Lavkonjunktur for forskning

Når tallene blir røde, nettene lange og børsfallet ingen ende tar, er det fristende å kutte i alle budsjetter som ikke er avgjørende for driften her og nå. Dermed legges mange forskningsprosjekter i disse dager på is. Regjeringen er i øyeblikket de eneste som tror det vil være mulig å få forskningsinnsatsen i Norge opp på OECD-nivå innen 2005. Og selv om forskning er prioritert i statsbudsjettet, må satsingen mangedobles hvis målet noensinne skal nås. Samtidig gjør nedgangstidene at næringslivet barberer forskningsbudsjettene. BREMS I NÆRINGSLIVET Hos landets største forskningsmiljø, Sintef i Trondheim, merker de utviklingen. Nitti prosent av inntektene til Sintef kommer fra salg av forskningstjenester til næringslivet, og nedgangstidene vises nå igjen i regnskapene. - Vi merker nå at forskningsmidlene sitter lenger inne. Mange mindre bedrifter sliter, og de kutter nå i forskningsbudsjettene, sier Anne Lise Aunaas som er økonomisjef ved Sintef. Det er ikke uventet forskning innen it og data som sliter tyngst. - For it-instituttene er svikten i omsetning på ca 10 prosent i forhold til et allerede nøkternt budsjett, forteller Aunaas. Hos Norsk Regnesentral, som er en av tungvekterne innen it-forskning, er det krisestemning. Nær en fjerdedel av it-forskerne har allerede måttet finne seg annet å gjøre. - Bemanningen er redusert fra 45 til 36 gjennom frivillig avgang. Vi har rett og slett problemer med å skaffe nye oppdrag, noe som gjør at vi kommer til å få røde tall i regnskapet i år, sier Lars Holden som er administrerende direktør i Norsk Regnesentral. Holden er bekymret for at utviklingen vil svekke it-næringen i årene fremover. Mer alvorlig er det at nedgangen nå rammer de store industribedriftene med full tyngde. KUTT I INDUSTRIEN Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) har kartlagt satsingen på forskning blant 436 medlemsbedrifter over flere år. Resultatene er nedslående. - I 1999 brukte disse bedriftene fem prosent av omsetningen på forskning. Andelen falt til 4,2 prosent i år 2000. Det tilsvarer et kutt på 700 millioner kroner. I øyeblikket jobber vi med tallene for fjoråret, med det ser ut til at fallet blir i størrelsesorden 700 millioner kroner også for 2001. Det vil si at forskningsinnsatsen er redusert med nær en tredjedel på tre år, sier John Vigrestad som er fagsjef i TBL. De undersøkte bedriftene omsetter for 70 milliarder kroner og har 50 - 60.000 ansatte. Redusert forskning vil derfor kunne få store konsekvenser på sikt. - For inneværende år frykter vi det verste. Høy kronekurs og lavkonjunktur rammer bedriftene kraftig, noe vi frykter vil føre til fortsatt kutt i forskningsinnsatsen, sier Vigrestad som refser politikerne for å forverre situasjonen ved stadige endringer i forskningspolitikken. LEI POLITISK VINGLING Felles for de ulike forskningsmiljøene er at de sliter med uforutsigbare politiske vedtak, og dermed nøler med å satse på langsiktig forskning i Norge. - I fjor innførte politikerne en utmerket støtteordning, som fikk navnet FUNN. Ordningen ble innført i august og avviklet allerede i desember. Til tross for at ordningen bare var virksom i noen få måneder, fikk de 200 millioner kronene ordningen bidro med en enorm effekt, sier Vigrestad. I årets budsjettbehandling ble FUNN-ordningen avviklet. I stedet for tilskudd skal det nå gis skattefordeler for forskning. Nyordningen er døpt skatteFUNN. De stadige endringene bekymrer forskerne. - Det har etter hvert vært så mange runder med ulike skatteFUNN og andre støtteordninger at vi på Sintef ikke våger å ha for høye forhåpninger, sier Aunaas. Et annet problem ved vinglingen i norsk forskningspolitikk, er at det blir mer fristende for næringslivet