Ledelse gjennom lynnedslag

I svenske Jan Stenbecks imperium av selskaper var Finanstidningen en bagatell: Som del av medieselskapet MTG (der norske P4 også inngår) var avisen anerkjent, men tapsbringende, og sto for bare en liten del av omsetningen. 2001 var spesielt dårlig for Finanstidningen; fallet i annonsemarkedet hadde bidratt til et negativt resultat på 55 millioner kroner. Da de gikk på jobb 20. februar var journalistene klar over at det trolig snart ville komme en omstrukturering. At MTG tre uker tidligere hadde kjøpt ukeavisen Vision, også den et tapsbringende prosjekt, gjorde det enda lettere å vente seg endringer. Men det som skjedde kom likevel totalt uventet.

På et hastig innkalt allmøte klokken 11 slår lynet ned: Avisen som kom ut første gang i 1989 legges ned med umiddelbar virkning. En ny dagsavis, Finans Vision, startes. Et 20-talls ansatte sies opp.

Utover dagen får de utvalgte beskjeden: Oppsigelse med tre måneders lønn, vennligst samle sammen sakene deres. Securitas-vakter er blitt hyret inn for å passe på at ingen av de oppsagte drøyer i redaksjonslokalene eller at uvedkommende tar seg inn.

ENSOM ULV

I svenske medier ble det etterpå hevdet at det var Jan Stenbeck personlig som hadde gitt ordre om den drastiske aksjonen i Finanstidningen.

- Det er fullt mulig. Det ville være helt på linje med det han har sagt er hans måte å jobbe på, sier journalisten Per Andersson.

I et sjeldent intervju, gjengitt i Anderssons Stenbeck-biografi, beskriver den mektige forretningsmannen hvordan han har laget seg sin egen metode for å kunne følge uvanlig detaljert med i de ulike selskapene: «Du skal være ganske ensom. Du skal velge hvem du prater med. Så jeg sørger for å ha ganske mye ledig tid. Hvilket også gjør at jeg alltid kan hoppe inn når noe ser ut til å gå aldeles til helvete».

En viktig forutsetning i Stenbecks lederstil er at uhyre få i selskapene vet hvor sjefen faktisk befinner seg til enhver tid. Men plutselig ringer han, eller dukker opp personlig.

- Der ligger stressmomentet for direktørene. At han plutselig kan løpe inn døren, sier Andersson.

Noe av grunnen til at journalistene i Finanstidningen ikke var forberedt på lynnedslaget, kan ligge i at Stenbeck-selskapene ikke drives etter lærebøkene. Mannen orienterer seg etter eget utsagn etter en tidshorisont på åtte år, og har latt mange virksomheter gå med store tap i årevis, begrunnet i vanskelig gjennomskuelige strategier. Handlingsmåten har likevel ofte ført til enorm verdistigning i selskapene, særlig ved utskilling og børsnotering. Også som medieeier har Stenbeck skilt seg ut:

- De som ikke kommer overens med ledelsen ryker gjerne ut brutalt. Det har vært veldig mange sjefsbytter i MTG-foretak. Det er svært annerledes enn i Schibsted og Bonnier - en annen managementkultur, sier Stefan Melesko, spaltist og konsulent med lang fartstid på toppen av svensk medieverden.

Stenbeck har gjort det til rutine å utfordre etablerte strukturer i Sverige (og Norge), også i mediesammenheng. Satellittsendingene av TV3 til Norden på 80-tallet var et særdeles viktig grep, mener Melesko:

- Fra et svensk perspektiv er vi alle skyldig Jan Stenbeck en stor takk. Han brøt opp monopolet med TV3 og sørget for at vi fikk kommersielt TV her i landet.

«BYGG OM LANDET»

Det var ikke bare Finanstidningen som forsvant i Stenbecks februar-revolusjon. Også Vision, som hadde profilert seg som hofforganet for den «nye økonomien», ble lagt ned. Men Vision-gründerne Peppe Engberg og Pontus Forsström kom godt ut av det - de ble plukket ut til å lede Finans Vision som utgiver og sjefredaktør. Da avisen kom ut med sitt første nummer, med slagordet om å «bygge om landet», var det mange som kjente igjen retorikken fra Vision. Håper de på en dotcom-renessanse?

- Nei, tross alt er det slik at det finnes en gammel industrikapital som nå bygges om til kunnskapssamfunnet. Den prosessen forsvant jo ikke med boblen - vi skal ikke bygge en ny børsboble, sier Forsström.

