Kristin har folkets tillit
Økonomisk Rapports forventningsindikator er oppmuntrende lesning for regjeringen. Folks tiltro til landets fremtidige økonomi har økt kraftig. Mens bildet rett etter regjeringsskiftet var preget av engstelse, går pilen igjen rett oppover. All engstelse er vekk.
Troen på egen økonomi og vurdering av egen økonomi det siste året og året som kommer er imidlertid ikke like stor, i forhold til forrige måling er optimismen noe dempet. Folk mener like fullt at det fortsatt er tid for de store innkjøpene. Samlet sett gir dette en forventningsindikator som er noe mer optimistisk i forhold til målingen i november i fjor, men som likevel ikke helt tar igjen nivået fra ett år tilbake.
Økonomisk Rapports forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler, vurdering av landets og av egen økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om man tror det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler. I tillegg spørres det om hva man vil bruke penger på dersom man får penger til overs.
- Nordmenn er fortsatt optimister, indikatoren ligger fremdeles på et svært høyt nivå, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.
Hyttnes mener den noe mer avdempede holdningen til egen økonomi fremover må forklares ut fra de bebudede renteoppgangene, som vil få betydning for mange. Usikkerhet rundt Muhammed-tegninger, fugleinfluensa og atomprogrammer kan også slå inn, men neppe være noen hovedforklaring.
RENTEOPPGANG
- Mange har store boliglån, derfor vil renteoppgangene bankene har varslet slå ut på lommeboken. Selv om det ikke er bebudet noen stor renteoppgang, har bankenes varsler om mindre renteoppganger blitt beskrevet behørig i pressen og folk har fått det med seg, sier Hyttnes.
- Har vi lånt for mye?
- Vi har hatt en kraftig opplåning, og Sparebankforeningen er enig med Kreditttilsynet og deres analyser i at denne utviklingen ikke kan fortsette oppover i all fremtid. Men foreløpig har vi god kontroll over utlånene, vi står ikke foran en krise, det er ingen grunn til panikk, sier sparebanksjefen.
Kredittilsynets årlige boliglånsundersøkelse som ble offentliggjort nylig viser at færre nordmenn låner til over pipa når de tar opp boliglån. Samtidig har husholdningene økt sin opplåning kraftig de siste årene.
OLJESMURT ØKONOMI
2004 var et gullår for norsk næringsliv, 2005 vil bli oppsummert som enda bedre, sett i lys av alle de gode resultatene som renner inn fra norske bedrifter om dagen. Oljeprisen er rekordhøy, børsen går stadig oppover, arbeidsledigheten synker og er svært lav. Det lyses ut mange nye stillinger, det koker i flere bransjer og etterspørselen etter norske varer er høy. Selskapene melder om rekordutbytter.
Hyttnes mener den norske økonomien må betegnes som svært god, uten noen skjær i sjøen.
- Vi selger viktige råvarer, som olje, gass og stålprodukter, og det vil være knapphet på dem i lang tid. Også laksenæringen går ekstremt bra, noe fugleinfluensaen faktisk også bidrar til. Det er med andre ord lett å forklare at folk har klokkertro på landet, sier han.
- Betyr det at kronekursen ikke har blitt illevarslende høy, som mange har vært redde for skulle skje?
- Det stemmer, vi må kunne si at den har oppført seg pent. Eksportindustrien varsler om fulle ordrebøker, salget utad går så det suser, sier han.
- Intervjuene ble gjort rett før startskuddet for årets lønnsforhandlinger. Betyr det at det ikke er noen redsel for at de skal påvirke økonomien i særlig grad?
- Det virker sånn. Vi må kunne tolke signalene dithen at partene er innstilt på relativt moderate oppgjør. Fokus har til nå ikke vært på høye kronebeløp, men på den avtalefestede pensjonen, sier han.
DE RIKE
Det er særlig menn i den yngste aldersgruppen, det vil si mellom 15 og 29 år, som har tiltro til landets økonomi kommende år. De som tjener best, det vil si de som har en inntekt over 700.000 kroner, har mest tiltro til landets økonomi. Mange mistet tiltroen like etter valget og regjeringsskiftet, men nå har mistroen forsvunnet. De eldste, det vil si aldersgruppen over 60 år, har derimot liten tiltro til økonomien fremover. Det er også relativt store geografiske forskjeller. Den største optimismen finner vi i Oslo- og Østlandsområdet, mens folk på Sørvestlandet og i Nord-Norge er preget av mindre tiltro.
- Hvordan forklarer du at det er de som tjener mest som nå er mest fornøyd?
- Jeg vet ikke riktig, jeg har ingen god forklaring. Det man kan konstatere, er at vi har fått en ny skattereform som det var stor konsensus om, politisk sett. I tillegg ga statsbudsjettet skattelette til de med de høyeste inntektene, sier han.
TILTRO TIL KRISTIN
Regjeringsskiftet i fjor høst ble møtt med engstelse fra mange hold. Det førte også til et markant fall i forventningsindikatoren, spesielt som følge av at folks tro på landets økonomi falt kraftig. Nå er tilliten gjenopprettet.
- Hva slags karakter mener du dette gir den nye regjeringen, og spesielt finansminister Kristin Halvorsen?
