Må betale 1 million for å slutte
Hodejegerfirmaet ISCO Group International AS har funnet oppskriften på hvordan de skal holde på de mest lønnsomme konsulentene sine. De binder dem opp i en partneravtale som forutsetter at de står i ISCOs tjeneste til de fyller 60 år. Velger du å tre ut av avtalen, kan det koste deg godt og vel 1 million kroner. Selv høyt gasjerte hodejegere må grave dypt i lomma for å bla opp med løsepenger i en slik størrelsesorden.
Økonomisk Rapport har fått innsyn i ISCO Groups partneravtale, og kan i dag avsløre sentrale elementer fra avtalen.
ISCO Group er ikke et hvilket som helst hodejegerfirma. Firmaet ble etablert i 1982, og har i dag en ubestridt posisjon som et av bransjens mest kjente og respekterte firmaer. Neste år kan ISCO-jegerne sprette champagnekorkene i bakhagen i fornemme Oscars gate i Oslo, et steinkast fra den trendy nattklubben Odeon. ISCO-konsulentene holder hus i den fornemme murvillaen i nummer 23, kjent for dype tepper og nydelig mahogni. Inn grusgangen er det et renn av næringslivsledere som i all diskresjon flørter med muligheten for å skifte jobb og jekke opp markedsverdien sin.
30 PROSENT VEKST
Homansbyens hodejegere satte ny omsetningsrekord i fjor, og vil etter siste fintelling og periodisering av konsulentinntekter «touche» 30 millioner kroner i omsetning. Det innebærer en omsetningsvekst på formidable 30 prosent (og vel så det) i forhold til 1999. ISCO Group regner med fortsatt vekst, og budsjetterer i år med rundt ti prosent.
ISCO Groups jegere flyttet på rundt 100 hoder i løpet av år 2000, dersom vi antar en gjennomsnittlig pris pr. hode på 300.000 kroner. Firmaet jobber nesten utelukkende på konsernsjef- og nivå 2 i organisasjonen (direktører som rapporterer direkte til adm. direktør). I tillegg skaffer ISCO-folket også styremedlemmer og enkelte fagspesialister.
Ifølge sjefsjeger, daglig leder og managing partner Jens Petter Heyerdahl opererer ISCO Group med et minimumshonorar på 200.000 kroner for et search-oppdrag. Honoraret regnes typisk som 35 prosent av første år lønn (lønnspakke) til den vel plasserte kandidaten. Det betyr at det ikke er noe poeng i å engasjere ISCOs hodejegere dersom du er på jakt etter hoder som skal tjene mindre enn 600.000 kroner i året.
Høsten 1997 skrev ISCO Group om sin grunnlov i forkant av et generasjonsskifte der grunnlegger og ISCO-pappa Knut Isachsen skulle tre ut av firmaet ved fylte 60 år. Isachsen har nå for lengst flyttet ut av den rosa murvillaen. Siden partneravtalen ble revidert, har det vært bemerkelsesverdig stor stabilitet i den profesjonelle staben.
SIRKUSMANESJE
Økonomisk Rapport kan i dag fortelle hvorfor ISCOs partnere vanskelig lar seg kjøpe opp av konkurrentene, en praksis som er svært utbredt i bransjen. Businessen karakteriseres som en sirkusmanesje, der de samme jegerne reiser rundt fra firma til firma i en nærmest evigvarende jakt på fetere og grønnere gress.
I forrige nummer (Økonomisk Rapport nr. 2/2001) kunne vi for eksempel avsløre at drøye 80 prosent av den profesjonelle staben til firmaet Heidrick & Struggles fra 1998 har sluttet eller skal slutte i firmaet. Sensommeren 1998 hadde fire hodejegere partnerstatus i børsnoterte Heidrick & Struggles. Av disse er det bare NRK-hodejeger Steinar Algot Hopland som fortsatt jobber under Heidrick & Struggles-flagget. De øvrige tre er fortsatt i businessen, men jobber nå for konkurrerende selskaper. Hopland har lyktes med å fylle opp firmaet med stadig nye hoder, og kan på tross av hoderulling vise til en nærmest eventyrlig vekst i det norske markedet.
