

Biodiesel kan blandes inn i dagens diesel uten at det krever ombygging av dagens bilmotorer eller dieselpumpestasjoner.

Bedriften vil få et 20-talls ansatte, der de fleste er fagarbeidere. Selve produksjonen, når den kommer i gang, er basert på en svært effektiv drift.

Soya til Fredrikstad.

En avtale med Denofa, der Unikorn og Borregaard er majoritetseiere, gjør at selskapet blant annet kan nyttiggjøre seg oljen fra 200.000 tonn soyabønner som transporteres til havn i Fredrikstad. I tillegg baserer det seg på bruk av presset rapsolje i produksjonen av biodieselen.

- Ved å legge produksjonen til Denofa-området, vil vi kutte store kostnader, blant annet ved at logistikken med hensyn til import av soya allerede er på plass, sier Remberg. Han har selv bakgrunn fra Unikorn, som er den største eieren i selskapet.

- Eierne vil satse mye. Hvordan vurderer dere lønnsomheten?

- Tilfredsstillende. Når teknologien er valgt og grunnlagsinvesteringene gjort, er selve fremstillingsprosessen ganske enkel. Den store kostnaden er råvaren. Lønnsomheten vil avhenge sterkt av hvordan råvareprisene utvikler seg. Holder de seg slik som i dag, vil marginene være gode, sier han. Vedtaket om avgiftsfritak på diesel som har biodiesel innblandet er også et kraftig incitament til at produksjonen blir lønnsom.

I dag er produksjonen her i landet svært beskjeden. De selskapene som finnes, driver i svært liten skala.

- Anlegget vårt vil dekke store deler av behovet for biodiesel i Norge. Men vi kan ikke sette i gang før vi vet om regjeringen faktisk vil innføre et slikt påbud. Vi trenger en større trygghet for at det faktisk vil oppstå et marked for produksjonen, sier Remberg. Til nå har regjeringen bare innført et delvis avgiftsfritak for biodrivstoff. Det er ikke nok til at UNIOLs eiere gir grønt lys for stordriften.

Utsetter driften.

Planen var å sette i gang produksjonen i år, med full produksjon i løpet av høsten. Nå er starten utsatt til neste år, i påvente av regjeringens beslutning.

Selv om selskapet er relativt nystartet, er det en lang utviklingsprosess bak satsingen. Hadelandselskapet Habiol AS, som er en av de største eierne i Uniol, tok et initiativ allerede i 1994 for å se på en mulig utvikling av biodieselsektoren i Norge.

Selskapet har gjennomført et omfattende utviklingsarbeid vedrørende de markedsmessige og politiske rammebetingelsene for biodiesel i Norge, og Habiol var en sentral aktør i forhandlingene med myndighetene om å fjerne avgiften på biodieselen i 1999. Habiol har gjennomført praktiske tester for å hente erfaring fra anvendelse av biodiesel under norske klimatiske forhold, og har hatt som mål å etablere produksjon av biodiesel i Norge.

Selv om eierne er innstilt på å investere tungt i den fremtidsrettede virksomheten, gjenstår en vesentlig beslutning. UNIOL har fremforhandlet en avtale med et østerriksk selskap om å levere et anlegg som fremstiller biodiesel til 140 millioner kroner. Avtalen vil ikke bli inngått før regjeringen innfører et drivstoffpåbud.

- Det stemmer. Vi kan ikke gjennomføre en slik satsing ellers, sier Remberg.