Livet utenfor børsen

Publisert: 2. mars 2004 kl 12.05
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00

Coop er en samvirkeorganisasjon, og kan ikke ekspandere ved å skaffe investeringskapital fra aksjeemisjoner siden den ikke eies av aksjonærer, men er en medlemsorganisasjon.

- Det stopper oss ikke i det vi skal jobbe med. Men vi har en utfordring i at vi i forbindelse med etableringer skulle fått frigjort mer kapital fra samvirkelagene, men det har vi løst gjennom samarbeid med eiendomsutviklere og andre, sier Olsen. - Tradisjonelt har Coop eiet eiendommene de har drevet i, men det firer vi på i områder der eiendom er dyrt.

- Dere må altså være kreative for å skaffe kapital?

- Må ikke alle som driver forretning være kreative for å utvikle seg da? svarer styrelederen.

Olsen mener det er en fordel at Coops eiere (medlemmer) også er kunder. Det skaper en nærhet store aksjeselskaper ikke har. Medlemmene kan sette penger inn i Coop som om det var en bank. For tiden er de samlede innskudd 4,5 milliarder kroner, som Olsen betegner som en rimelig lånekapital.

- Våre medlemmer er opptatt av å beholde eierformen, og jeg tror modellen vil styrke seg i fremtiden, sier Olsen.

Det begrunner han med at samvirkemodellen er en kontrast til den rå kapitalismen som utvikler seg i den vestlige verden. Olsen er dessuten opptatt av at den nye samvirkeloven snart trer i kraft. Da de skandinaviske forbrukersamvirkene slo seg sammen til Coop Norden AB, valgte de aksjeselskapsformen på det nordiske eierselskapet. Informasjonsdirektør Maria Arnholm hevder at hovedgrunnen var at dette er den organisasjonsformen som er mest lik i de tre nordiske land. Hun tilføyer at muligheten til kapitalanskaffelse er en fordel med AS-formen og ble vurdert som positivt.

Saken fortsetter under annonsen

Vi har flere eksempler på at bedrifter som ikke er aksjonærselskaper har følt det vanskelig å ikke bare kunne gå ut i et marked å hente kapital. Mange har utviklet aksjelignende verdipapirer. I Norge har sparebankene fått sine grunnfondsbevis.