ISCO er Heidrick & Struggles rake motpart. De som var partnere i 1998 er fortsatt partnere i selskapet. Kontinuitet og stabilitet preger ISCO-huset. Hva er hemmeligheten?
LIVSLANG KARRIERE
Alle som kvalifiserer seg for partnerstatus i ISCO Group, vil få muligheten til å tjene store penger. Faktisk atskillig mer enn brorparten av varene de leverer sine oppdragsgivere. ISCOs sjefspartner Jens Petter Heyerdahl hadde eksempelvis en netto ligningsinntekt på litt over to millioner kroner i 1999. Partnerne får også eierandeler i firmaet, både det offentlige aksjeselskapet ISCO Group AS og et stille selskap av partnere som selger sine tjenester til aksjeselskapet. For å ta del i all denne herlighet, må de først undertegne en både omfattende og detaljert partneravtale som ikke bare regulerer godene, men også forpliktelsene.
- Det forventes at du er her til du fyller 60 år. Vi snakker om et profesjonelt ekteskap, der fellesskapets rettigheter er viktigere enn den enkeltes rettigheter. Partneravtalen skal være limet i organisasjonen, erklærer daglig leder Jens Petter Heyerdahl i ISCO Group.
Med dagens skilsmissestatistikk er det faktisk mye som tyder på at ISCO-jegernes profesjonelle ekteskap innebærer en langt sterkere forpliktelse enn de tradisjonelle ekteskapene mellom mann og kvinne.
Nøkkelen til ISCOs stabilitet ligger i en partneravtale, som inneholder elementer nærmest uten sidestykke i norsk arbeidsliv. Professor Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo kjenner ikke til avtaler av den typen Økonomisk Rapport kan skissere for ham. Det nærmeste han kommer, er partneravtaler i advokatfirmaene, men de er blitt løst opp gjennom de siste årene. Jakhelln er ekspert på arbeidsrett, og bestyrer Institutt for Offentlig rett, som sorterer under juridisk fakultet.
PROFESJONELT EKTESKAP
I løpet av våren regner ISCO å ta opp en ny partner, som har tjent firmaet gjennom ca. 2 år og som nå innfrir firmaets inntjeningskrav. Han befinner seg i dag i midten av 30-årene, og skal, hvis alt går som forutsatt, undertegne en avtale som innebærer at han skal tilbringe de neste 25 årene i ISCOs tjeneste. Her er det ikke snakk om noen oppsigelsestid, men en forpliktelse om å tjene partnerskapet frem til fylte 60 år. Da må du til gjengjeld tre ut av partnerskapet, enten du vil eller ei, for å gi rom til yngre krefter. Du kan selvfølgelig fortsette å jobbe for firmaet også etter fylte 60, men da som seniorkonsulent uten partnerstatus.
Partneren forventes også å bidra med all sin profesjonelle kapasitet til fellesskapets beste. Alle styreverv, eksterne inntekter og større aksjeposter, skal rapporteres til daglig leder. Skulle partneren få inntekter utenfor ISCO-systemet (kapitalinntekter unntatt) skal disse i utgangspunktet avregnes mot partnerens resultatandel i ISCO. - Vi skylder firmaet hele vår arbeidsinnsats, sier Heyerdahl i en kommentar.
Selv om utgangspunktet er et livslangt profesjonelt ekteskap, tar partneravtalen høyde for at noen likevel ønsker å slutte i ISCO av ulike årsaker, og til og med bestemme seg for å melde overgang til konkurrerende virksomhet.