At akkurat han skulle bli offiser i Stenbecks armé har sin egen ironiske side, påpeker Per Andersson. Forsström har fulgt MTG tett lenge, og blitt kjent for sine velskrevne analyser. Der har Stenbeck og hans medievirksomheter ofte fått ros, og nå skal samme Forsström lede et Stenbeck-prosjekt som har fått en vanskeligst mulig start. Etter lynnedslaget 20. februar forlot nemlig flere journalister MTG helst ville beholdt Finans Vision i protest, og Journalistforbundet varslet søksmål for brudd på arbeidsrettsregler.

- Den negative publisiteten har ikke vært bare bra for prosjektet. Men det har vært mye overdrivelser, som det alltid blir når Stenbeck er involvert, sier Forsström.

NETT BLE PAPIR

Ubestridt nummer en blant svenske næringslivsmedier er den svært lønnsomme Dagens Industri. Forsströms drøm er endelig å kunne utfordre DI, og med etableringen av Finans Vision allieres mange krefter som har hatt dette som mål. Som en løsning på bemanningsproblemet etter medarbeiderflukten i februar, inngikk Finans Vision et tett redaksjonelt samarbeid med den suksessrike, men økonomisk utsatte nettavisen Ekonomi24.

Etter starten i 2000 oppnådde Ekonomi24 raskt anerkjennelse og en plassering som nummer to i markedet for finansnyheter på nettet i Sverige. Men som for så mange andre nettsteder sviktet annonseinntektene, og i desember i fjor skiftet sjefredaktør Thomas Peterssohn brått forretningsmodell: Fra da av var Ekonomi24 kun tilgjengelig for betalende abonnenter. Avtalen med Finans Vision innebærer at Ekonomi24-journalistene skriver både for papir og sitt eget nettsted. Kapitulasjon for ambisjonen om et sterkt, uavhengig nettsted?

- Vi gjør dette fordi vi er ulønnsomme i dagens situasjon. Man kan ikke leve på risikokapital hele tiden, medgir Peterssohn.

Finans Vision begynner med et opplag i underkant av 30000. Det er langt opp til Dagens Industri. (DIs opplag 124600 i fjor). Men det er trolig ingen som tør å spå at Jan Stenbeck ikke har tålmodighet til å la Finans Vision gjøre et ærlig forsøk. Det viser kjempesatsingen på yndlingsprosjektet Metro. Gratisavisene som deles ut i 22 byer i 15 land var forbildet for Schibsteds satsing på lignende prosjekter i Europa. Men det koster: I fjor tapte konsernet Metro International hele 765 millioner kroner. En emisjon på 637 millioner i oktober i fjor må trolig følges av låneopptak for å finansiere blant annet en satsing i Hongkong.

IMPERIET VAKLER?

Pengesluket Metro er bare ett av symptomene på problemer i Stenbecks imperium, som er bygd opp på et komplekst system av krysseierskap i en rekke selskaper, designet for at Stenbeck selv skal klare å beholde kontrollen. Også mobilselskapene Millicom og Tele 2 sliter tungt. Standardvurderingen av Stenbecks originale forretningsfilosofi er at han mer skaper verdier gjennom stigende børskurser enn lønnsom drift, noterer Affärsvärlden i en analyse: «Spørsmålet er om markedet i tilstrekkelig grad har tatt høyde for risikoen forbundet med Stenbecks raske ekspansjon, høye gjeld og svake kontantstrøm», skriver bladet.

Siden årsskiftet har denne typen kritikk blitt hørt oftere og oftere i Sverige, etter hvert som flere av de børsnoterte Stenbeck-selskapene har falt kraftig i verdi. Ifølge Dagens Industri vakler imperiet. For Stenbeck-biografen Andersson lyder det kjent.

- Man kan rolig konstatere at det alltid er blitt sagt at imperiet hans vakler, sier han.

Til Stenbecks metode hører også en stadig vurdering nettopp av faren for sammenbrudd i selskapene, og hvordan han i så fall skal handle.

- Han sitter hele tiden og holder veldig nøye kontroll over hvor mye han får ut om han selger selskaper. Han tar risiko, men har alltid et øye på at det finnes en bakvei ut, sier Andersson.

Kanskje stemmer det likevel denne gang, at imperiet er på kanten av stupet. I intervjuet med Andersson i 1997 tok i hvert fall Stenbeck høyde for at den dagen kan komme:

«Regelen er jo at folk som meg mislykkes. Før eller senere, gjennom at de dobler innsatsen, kommer de ille ut å kjøre».