Mangler it-folk

Kongsberg-gruppen er Norges ledende teknologibedrift, med nærmere 4000 ansatte. Det er i all hovedsak høyt utdannet personell, med IT-eller ingeniørbakgrunn på høyere nivå.

En eventyrlig vekst i år 2000 og enda større vekst i år gjør behovet for arbeidskraft rekordstort. Selskapet har akutt behov for ytterligere 200 nye ingeniører og IT-utdannede. - Vi ser et enormt behov for ingeniører med databakgrunn, og norske utdanningsinstitusjoner utdanner i øyeblikket langt fra nok, sier administrerende direktør Jan Erik Korssjøen. Han mener norske myndigheter legger altfor liten vekt på å utdanne fagpersonell innen realfagene. Og på kort tid har kvaliteten på de utdannede gått ned. For å fylle stillingene, ansetter bedriftene stadig folk med lavere utdanning enn de egentlig hadde tenkt seg.

Stivbente norske regler gjør også at Kongsberg-gruppen ikke har mer enn en håndfull utenlandske ansatte. Bedriften bruker store krefter på å annonsere i Norge og har hele tiden rekruttert kraftig fra universiteter og høyskoler.

Kongsberg-gruppen leverer høyteknologisk utstyr til maritime systemer med særlig vekt på forsvarets behov. Det vant store ordrer i forbindelse med forsvarets fregatt-oppdrag. I tillegg har det spesialisert seg på luftfartsbaserte systemer, og særlig databasert systemutvikling.

Den vedvarende mangelen på norsk arbeidskraft gjør at Korssjøen ser for seg at løsningen blir å dele opp produksjonen og legge deler av den til utlandet. Kongsberg-gruppen har etablert samarbeid med et programmeringsselskap i India, nå er de i samtaler med et polsk selskap. Tanken er at det polske selskapet tar på seg rene programmeringsoppdrag fra nordmennene, og at det igjen leier inn polakker til å gjøre jobbene i Polen.

- Vi får da en oppdeling av arbeidet i et høyt og lavt nivå, der de mest avanserte jobbene, som krever kjernekunnskapen, blir gjort i Norge. De jobbene som krever mer generell kunnskap settes til underleverandører i utlandet, for eksempel i Polen. Der er det jo også et hyggelig lønnsnivå. Det blir mye billigere enn å gjøre jobben i Norge, sier han.

Korssjøen mener dette er fullt mulig fordi det vokser frem en ny generasjon med kunnskaper på disse områdene i øvrige deler av verden. Han ser for seg mindre enheter spredt rundt i verden. For eksempel en produksjonsenhet i Asia, en i Norge og en i USA. Når de sover et sted, tar de andre over. Og så videre.
VERDISKAPING TIL UTLANDET
- Det er jo i og for seg ikke noe galt, men en del av verdiskapingen går jo dermed ut av Norge. Og det burde vel være et tankekors for politikerne, sier den engasjerte næringslivslederen.

Kongsberg-gruppen er langt fra den eneste som har begynt å flytte ingeniør- og datajobber ut av landet. Når statsminister Jens Stoltenberg skal til India og Sri Lanka i april, er det mange næringslivsledere som posisjonerer seg for å være med og knytte kontakter.

Jobbformidlingsselskapet Webscape har spesialisert seg på å formidle avtaler mellom norske selskaper og programmerere i lavkostland. Det har selv et eget datterselskap i Bulgaria som utvikler Internett-systemer.

Det har også avtale med Sri Lankas største leverandør av IT-ressurser, John Keells Computer Services. Det er et selskap som har tilgang på over 800 IT-ansatte, som er konsulenter med erfaring fra internasjonale selskaper. De kan både leies ut til oppdrag i vertslandet og gjøre jobber på Sri Lanka.

Den første norske kunden til Webscape som gjør avtale med det lankesiske selskapet er Braathens. Det trenger databistand til å gjennomføre en rekke prosjekter i forbindelse med omstillingen det er inne i. En håndfull dataeksperter fra Sri Lanka har nå vært en periode i Norge for å bli kjent med Braathens og hva flyselskapet ønsker. Dersom alt går etter planen, skal arbeidet flyttes til Sri Lanka permanent.

- Behovet for datakyndig arbeidskraft øker interesse fra norske selskaper for å skaffe utenlandske kontakter, slik at deler av produksjonen kan flyttes ut. Det sier styreformann i Webscape, Kjartan Foros. Går det som han tror, vil selskapet deres få nok å gjøre i tiden fremover.

Ifølge Foros blir det viktig å skaffe de rette underleverandørene, og både i India og på Sri Lanka er kvaliteten på mange måter vel så høy som i Norge.

- Da blir det kanskje ikke noe poeng i å importere utenlandsk arbeidskraft til Norge?

- Når det gjelder Sri Lanka så er det ikke noe poeng i å få folk flyttet hit. De har hele spekteret av utdanning og kompetanse der og man kan bestille akkurat det man vil.

- Så er det vel billigere også?

- Selvfølgelig. Vi regner at en datakonsulent koster nesten dobbelt så mye i Norge som for eksempel på Sri Lanka. Så det er penger å spare på å flytte arbeidet ut.