DYRT Å SLUTTE
- Ønsker du å slutte, må du gjerne gjøre det. Vi kan ikke hindre deg i det. Men skal du gå til noe annet, så må du rydde opp etter deg og betale gjelden din. Det er forferdelig dyrt å slutte her. Det koster opp mot en million kroner, sier Jens Petter Heyerdahl i en åpenhjertig samtale med Økonomisk Rapport.
Partneravtalen gjør det klart at den som trer ut av selskapet av andre grunner enn alder (60 år) eller uførhet, skal betale et bruttobeløp som skal utgjøre summen av den uttredendes andel av ett års husleie og 12 G (12 ganger grunnbeløpet).
ISCOs omvendte fallskjerm, eller krav om løsepenger, er rimelig voksen. Grunnbeløpet (1 G) ble regulert opp til 49.090 kroner pr. 1. mai i fjor. Det betyr at 12 G beløper seg til nærmere 600.000 kroner. Dette beløpet er ment å dekke nødvendige utgifter til ansatte og andre driftsutgifter i ISCO som ikke kan endres på kort sikt. Plusser vi på en forholdsmessig andel av ett års husleie av praktvillaen i Oscars gate, får vi et totalbeløp på pluss/minus 1 million kroner.
Det er hva en partner må betale i løsepenger for å slutte i ISCO Group. Dette motregnes mot den tekniske verdien av aksjene partneren må selge tilbake til selskapet. Men det er peanuts. Dersom partneren går til konkurrerende virksomhet, får han ikke utbetalt så mye som en krone for den goodwill som han har vært med på å bygge opp i firmaet.
DU FÅR IKKE JACKPOT
Den reviderte partneravtalen fra høsten 1997 står i skarp kontrast til tidligere avtaler, som innebar at du solgte aksjene dine tilbake til firmaet med en betydelig gevinst. Logikken var at du gjennom ditt virke hadde bidratt til å øke firmaets verdi, og at du hadde krav på å få med deg din andel av verdistigningen den dagen du sluttet i selskapet, selv om du gikk til en konkurrent. Den praksisen er det slutt på.
- Ingen skal bli rik av å gå. Du får ikke jackpot om du slutter. Det skal koste litt. Dersom vi deler på både byrdene og godene i partnerskapet, blir vi også best som forbilder, erklærer sjefspartner Jens Petter Heyerdahl.
Ifølge Heyerdahl fikk en av de aktuelle partnere midlertidig dispensasjon fra løsepengeklausulen da den nye avtalen ble introdusert høsten 1997. Dispensasjon ble gitt fordi vedkommende hodejeger gikk med planer om å starte opp for seg selv, og motsatte seg å tre inn i den nye avtalen. Danske Lars Esholdt valgte så å skille lag med ISCO Group, og startet i 1998 opp sitt eget firma Human Capital Group. Esholdt ønsker ikke å kommentere skilsmissen med ISCO-partnerne overfor Økonomisk Rapport.
JURIDISK TVILSOM
Professor Henning Jakhelln konstaterer at ISCOs partneravtale representerer en uvanlig sterk binding til firmaet, det juridiske spørsmålet er om ikke bindingen er for sterk.
- Jeg stiller meg nokså tvilende til om dette er juridisk holdbart hvis man setter det på spissen, fremholder Jakhelln, som går langt i retning av å karakterisere avtalen som «urimelig». Selv om det handler om en høylønnsgruppe, synes han den skisserte millionen er en svært høy pris for å slutte i et selskap. Han kjenner ikke til noen tilsvarende avtale i norsk arbeidsliv.
Så langt har millionklausulen ikke blitt satt på noen rettslig prøve, simpelthen fordi de aktuelle partnerne av en eller annen merkelig grunn har valgt å forbli i ISCO-stallen. En av firmaets partnere, Tore Haugesten, er nå på vei ut av partnerskapet. Men det er på grunn av aldersgrensen, og da trer han ut med en pen gevinst og ikke med krav om løsepenger. Fire partnere står da igjen; Jens Petter Heyerdahl, Christian Blaauw, Geir Fottland og Dag Holmen-Jensen. Fottland er trolig den av partnerne som generer mest penger til firmaet. Han har skaffet seg et solid fotfeste mot offentlige oppdragsgivere. I disse dager jakter han på ny Sjøfartsdirektør.