- Det må jo bli en god karakter. Det som må kunne sies, er at de har kjørt et profesjonelt løp, sier Hyttnes.
Troen på egen økonomi og vurdering av egen økonomi det siste året og året som kommer er imidlertid ikke like stor, i forhold til forrige måling er optimismen noe dempet. Folk mener like fullt at det fortsatt er tid for de store innkjøpene. Samlet sett gir dette en forventningsindikator som er noe mer optimistisk i forhold til målingen i november i fjor, men som likevel ikke helt tar igjen nivået fra ett år tilbake.
Økonomisk Rapports forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler, vurdering av landets og av egen økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om man tror det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler. I tillegg spørres det om hva man vil bruke penger på dersom man får penger til overs.
Saken fortsetter under annonsen
- Nordmenn er fortsatt optimister, indikatoren ligger fremdeles på et svært høyt nivå, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.
Hyttnes mener den noe mer avdempede holdningen til egen økonomi fremover må forklares ut fra de bebudede renteoppgangene, som vil få betydning for mange. Usikkerhet rundt Muhammed-tegninger, fugleinfluensa og atomprogrammer kan også slå inn, men neppe være noen hovedforklaring.
Saken fortsetter under annonsen
RENTEOPPGANG
- Mange har store boliglån, derfor vil renteoppgangene bankene har varslet slå ut på lommeboken. Selv om det ikke er bebudet noen stor renteoppgang, har bankenes varsler om mindre renteoppganger blitt beskrevet behørig i pressen og folk har fått det med seg, sier Hyttnes.
Saken fortsetter under annonsen
- Vi har hatt en kraftig opplåning, og Sparebankforeningen er enig med Kreditttilsynet og deres analyser i at denne utviklingen ikke kan fortsette oppover i all fremtid. Men foreløpig har vi god kontroll over utlånene, vi står ikke foran en krise, det er ingen grunn til panikk, sier sparebanksjefen.
Kredittilsynets årlige boliglånsundersøkelse som ble offentliggjort nylig viser at færre nordmenn låner til over pipa når de tar opp boliglån. Samtidig har husholdningene økt sin opplåning kraftig de siste årene.
Saken fortsetter under annonsen
OLJESMURT ØKONOMI
2004 var et gullår for norsk næringsliv, 2005 vil bli oppsummert som enda bedre, sett i lys av alle de gode resultatene som renner inn fra norske bedrifter om dagen. Oljeprisen er rekordhøy, børsen går stadig oppover, arbeidsledigheten synker og er svært lav. Det lyses ut mange nye stillinger, det koker i flere bransjer og etterspørselen etter norske varer er høy. Selskapene melder om rekordutbytter.
Saken fortsetter under annonsen
Hyttnes mener den norske økonomien må betegnes som svært god, uten noen skjær i sjøen.
- Vi selger viktige råvarer, som olje, gass og stålprodukter, og det vil være knapphet på dem i lang tid. Også laksenæringen går ekstremt bra, noe fugleinfluensaen faktisk også bidrar til. Det er med andre ord lett å forklare at folk har klokkertro på landet, sier han.
- Betyr det at kronekursen ikke har blitt illevarslende høy, som mange har vært redde for skulle skje?
- Det stemmer, vi må kunne si at den har oppført seg pent. Eksportindustrien varsler om fulle ordrebøker, salget utad går så det suser, sier han.
- Intervjuene ble gjort rett før startskuddet for årets lønnsforhandlinger. Betyr det at det ikke er noen redsel for at de skal påvirke økonomien i særlig grad?
- Det virker sånn. Vi må kunne tolke signalene dithen at partene er innstilt på relativt moderate oppgjør. Fokus har til nå ikke vært på høye kronebeløp, men på den avtalefestede pensjonen, sier han.
DE RIKE
Det er særlig menn i den yngste aldersgruppen, det vil si mellom 15 og 29 år, som har tiltro til landets økonomi kommende år. De som tjener best, det vil si de som har en inntekt over 700.000 kroner, har mest tiltro til landets økonomi. Mange mistet tiltroen like etter valget og regjeringsskiftet, men nå har mistroen forsvunnet. De eldste, det vil si aldersgruppen over 60 år, har derimot liten tiltro til økonomien fremover. Det er også relativt store geografiske forskjeller. Den største optimismen finner vi i Oslo- og Østlandsområdet, mens folk på Sørvestlandet og i Nord-Norge er preget av mindre tiltro.
- Hvordan forklarer du at det er de som tjener mest som nå er mest fornøyd?
- Jeg vet ikke riktig, jeg har ingen god forklaring. Det man kan konstatere, er at vi har fått en ny skattereform som det var stor konsensus om, politisk sett. I tillegg ga statsbudsjettet skattelette til de med de høyeste inntektene, sier han.
TILTRO TIL KRISTIN
Regjeringsskiftet i fjor høst ble møtt med engstelse fra mange hold. Det førte også til et markant fall i forventningsindikatoren, spesielt som følge av at folks tro på landets økonomi falt kraftig. Nå er tilliten gjenopprettet.
- Hva slags karakter mener du dette gir den nye regjeringen, og spesielt finansminister Kristin Halvorsen?
- Det må jo bli en god karakter. Det som må kunne sies, er at de har kjørt et profesjonelt løp, sier Hyttnes.
