Kundepleie og sponsing
Før i tiden, og frem til begynnelsen av 1990-tallet, var det fritt frem for norske eksportbedrifter å utgiftsføre smørepakker eller såkalte nødvendige bestikkelser i utlandet. Slik regnskapsføring er i dag klart ulovlig, men ikke bare det: Kick-backs og andre kreative tiltak for å skaffe seg kontrakter eller opprettholde gode kundeforhold er kriminell aktivitet i seg selv.
Det har i de senere år vært rettet stor oppmerksomhet mot korrupsjon, både nasjonalt og internasjonalt. Dette har ført til nye regler i straffeloven med særskilte bestemmelser om korrupsjon og påvirkningshandel.
Nye lover.
I 2003 ble det vedtatt en ny bestemmelse i straffeloven om korrupsjon. Den retter seg både mot aktiv og passiv korrupsjon. Passiv korrupsjon er når en person i kraft av stilling, verv eller oppdrag krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en slik fordel.
Med aktiv korrupsjon, siktes det til handlinger som består i å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av vedkommendes stilling, verv eller oppdrag.
Begrepene stilling, verv eller oppdrag, er ment å skulle omfatte alle stillingsformer, verv og oppdragsforhold for offentlige og private arbeids- og oppdragsgivere.
Loven skiller ikke mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor. Dette fordi det er ønskelig å ha like effektive virkemidler i begge sektorer, og fordi sanksjoneringen antas å representere et viktig virkemiddel for å opprettholde tilliten til det private nærings- og organisasjonsliv, samt for å sikre rettferdige konkurransevilkår. Grensen mellom offentlig og privat virksomhet er dessuten mindre synbar enn tidligere.
Etterfølgende belønninger.
Det er intet krav om at bestikkelsen skal være gitt på forhånd. Dette innebærer at også etterfølgende belønninger rammes, selv om ytelsen mottas etter at handlingen bestikkeren verdsetter er foretatt.
Fordelen må være utilbørlig for at straffansvaret skal være aktuelt. Hva som konkret skal regnes som utilbørlig, er det opp til domstolene å fastlegge. Justisdepartementet har uttalt at det bør foreligge et klart klanderverdig forhold. Mangelen på nærmere retningslinjer reiser vanskelige avgrensningsspørsmål.
Foreløpig er det sparsomt med rettspraksis. Oslo tingrett avsa nylig dom i saken mot blant annet den tidligere eiendomssjefen ved Ullevål Universitetssykehus. Den er visstnok påanket, men gir likevel interessant veiledning med hensyn til relevante momenter. Se spørsmål og svar på motstående side.
Medienes overfokusering.
Medienes presentasjon av kritikkverdige forhold har ført til at flere bedrifter har trukket seg fra sponsing av kulturlivet. Dette av frykt for å bli hengt ut som «smørere» med bruk av utilbørlige påvirkningsmidler i kundepleien. En slik frykt kan resultere i et dårligere kulturtilbud for folk flest, og trangere økonomi for barneidretten.
Det er sterkt beklagelig at bedrifter som Colorline og Siemens bestemte seg for å avslutte sponsoravtaler med Den Norske Operaen m.fl. Ifølge uttalelser fra kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus i Siemens, skal begrunnelsen blant annet være at man vil forhindre at ansatte og kunder havner i etiske dilemmaer.
Slike reaksjoner er klart forfeilet. Justisdepartementet har uttalt «at selv offentlig ansatte må kunne akseptere en invitasjon til en konsert, en middag eller et annet lignende arrangement betalt av andre enn arbeidsgiver, hvor også representanter for andre virksomheter er invitert, uten å stå i fare for å bli dømt for korrupsjon. Dette må gjelde selv om arrangementet ikke innebærer noe faglig opplegg.»
Straffelovrådet uttalte i 2002 at det «normalt ikke vil være utilbørlig med studiereiser, kurs og konferanser som bekostes av noen som ønsker å markedsføre et produkt, så lenge innholdet i et program ligger innenfor forsvarlige rammer og det foreligger åpenhet om forholdet.»
Skatt er ikke straff.
En reise som ytes en privatansatt arbeidstaker, og som bekostes av en forretningsforbindelse i forståelse med gavemottakerens arbeidsgiver, vil neppe være straffbar. Men husk: Mottakeren må oppgi verdien til beskatning.