- Ingen har sluttet etter at vi laget dette. Det skal heller ikke være lettvint å slutte, og la de andre i stikken, kommenterer Heyerdahl.
SIKKERHET FOR LØSEPENGENE
For å bli tatt opp som partner, må du først gjennom 2-4 års vurderingsperiode. Da må du ha bygget deg opp en portefølje som bidrar til å øke partnerskapets gjennomsnittlige inntjening. Samtidig må du være rimelig sikker på at dette er noe du har lyst til å fortsette med en stund. Faktisk resten av din profesjonelle yrkeskarriere!
ISCO Group har endog skaffet seg sikkerhet for løsepengene. Partnerne er organisert i et stille selskap. Den enkelte deltaker forplikter seg til å betale inn 500.000 kroner i ansvarlig lånekapital over en periode på 5 år. Det skal stå som en økonomisk sikkerhet for ISCO Groups virksomhet.
- Dermed har ISCO også en sikkerhet i lånekapitalen om en partner skulle melde overgang til en konkurrent?
- Vi vil avregne mot den ansvarlige lånekapitalen, bekrefter Heyerdahl. Han understreker at selskapet vil forsøke å finne frem til løsninger som reduserer den økonomiske kostnaden ved å slutte. Dersom han (eller hun) som går, foreslår en ny inntektsbringende ISCO-partner som det gjenværende partnerskap aksepterer, kan ISCO redusere kravet om løsepenger. Men hovedregelen er klinkende klar; Det skal koste deg forferdelig dyrt å slutte!
ISCO Group har trolig den strengeste partneravtalen i den norske hodejegerbransjen. Økonomisk Rapport har, uten angivelse til ISCO, skissert hovedpunktene i ISCO-avtalen. «Det er å gå for langt», har Steinar A. Hopland i Heidrick & Struggles uttalt til Økonomisk Rapport. Velger du å forlate Hopland & Co, mister du retten til å få utbetalt inneværende års bonus. Tilsvarende ordninger gjelder for Korn/Ferry International, som er markedsleder i den norske hodejegerligaen. Så da skulle vi tro at eventuelle avganger times til like etter bonusutbetaling. Det bekrefter Korn/Ferry-sjef Torbjørn Gjelstad overfor Økonomisk Rapport.
Økonomisk Rapport har fått innsyn i ISCO Groups partneravtale, og kan i dag avsløre sentrale elementer fra avtalen.
ISCO Group er ikke et hvilket som helst hodejegerfirma. Firmaet ble etablert i 1982, og har i dag en ubestridt posisjon som et av bransjens mest kjente og respekterte firmaer. Neste år kan ISCO-jegerne sprette champagnekorkene i bakhagen i fornemme Oscars gate i Oslo, et steinkast fra den trendy nattklubben Odeon. ISCO-konsulentene holder hus i den fornemme murvillaen i nummer 23, kjent for dype tepper og nydelig mahogni. Inn grusgangen er det et renn av næringslivsledere som i all diskresjon flørter med muligheten for å skifte jobb og jekke opp markedsverdien sin.
30 PROSENT VEKST
Saken fortsetter under annonsen
Homansbyens hodejegere satte ny omsetningsrekord i fjor, og vil etter siste fintelling og periodisering av konsulentinntekter «touche» 30 millioner kroner i omsetning. Det innebærer en omsetningsvekst på formidable 30 prosent (og vel så det) i forhold til 1999. ISCO Group regner med fortsatt vekst, og budsjetterer i år med rundt ti prosent.
