LO-sprekk om bruk av oljefondet

Det er dermed full sprekk i LO når det gjelder synet på bruk av penger fra det norske oljefondet. LO Industri representerer fortsatt en viktig del av Landsorganisasjonen, og det vil ikke uten videre bli lett for ledelsen å ignorere den debatten som nå er i full gang i egne rekker.

Stugu mener at vedtaket om bare å investere oljefondet i utenlandske selskaper gir svært dårlige signaler i forhold til å investere i Norge.
UTBYTTEPRESS
- Dette forteller norske arbeidstakere at investeringer i Norge kanskje ikke er noe lurt rent avkastningsmessig, og det samme signalet sendes jo til utenlandske investorer, sier han og viser til at vi kan få mindre tilgang på både norsk og utenlandsk kapital.

- De hundrevis av milliardene Norge investerer i utenlandske selskaper utelukkende med mål om høyere avkastning, bidrar til å forsterke utbyttepresset i selskapene. Det resulterer igjen i rasjonaliseringer og ofte nedleggelser for å hente ut kortsiktig gevinst, mener Stugu.

Tillitsmannen har heller ikke tillit til at utenlandske eiere har den samme ansvarsfølelser i forhold til å opprettholde og trygge arbeidsplassene, og at de ansatte dermed vil leve med en stadig utrygghet for morgendagen. - Den utenlandske kapitalen er internasjonal og svært vanskelig å håndtere gjennom det tradisjonelle politiske systemet.

Stugu mener regjeringen bør legge føringer om at hovedkontorene til selskapene skal ligge i Norge, i hvert fall for de selskapene som har sitt utspring i Norge.
OLJEN TAR SLUTT
- Det synes fornuftig å bruke mer av pengene hjemme. Vi trenger også et næringsliv når oljen tar slutt, sier lederen av LO Industri, Jørn Prangerød. Han mener det må satses innen våre viktige andre næringer, som fisk og fiskeoppdrett, gass og energi.

Sammen med LO Service har LO Industri tatt til orde for at regjeringen utsetter salget av statsaksjer i norske selskaper og tar en grundigere debatt. De går blant annet inn for at det opprettes et eget eierskapsdepartement.

LO-lederne er dermed på linje med ledende personer i Arbeiderpartiet som nylig uttalte at de ønsker å investere oljefondet i Norge. Olav Akselsen, som nå leder næringskomiteen, sa til Dagbladet at oljepengene må hentes hjem og at kapital må stilles til disposisjon for norske bedrifter. Det er et paradoks at oljepengene brukes ute i stedet for å styre norsk næringsliv, uttaler han.
LO - ØKONOMEN UENIG
Til topps har imidlertid ikke kravet om å flytte investeringene til Norge nådd.

- Da det ble besluttet å investere midler fra fondet i utlandet, var det for å måke det unna norsk økonomi. Og disponeringen av oljefondet går bra som det er, sier sjeføkonom Stein Reegaard.

- Det er altså uenighet innad i LO om bruken av oljefondet?

- Det vil jeg ikke si. Slik jeg ser det har Staten alle muligheter til å bevilge penger til norsk næringsliv over statsbudsjettet. Det gjøres jo også gjennom det nyetablerte investeringsfondet. Dessuten er det jo slik at Folketrygdfondet investerer i norske aksjer, sier han.

- Men det er jo snakk om investeringer av en helt annen størrelse. Det nye fondet forvalter fem milliarder kroner, mens Oljefondet har mer enn 600 milliarder kroner. Dine forbundsfeller mener deler av dette bør bygge norsk næringsliv.

- Det ville blitt altfor voldsomt for norsk næringsliv. De som forvalter det nye fondet, kommer til å jobbe hardt for å få plassert de fem milliardene som er satt av. Dessuten er det slik at forvaltning av en større kapital vil forutsatt en helt annen kompetanse fra forvalternes side, sier Reegaard.

- Børsdirektøren vil flytte hele fondet hjem. Han tar feil av hva som lar seg gjøre, han da?

- Det han sier er jo helt vilt.

- Svenske pensjonsfond har jo vært brukt til i stor grad å bygge opp svensk næringsliv, og kritikken mot dem som tillot investeringer i utlandet er blitt massiv. Det hevdes blant annet at kapital fra svenske arbeidstakere - som blir en nær parallell til vårt norske oljefond - skal sikre Sveriges næringslivs fremtid. Tar de feil?

- Nå er det jo som sagt slik at vi i Norge også bruker deler våre statlige midler i Norge. I tillegg har Sverige et mye større næringsliv enn vi, og de kan derfor ta imot mer, sier Reegaard.