Krigs-profitørene

Publisert: 28. juni 2002 kl 14.23
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00

Mens utvikling av mobiltelefonen og bredbåndsnett har stagnert, er andre deler av telekommunikasjonsindustrien i vekst. Den 53 år gamle norske industribedriften NERA hengte seg tidlig med på mobiltelefonutviklingen, ved at de videreutviklet sine radiolinker for trådløst kommunikasjonsnett til dette formålet. I tillegg kommer utviklingen av avansert satellittutstyr.

- Stadig flere land fokuserer på forsvars- og sikkerhetsrelaterte nettverk. Etterretningssystemene utvikles og kommunikasjon gjøres mer effektiv. En direkte effekt av terrorhandlingene var for eksempel USAs bevilgninger til nytt utstyr, sier Skjeie.

Det norske forsvaret er allerede en av NERAs største kunder. Selskapet leverer også utstyr til andre lands forsvar, uten at konsernsjefen vil gå inn på hvilke.

BIN LADEN-UTSTYR?

Skjeie fikk som andre industribedrifter føle effekten av terrorangrepene. Usikkerheten gjorde at flere banker og finansinstitusjoner trakk seg fra investeringer i nye prosjekter. NERAs virksomhet er svært internasjonal, de har store ordrer til land i Midtøsten, til Saudi-Arabia og til Pakistan. - Vi har ikke fått noen kanselleringer av kontrakter, men for eksempel i Pakistan sier det seg selv at det i øyeblikket ikke gjøres noe for å inngå nye, sier han.

- Er det mulig at Bin Laden også kan ha NERA-utstyr når dere er så internasjonale?

- Vi har ingen grunn til å tro det, samtidig har ikke vi noen mulighet til å kontrollere hvem som bruker utstyret vårt, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

NERA er innstilt på å se på mulighetene den usikre verdenssituasjonen gir.

- Vi ser på de mulighetene som bruk av avanserte satellittelefoner gir. Røde Kors for eksempel bruker vårt utstyr i Afghanistan, en rekke andre hjelpeorganisasjoner kjøper nå våre satellittelefoner. For media blir det likedan viktig å komme frem til omverden.

Men det er ikke bare bruken av satellittutstyr - utviklet på Billingstad i Asker - som NERA ser for seg som en stor salgsvare fremover. - Like viktig blir det å bygge opp back-up-systemer i kommunikasjonsnettene. Slik kommunikasjonssystemene er lagt opp, er de svært sårbare i mesteparten av verdenen. Også i Norge. Da en kabel ved en feil ble gravd opp på Flesland nylig, slo det ut hele nettet i området. 50.000 abonnenter var uten telefon og flyplassen måtte stenges. Vi mener det vil bli nødvendig å bygge alternative linjenett i luften for å hindre slikt, sier han og ser for seg alternative kommunikasjonsnett som viktig i fremtidens kriger.

- Dere profitterer på krigen, hvordan ser du på det?

- Det er innen den industrien vi har valgt å vokse. Jeg ser det som en sivil industri som også er viktig i krise- og krigssituasjoner. Da det norske forsvaret fikk oppdrag i Kosovo, fikk NERA oppdrag nesten over natten og det bekrefter jo vår kvalitet, sier Skjeie.

VIDEOKONFERANSER

- Terroren har gjort at flere er interessert i videokonferanser i stedet for å fly til et møte. Interessen for våre produkter har økt etter 11.september. Det sier administrerende direktør Bengt Thuresson i videokonferanseselskapet Tandberg.

Saken fortsetter under annonsen

Næringslivet verden over lider etter terrorangrepene i USA. Så er ikke tilfelle med Tandberg. I lokalene på Lysaker i Bærum - noen meter bak Kværner uten at det behøver å bety noe som helst - er det full aktivitet blant de 400 ansatte.

- Vi opplever en voldsom interesse for produktene våre, sier Thuresson. Mens han fremhever hvor mye tidkrevende reising som foretas i verden, står han selv på farten til en større konferanse i USA og forhandlinger med nye kunder.

For det er særlig USAs næringsliv som har fått sansen for å ta i bruk videokonferanser. Etter terrorangrepet falt antallet flyreisende i USA med 37 prosent. Over halvparten av videokonferansemarkedet er i USA, men også nesten alle de største norske selskaper har tatt i bruk videokonferanser. Og nesten alle de norske har kjøpt utstyret fra Tandberg.

Tandberg kan vise til en utvikling de fleste andre norske selskaper ville misunt dem; fra en omsetning på 80 millioner kroner i 1996, regner finansmarkedet med at de vil omsette for 1,2 milliarder kroner i år. Antallet ansatte er økt med femti prosent på to år, og som rosinen i pølsa; de kan varte opp med en fortjenestemargin på vel en tredel av omsetningen. (Tredje kvartal omsatte det for 319 millioner kroner og overskuddet var 100 millioner kroner.)

For stadig flere bedrifter kjøper utstyr for å avvikle møter via skjermer. En videokonferanse innebærer at folk møtes via en skjerm. Bildene overføres enten via telenettet eller over Internett og betyr at alle som deltar kan se hverandre og diskutere med hverandre.

TRUSSEL MOT FLYENE

- Det blir stadig mer tungvint og dyrt å reise, ikke minst med de økte sikkerhetskontrollene. Samtidig krever globaliseringen av næringslivet en stor grad av kommunikasjon verden over. Usikkerheten etter 11.september har økt interessen for slik kommunikasjon ytterligere, sier direktøren.

Saken fortsetter under annonsen

- Dere tjener på terroren og folks frykt, hvordan føles det?

- Vi ser det slik at vi leverer et produkt som gjør at folk fortsatt kan kommunisere, og vi leverer god kvalitet. Vi ser ikke noe galt i det, sier han.

Allerede før bombingen av World Trade Center i september fikk verden øynene opp for muligheten av å arrangere store sammenkomster uten fysisk kontakt. De omfattende aksjonene i forbindelse med de store konferansene i Göteborg og andre europeiske byer tidligere i år førte til diskusjoner om at gjennomføring via videoskjermer eller Internett kanskje heller var å foretrekke.

Videokonferanseutstyr brukes ikke bare til å avvikle møter. Det har fått fotfeste innen medisin og kan med dagens kvalitet brukes til fjernoperasjoner. I tillegg bruker bedrifter det i opplæring av selgere, der blant annet selskapets varer som kanskje produseres på den andre siden av kloden, kan trekkes frem og vises på skjermen.

Videokonferanseindustrien har mye til felles med mobiltelefonen i en tidlig fase. Den er i veldig utvikling og det forskes intenst innen bedriftene.

- Men hva er det Tandberg har skjønt som gjør at det stadig tar store markedsandeler og samtidig kan varte opp med store fortjenestemarginer?

- Vi har organisert selskapet på en svært fokusert måte. I vår stab har vi nesten bare medarbeidere som driver med salg og markedsføring og utvikling. All produksjon er satt ut. Fire produksjonspartnere i Norge og to i USA lager utstyret som vi så kjøper det fra. Dermed kan vi konsentrere oss om salg og utvikling. I tillegg er vi meget kostnadsbevisste. Her reiser ingen på businessclass, sier Thuresson og legger til at det også inkluderer ham selv.

Saken fortsetter under annonsen