ISCO Groups jegere flyttet på rundt 100 hoder i løpet av år 2000, dersom vi antar en gjennomsnittlig pris pr. hode på 300.000 kroner. Firmaet jobber nesten utelukkende på konsernsjef- og nivå 2 i organisasjonen (direktører som rapporterer direkte til adm. direktør). I tillegg skaffer ISCO-folket også styremedlemmer og enkelte fagspesialister.
Ifølge sjefsjeger, daglig leder og managing partner Jens Petter Heyerdahl opererer ISCO Group med et minimumshonorar på 200.000 kroner for et search-oppdrag. Honoraret regnes typisk som 35 prosent av første år lønn (lønnspakke) til den vel plasserte kandidaten. Det betyr at det ikke er noe poeng i å engasjere ISCOs hodejegere dersom du er på jakt etter hoder som skal tjene mindre enn 600.000 kroner i året.
Saken fortsetter under annonsen
SIRKUSMANESJE
Økonomisk Rapport kan i dag fortelle hvorfor ISCOs partnere vanskelig lar seg kjøpe opp av konkurrentene, en praksis som er svært utbredt i bransjen. Businessen karakteriseres som en sirkusmanesje, der de samme jegerne reiser rundt fra firma til firma i en nærmest evigvarende jakt på fetere og grønnere gress.
I forrige nummer (Økonomisk Rapport nr. 2/2001) kunne vi for eksempel avsløre at drøye 80 prosent av den profesjonelle staben til firmaet Heidrick & Struggles fra 1998 har sluttet eller skal slutte i firmaet. Sensommeren 1998 hadde fire hodejegere partnerstatus i børsnoterte Heidrick & Struggles. Av disse er det bare NRK-hodejeger Steinar Algot Hopland som fortsatt jobber under Heidrick & Struggles-flagget. De øvrige tre er fortsatt i businessen, men jobber nå for konkurrerende selskaper. Hopland har lyktes med å fylle opp firmaet med stadig nye hoder, og kan på tross av hoderulling vise til en nærmest eventyrlig vekst i det norske markedet.
Saken fortsetter under annonsen
ISCO er Heidrick & Struggles rake motpart. De som var partnere i 1998 er fortsatt partnere i selskapet. Kontinuitet og stabilitet preger ISCO-huset. Hva er hemmeligheten?
LIVSLANG KARRIERE
Alle som kvalifiserer seg for partnerstatus i ISCO Group, vil få muligheten til å tjene store penger. Faktisk atskillig mer enn brorparten av varene de leverer sine oppdragsgivere. ISCOs sjefspartner Jens Petter Heyerdahl hadde eksempelvis en netto ligningsinntekt på litt over to millioner kroner i 1999. Partnerne får også eierandeler i firmaet, både det offentlige aksjeselskapet ISCO Group AS og et stille selskap av partnere som selger sine tjenester til aksjeselskapet. For å ta del i all denne herlighet, må de først undertegne en både omfattende og detaljert partneravtale som ikke bare regulerer godene, men også forpliktelsene.
Saken fortsetter under annonsen
Med dagens skilsmissestatistikk er det faktisk mye som tyder på at ISCO-jegernes profesjonelle ekteskap innebærer en langt sterkere forpliktelse enn de tradisjonelle ekteskapene mellom mann og kvinne.
Nøkkelen til ISCOs stabilitet ligger i en partneravtale, som inneholder elementer nærmest uten sidestykke i norsk arbeidsliv. Professor Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo kjenner ikke til avtaler av den typen Økonomisk Rapport kan skissere for ham. Det nærmeste han kommer, er partneravtaler i advokatfirmaene, men de er blitt løst opp gjennom de siste årene. Jakhelln er ekspert på arbeidsrett, og bestyrer Institutt for Offentlig rett, som sorterer under juridisk fakultet.
