Lite Innovasjon Norge-penger går til nyskaping

Rapporten tar for seg tidsrommet fra 2004, da Innovasjon Norge ble opprettet, fram til 2007.

Ifølge rapporten regnes halvparten av prosjektene som får støtte, som nyskapende eller innovative. Men det er lite som skal til for å regne en virksomhet som nyskapende. Det er nok at virksomheten er ny i bedriften, selv om den er kjent i andre bedrifter.

Da Innovasjon Norge i 2004 avløste institusjoner som Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond, var det meningen at den nye institusjonen skulle utnytte norske bedrifters muligheter på utenlandske markeder. Dette målet er oppnådd i liten grad, konkluderer rapporten med.

Utenlands

Et annet mål var at virkemidlene og prosedyrene for støtten til bedriftene skulle forenkles. Heller ikke dette målet ser ut til å være nådd for Innovasjon Norge som i 2007 ga 4,7 milliarder kroner i tilskudd, lån og garantier til norske bedrifter.

Riksrevisor Jørgen Kosmo mener at Innovasjon Norges målsetting er ganske ambisiøs. Institusjonen skal ikke bare være en finansieringskilde som skyter inn penger der bankene ikke kan eller vil. Men institusjonen har et særlig ansvar for å legge til rette for bedrifter som vil vokse på utenlandske markeder ved hjelp fra blant andre sine mange utenlandskontorer.

- Det er langt fram til at Innovasjon Norge har nådd dette målet, sier Kosmo.

Større ansvar

De om lag 40 oppdragsbrevene som Innovasjon Norge årlig får fra departementer, fylkesmennene og fylkeskommunene, legger føringer på støtten som skaper vansker for at institusjonen kan virke nyskapende, mener Kosmo.

Oppdragsbrevene legger med andre ord føringer for hvor og til hvilke bedrifter støtten skal gå. Og 50 prosent av støtten går til jordbruk-skogbruk og til sjøbaserte bedrifter der det drives med lite nyskaping.

Kosmo sier at Nærings-og handelsdepartementet må få et større ansvar for å samordne kravene om støtte som kommer gjennom de såkalte oppdragsbrevene.

Brustad på banen

- Tanken bak Innovasjon Norge var å legge til rette for statlig støtte til nyskaping. Får man ikke til disse koblingene, kan man spørre om berettigelsen til institusjonen, sier Kosmo. Han sier også at oppgaven med å internasjonalisere virksomheten har gått tregere enn ventet.

- Innovasjon Norge er ikke målrettet nok. Det tas for mange partipolitiske hensyn fremfor å samle seg om næringsutvikling, sier stortingsrepresentant Kåre Fostervold (Frp).

- Det er bare departementet som kan sikre at målene for Innovasjon Norge blir nådd gjennom ytterligere samordning og styring. Derfor bør statsråd Sylvia Brustad komme på banen for å rydde opp i denne saken, sier Fostervold.

(©NTB)