å flytte forskningsvirksomheten til utlandet. UTFLAGGING Vinglete forskningspolitikk og stadig flere oppkjøp og fusjoner, har foreløpig ikke slått inn i TBLs statistikker. - Utflagging av forskningsmiljøer er likevel en reell trussel. I mange næringer er det viktig at forskningen skjer i nærheten av produksjonsstedet. Og når produksjonen flyttes ut, er det dermed naturlig at forskningen på sikt flytter etter, sier Vigrestad. Oppkjøp og utflytting fører også til at bedriftsledelsen stadig oftere befinner seg i utlandet. - Flere utenlandske hovedkontorer betyr at stadig flere norske forskningsprosjekter må godkjennes i utlandet. Og for at prosjektet skal få klarsignal, kreves det gode prosjekter eller konkurransefordeler. Fjorårets FUNN-ordning ble lagt til grunn for flere prosjekter. Når ordningen ble avviklet, førte det til stopp av flere tidligere godkjente prosjekter, forteller Vigrestad. Kombinasjonen av lavkonjunktur, uforutsigbar politikk og utflagging av virksomheter, gjør at Norges mål om å nå opp på OECD-gjennomsnitt for forskning betraktes som urealistisk. UTOPISKE MÅL Norge ligger fremdeles på europeisk jumboplass i satsingen på forskning. Kun 1,7 prosent av bruttonasjonalproduktet brukes til forskning. Skal Norge komme opp på OECD-nivå, tilsvarende 2,21 prosent av BNP, må altså innsatsen økes med 30 prosent. Det tilsvarer en økning på minimum seks milliarder kroner årlig, regnet ut fra siste offentlige statistikk. At målet nås, må dermed anses som lite sannsynlig. - Målet om å nå OECD-nivået innen 2005 er så høyt at det nesten er umulig å nå, sier Kirsten Wille Maus som er seksjonsleder i Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Hun mener kraftig vekst i norsk BNP som følge av oljeinntektene, gjør at målet om å forske like mye som OECD-landene, målt i prosent av BNP, stadig vil forskyve seg. - I stedet burde man kanskje satset på et mål om en viss reell vekst i satsingen på forskning og utviklingen, sier Wille Maus. Også et slikt mål vil innebære at bevilgningene til forskning må økes kraftig. - Vi har sammenlignet forskningsinnsatsen i Norge med EU. I perioden 1997 til 1999 hadde Norge enn reell vekst i forskningen på 1,1 prosent. EU-snittet lå nær tre ganger høyere, med en reell vekst på 3 prosent, sier Wille Maus. Forskningen i Norge preges også av en større andel offentlig innsats enn det som er tilfelle i EU. I 1999, som er siste år med offentlig statistikk, bidro næringslivet med cirka halvparten av pengene som gikk til forskning her hjemme. I Sverige og Tyskland bidrar næringslivet med rundt 70 prosent. - Hittil har det ikke sett ut som industrien har sett seg tjent med å satse på forskning, sier Wille Maus. Det er ikke alltid flere kroner gir mer forskning heller. - Veksten i statlig FoU skyldes i stor grad nye bygg, blant annet Rikshospitalet, sier Wille Maus. Antallet årsverk benyttet til forskning har bare økt to prosent i perioden 1997 til 1999, viser tall fra Forskningsrådet. Og velger man i stedet å måle fruktene av forskningen i antall patenter, ligger norsk forskning på stedet hvil. De siste fem årene er det registrert i overkant av 6000 nye patenter hvert år. Av disse er kun en femtedel norske.

---

Store bedrifter - lite forskning
Selskap	FoU 2000 (% av oms)	FoU 2001 (% av oms)	FoU 2001 (mill kr)	Omsetning 2001 (mill kr)
Statoil	0,3	0,3	633	236 000
Norsk Hydro	0,5	0,5	800	153 000
Telenor	1,5	1,3	345	27 200
Tomra	5	5	147	2 924
Elkem	2	1,8	162	9 259
Teknologibedrifter	5	4,2	ca 3 000	70 000
Kilde: Bedriftene, TBL

Forskning på det jevne
År	Antall patenter	Andel norske søkere
1997	6.161	20,40 %
1998	6.219	20,70 %
1999	6.590	20,30 %
2000	6.700	20,70 %
2001	6.431	19,80 %
pr. aug. 2002	4.158	20,10 %
Kilde: Patentstyret