PROFESJONELT EKTESKAP
Saken fortsetter under annonsen
I løpet av våren regner ISCO å ta opp en ny partner, som har tjent firmaet gjennom ca. 2 år og som nå innfrir firmaets inntjeningskrav. Han befinner seg i dag i midten av 30-årene, og skal, hvis alt går som forutsatt, undertegne en avtale som innebærer at han skal tilbringe de neste 25 årene i ISCOs tjeneste. Her er det ikke snakk om noen oppsigelsestid, men en forpliktelse om å tjene partnerskapet frem til fylte 60 år. Da må du til gjengjeld tre ut av partnerskapet, enten du vil eller ei, for å gi rom til yngre krefter. Du kan selvfølgelig fortsette å jobbe for firmaet også etter fylte 60, men da som seniorkonsulent uten partnerstatus.
Partneren forventes også å bidra med all sin profesjonelle kapasitet til fellesskapets beste. Alle styreverv, eksterne inntekter og større aksjeposter, skal rapporteres til daglig leder. Skulle partneren få inntekter utenfor ISCO-systemet (kapitalinntekter unntatt) skal disse i utgangspunktet avregnes mot partnerens resultatandel i ISCO. - Vi skylder firmaet hele vår arbeidsinnsats, sier Heyerdahl i en kommentar.
Selv om utgangspunktet er et livslangt profesjonelt ekteskap, tar partneravtalen høyde for at noen likevel ønsker å slutte i ISCO av ulike årsaker, og til og med bestemme seg for å melde overgang til konkurrerende virksomhet.
DYRT Å SLUTTE
- Ønsker du å slutte, må du gjerne gjøre det. Vi kan ikke hindre deg i det. Men skal du gå til noe annet, så må du rydde opp etter deg og betale gjelden din. Det er forferdelig dyrt å slutte her. Det koster opp mot en million kroner, sier Jens Petter Heyerdahl i en åpenhjertig samtale med Økonomisk Rapport.
Partneravtalen gjør det klart at den som trer ut av selskapet av andre grunner enn alder (60 år) eller uførhet, skal betale et bruttobeløp som skal utgjøre summen av den uttredendes andel av ett års husleie og 12 G (12 ganger grunnbeløpet).
ISCOs omvendte fallskjerm, eller krav om løsepenger, er rimelig voksen. Grunnbeløpet (1 G) ble regulert opp til 49.090 kroner pr. 1. mai i fjor. Det betyr at 12 G beløper seg til nærmere 600.000 kroner. Dette beløpet er ment å dekke nødvendige utgifter til ansatte og andre driftsutgifter i ISCO som ikke kan endres på kort sikt. Plusser vi på en forholdsmessig andel av ett års husleie av praktvillaen i Oscars gate, får vi et totalbeløp på pluss/minus 1 million kroner.
Det er hva en partner må betale i løsepenger for å slutte i ISCO Group. Dette motregnes mot den tekniske verdien av aksjene partneren må selge tilbake til selskapet. Men det er peanuts. Dersom partneren går til konkurrerende virksomhet, får han ikke utbetalt så mye som en krone for den goodwill som han har vært med på å bygge opp i firmaet.
DU FÅR IKKE JACKPOT
Den reviderte partneravtalen fra høsten 1997 står i skarp kontrast til tidligere avtaler, som innebar at du solgte aksjene dine tilbake til firmaet med en betydelig gevinst. Logikken var at du gjennom ditt virke hadde bidratt til å øke firmaets verdi, og at du hadde krav på å få med deg din andel av verdistigningen den dagen du sluttet i selskapet, selv om du gikk til en konkurrent. Den praksisen er det slutt på.
- Ingen skal bli rik av å gå. Du får ikke jackpot om du slutter. Det skal koste litt. Dersom vi deler på både byrdene og godene i partnerskapet, blir vi også best som forbilder, erklærer sjefspartner Jens Petter Heyerdahl.
Ifølge Heyerdahl fikk en av de aktuelle partnere midlertidig dispensasjon fra løsepengeklausulen da den nye avtalen ble introdusert høsten 1997. Dispensasjon ble gitt fordi vedkommende hodejeger gikk med planer om å starte opp for seg selv, og motsatte seg å tre inn i den nye avtalen. Danske Lars Esholdt valgte så å skille lag med ISCO Group, og startet i 1998 opp sitt eget firma Human Capital Group. Esholdt ønsker ikke å kommentere skilsmissen med ISCO-partnerne overfor Økonomisk Rapport.
