Kvinnene vil opp og frem

- I love my job. Det sier Aruna Jayanthi, globalt ansvarlig for alle outsourcings-sentrene i det internasjonale konsulentselskapet Capgemini. Fra første håndtrykk vet jeg at dette er en dame som ikke lett lar seg vippe av stolen.

Aruna Jayanthi vet hva hun vil. At hun skulle jobbe og tjene sine egne penger, har hun bestandig vært helt sikker på.

I dag er svært mange unge indiske kvinner like bestemt på akkurat det, som Jayanthi var for 20 år siden.

Jayanthi har øverste ansvar for 15.000 ansatte som jobber med outsourcings-oppgaver i Capgeminis sentre rundt om i verden. Åtte personer, først og fremst i Europa, rapporterer direkte til henne.

Ingen 9-16-jobb.

Jayanthi er ganske fersk i toppstillingen, men har sju års fartstid i Capgemini. Hun har vært med på å bygge opp selskapets outsourcings-virksomhet.

- Da jeg startet i Capgemini, drev vi ikke med outsourcings-arbeid i India, sier hun.

I dag jobber 13.000 indere med outsourcings-oppgaver i Capgemini. Mesteparten av jobbene utføres for utenlandske bedrifter, som offshorer arbeidsoppgaver fra hjemlandet til India.

I likhet med alle de 13.000 it-ansatte i Capgemini India tilpasser Jayanthi arbeidstiden sin til kundenes tidssoner.

Arbeidsdagen starter som regel rundt kl 10.00.

- Da får jeg litt tid til å forberede meg før folk kommer på jobb i Europa, sier Jayanthi. Tidsforskjellen er drøyt tre timer. Arbeidsdagen varer som regel til 20.30-21.00. Innimellom tar hun laptopen med seg hjem og fortsetter arbeidet der.

- Det er ingen ni til fire-jobb, sier Jayanthi, som startet i arbeidslivet på begynnelsen av 80-tallet med en bachelorgrad i statistikk og en mastergrad i administrasjon og ledelse i bagasjen.

På universitetet i Mumbai var hun et lite mindretall i klassen. 10-15 prosent av elevene i hennes klasse var kvinner. Nå anslår Jayanthi at 40-50 prosent av studentene på universitetet er kvinner.  

Første stopp i arbeidslivet var i det indiske kjempeselskapet Tara, et av Indias eldste og største konglomerater.

Så kom it-bølgen til India, og som så mange andre hev Jayanthi seg på den. Svært mange kvinner har fulgt i hennes fotspor.

Ifølge tall fra Nasscom, National Association of Software and Service Companies, utgjør kvinnene 30 prosent av de ansatte i it-industrien. Innen 2010 vil 45 prosent av de ansatte innen it være kvinner. Bare i løpet av de to siste årene har andelen kvinner økt med 18 prosent.

- For meg var det noe nytt og spennende.

Mot kjønnskvotering.

Jayanthi trives i næringslivet, og hun trives på toppen. Selv har hun aldri følt seg diskriminert i arbeidslivet fordi hun er kvinne og i mindretall.

- Når jeg ser tilbake på de drøyt 20 årene jeg har jobbet, har jeg aldri opplevd det vanskelig å være kvinne.

Ifølge Jayanthi blir ikke kvinner diskriminert i arbeidslivet.

- Hvis du behandler folk ok, behandler de deg ok. Hun synes likevel det er hyggelig at de er to kvinner i ledergruppen i Capgemini.

- Vi må hjelpe kvinner å komme fram. Alle må ha like muligheter, sier hun.

- Men jeg er imot kjønnskvotering, sier hun bestemt og spør: - Er det mange kvinner som kommer til å slå meg nå?

Det indiske kastesystemet er heller ingen hindring for likhet, ifølge Jayanthi. Selv tilhører hun den høyeste kasten. Hun er bramin. I likhet med alle andre Økonomisk Rapport snakker med i indisk næringsliv, bedyrer Jayanthi at kastesystemet ikke betyr noe i arbeidslivet. Ingen spør for eksempel hvilken kaste du tilhører på intervju, får vi høre, men navn og bakgrunn taler sitt eget språk.

- Det handler ikke om kaste, men om klasse, her som i resten av verden. Er du rik, har du tilgang til alt og har mange flere muligheter enn om du er fattig. Sånn er det bare, sier Jayanthi.

Fremmarsj.

Kvinnene er på full frammarsj inn og opp i indisk næringsliv. Det indiske magasinet India Today vier temaet 30 sider i siste nummer. Under tittelen Living the Dream skriver magasinet om unge kvinner som prioriterer utdannelse og jobb, før mann og barn. De modigste flytter til og med fra hjemstedet inn til den indiske storbyen Mumbai, leier et krypinn og bor for seg selv. Noe helt nytt i indisk sammenheng.

Ifølge en spørreundersøkelse gjengitt i bladet svarer:

• 86 prosent av kvinnene at de føler det helt nødvendig å bli økonomisk uavhengige.
• 77 prosent at de vil fortsette å jobbe etter at de gifter seg.
• 65 prosent at de vil bestemme over sin egen inntekt etter at de gifter seg.
• 75 prosent at de tror framtiden for India er lys.

Unge indiske kvinner har store drømmer, og de velger innovative karrierer og en uavhengig livsstil, fastslår India Today.

Forandret India.

- Offshoring av arbeidsoppgaver fra Vesten til India og de mange utenlandske selskapenes etablering av virksomhet i landet har endret unge folks og kvinners livsstil radikalt, først og fremst i store byer som Mumbai, Puni og Banglore, mener Aruna Jayanthi. De unge eksponeres for andre kulturer, verdier og arbeidsstil.

For India blir ringvirkningene store. Etter Jayanthis mening er dette svært positivt for landet. For ti år siden var det for eksempel ikke en kvinnelig butikkmedarbeider å se. I dag er det mange av dem. I magasinet India Today møter vi indiske kvinner i alle yrker, som helikopterflygere, salgssjefer og markedssjefer i store selskaper, designere, høyesterettsadvokater, aksjemeglere. Til og med den indiske visedirektøren på den nasjonale børsen (NSE) er en kvinne.

Stopper uten bestemor.

Aruna Jayanthi har en datter på fem år. Uten hjelp fra sin egen mor hadde det blitt problemer, innrømmer hun.

- Familien støtter opp om kvinnene. Mine foreldre tar seg av datteren min så jeg slipper å overlate henne til fremmede når jeg er på jobb, sier Jayanthi. Offisielt har India tre måneders svangerskapspermisjon. Det samme som vi hadde på begynnelsen av 1980-tallet i Norge, før Gro Harlem Brundtland gjorde vei i vellinga.

Aruna Jayanthi er en av de 75 prosent indiske kvinnene som ser lyst på framtiden i India. Hun tror sysselsettingen kommer til å fortsette å vokse, ikke minst fordi stadig flere arbeidsoppgaver kommer til å havne nettopp her, i India.