JURIDISK TVILSOM
Professor Henning Jakhelln konstaterer at ISCOs partneravtale representerer en uvanlig sterk binding til firmaet, det juridiske spørsmålet er om ikke bindingen er for sterk.
- Jeg stiller meg nokså tvilende til om dette er juridisk holdbart hvis man setter det på spissen, fremholder Jakhelln, som går langt i retning av å karakterisere avtalen som «urimelig». Selv om det handler om en høylønnsgruppe, synes han den skisserte millionen er en svært høy pris for å slutte i et selskap. Han kjenner ikke til noen tilsvarende avtale i norsk arbeidsliv.
Så langt har millionklausulen ikke blitt satt på noen rettslig prøve, simpelthen fordi de aktuelle partnerne av en eller annen merkelig grunn har valgt å forbli i ISCO-stallen. En av firmaets partnere, Tore Haugesten, er nå på vei ut av partnerskapet. Men det er på grunn av aldersgrensen, og da trer han ut med en pen gevinst og ikke med krav om løsepenger. Fire partnere står da igjen; Jens Petter Heyerdahl, Christian Blaauw, Geir Fottland og Dag Holmen-Jensen. Fottland er trolig den av partnerne som generer mest penger til firmaet. Han har skaffet seg et solid fotfeste mot offentlige oppdragsgivere. I disse dager jakter han på ny Sjøfartsdirektør.
- Ingen har sluttet etter at vi laget dette. Det skal heller ikke være lettvint å slutte, og la de andre i stikken, kommenterer Heyerdahl.
SIKKERHET FOR LØSEPENGENE
For å bli tatt opp som partner, må du først gjennom 2-4 års vurderingsperiode. Da må du ha bygget deg opp en portefølje som bidrar til å øke partnerskapets gjennomsnittlige inntjening. Samtidig må du være rimelig sikker på at dette er noe du har lyst til å fortsette med en stund. Faktisk resten av din profesjonelle yrkeskarriere!
ISCO Group har endog skaffet seg sikkerhet for løsepengene. Partnerne er organisert i et stille selskap. Den enkelte deltaker forplikter seg til å betale inn 500.000 kroner i ansvarlig lånekapital over en periode på 5 år. Det skal stå som en økonomisk sikkerhet for ISCO Groups virksomhet.
- Dermed har ISCO også en sikkerhet i lånekapitalen om en partner skulle melde overgang til en konkurrent?
- Vi vil avregne mot den ansvarlige lånekapitalen, bekrefter Heyerdahl. Han understreker at selskapet vil forsøke å finne frem til løsninger som reduserer den økonomiske kostnaden ved å slutte. Dersom han (eller hun) som går, foreslår en ny inntektsbringende ISCO-partner som det gjenværende partnerskap aksepterer, kan ISCO redusere kravet om løsepenger. Men hovedregelen er klinkende klar; Det skal koste deg forferdelig dyrt å slutte!
ISCO Group har trolig den strengeste partneravtalen i den norske hodejegerbransjen. Økonomisk Rapport har, uten angivelse til ISCO, skissert hovedpunktene i ISCO-avtalen. «Det er å gå for langt», har Steinar A. Hopland i Heidrick & Struggles uttalt til Økonomisk Rapport. Velger du å forlate Hopland & Co, mister du retten til å få utbetalt inneværende års bonus. Tilsvarende ordninger gjelder for Korn/Ferry International, som er markedsleder i den norske hodejegerligaen. Så da skulle vi tro at eventuelle avganger times til like etter bonusutbetaling. Det bekrefter Korn/Ferry-sjef Torbjørn Gjelstad overfor Økonomisk Rapport.
