Kriger om sannheten

Det er stille lørdag morgen på Jar i Bærum. Pål Atle Skjervengen har akkurat vært ute og hentet en velfylt bunke aviser. Fornøyd med å ha forsert den isete hagegangen, setter han seg til rette i stua med avisene og morgenkaffen. Blar opp bunken og dytter på de smale, moteriktige brillene. Før han setter kaffen i halsen.
På første side i den rosa næringslivsavisen lyser bildet av ham selv. Til tittelen «Penger på rømmen», og en ingress som forteller at den tidligere Frp-toppen har tappet staten for millioner av kroner.
Hva er dette for noe, stusser han. Over en fire sider lang artikkel brettes det selskapet han selv er medeier i ut som den mest lurvete virksomhet. En virksomhet hvis eneste hensikt er å tyne samfunnet for penger. Pål Atle Skjervengens rolige morgenstund er definitivt over.

HVA ER SANNHET?

For å være helt ærlige vet vi ikke om Pål Atle Skjervengen satte kaffen i halsen da han leste Dagens Næringsliv den dagen - det vi vet er at den samme Skjervengen mener Dagens Næringslivs artikkel er en grovt misvisende og ukorrekt historie. Vi vet også at mannen vi senere møter så oppbrakt er profesjonell i å håndtere media, oss selv medregnet.
Pål Atle Skjervengen eier de to selskapene Flyktningebistand A/S og Konsensus sammen med kollega Inge Olav Fure. Det ene et selskap som driver flyktningmottak på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet, UDI. Det andre et rådgivningsselskap med politikk og media som sine spesialiteter.
Artikkelen i Dagens Næringsliv: «Penger på flukt», beskriver et selskap som tjener fett på flyktningarbeid fordi det drives på sparebluss med altfor få ansatte, og der store summer på mystisk vis har endt hos datterbedriften. Den forteller om en kosovoalbansk flyktning på det norske flyktningmottaket Trandum som er livredd fordi han ikke finner noen ansatte å snakke med, og fordi han skjønner at han befinner seg sammen med representanter for dem han flyktet fra - serberne. Han har sittet og sett TV-bildene fra NATOs bombing, og i frykt for at de lokale serberne skal hevne seg på ham, vekker han resten av familien og flykter, heter det.

KJØPT OG BETALT

- Tull! sier daglig leder av Konsensus og medeier av Trandum-mottaket, Inge Olav Fure. - DN har ikke snakket med noen flyktninger, de har ikke vært på mottaket. Det stemmer for eksempel ikke at det ikke var noen ansatte å henvende seg til. Dette er UDIs hevn fordi vi har våget å kritisere måten de driver på. UDI har kjøpt seg profesjonell mediehjelp gjennom Geelmuyden. Kiese. Avisartikkelen må være et rent bestillingsverk fra UDI, tordner Fure.
Flyktningebistand har fra starten kritisert sin oppdragsgiver for å sette flyktninger fra de stridende parter i samme leir og påpekt at det må medføre bråk. UDIs holdning har vært, og er, at i Norge skal alle kunne fungere sammen. Flyktningmottak har også kritisert sin arbeidsgiver for en elendig planlegging av mottaksdrift og av oppbygging av et nasjonalt transittmottak for flyktninger uten å få gehør.
Men norsk flyktningpolitikk er ikke bare et spørsmål om behandlingen av asylsøkere som kommer til Norge er korrekt. Den er - beklageligvis - også et spørsmål om hvordan de forskjellige aktørene får sine syn gjennom i norske media. Og om hvordan landets raskt voksende informasjonsbransje brukes.
- Dere sier at en av deres kolleger, Geelmuyden. Kiese, lar seg bruke. Det er en drøy påstand.
- Det er jo det de lever av, sier Fure. UDI fant at kritikken mot dem var så hard at de trengte mediehjelp. Det får de nå fra Geelmuyden. Kiese og konsulent Per Ritzler, for øvrig en bekjent av informasjonssjefen i UDI.
- Og Dagens Næringsliv - lar avisen seg kjøpe?
- Vi kan jo ikke bevise noe slikt, men vi kan sannsynliggjøre sammenhengen. Det kan ikke være tilfeldig at oppslaget kom akkurat nå, sier Fure.

DRITTPAKKER TIL AVISENE

- Selv fôrer dere avisene med informasjon om motparten. Dagens Næringsliv kaller det for drittpakker, tilrettelagt informasjon om oppdragsgiveren deres. Var dere kilden til VGs kritiske artikler om UDI ?
- Det stemmer at vi kontaktet VG, blant annet om alle millionene som var brukt på å bygge opp et nasjonalt transittmottak det ikke er blitt noe av.
- Men er dette en etisk forsvarlig måte å gå frem på overfor oppdragsgiver? Dere beskyldes også for å lekke fortrolig informasjon fra UDI til media.
- Vi tar kontakt med media når vi mener det er nødvendig. Forhistorien var at det ikke var mulig å nå frem med kritikk av UDI. Det var vår borgerplikt å si fra, sier Skjervengen.
Han tar sterkt avstand fra at de selv har lekket fortrolig informasjon. De ga blant annet opplysninger til VG om en sak som gjaldt behandlingen en asylsøker fikk av UDI. De gjorde samtidig oppmerksom på at avisen måtte avklare hensynet til personvern før de eventuelt skrev noe, sier han.

STORTINGET FEILINFORMERT?

- Bakgrunnen for vårt engasjement rundt transittsaken var at vi opplevde en total mangel på forutsigbarhet fra UDIs side, mangel på kompetanse og en opplevelse av selv å bli motarbeidet, sier Skjervengen. De fikk selv beskjed fra sin oppdragsgiver om at flyktningmottaket på Trandum måtte avvikles fordi det skulle brukes som nasjonalt transittmottak. - Dette skjedde etter at vi hadde fått signaler om at UDI ønsket at Trandum skulle satses på som ordinært flyktningmottak og vi selv hadde økt bemanningen der, sier han.
Sommeren 2000 svarte statsråd Sylvia Brustad på spørsmål i spørretimen at planleggingen av et nasjonalt transittmottak var i rute, dvs at det skulle åpnes neste sommer. - Noe senere oppdaget vi at alle bevilgninger var tatt ut i forslaget til neste års statsbudsjett. Det stemte jo dårlig med det statsråden hadde sagt og kan tyde på at statsråden var feilinformert. I så fall en meget alvorlig sak, sier Skjervengen.

PENGEOVERFØRINGER

Pål Atle Skjervengen er styreformann i operatørselskapet og medeier i informasjonsbyrået. Mens han selv er opptatt av å kritisere sin oppdragsgivers arbeid, kritiseres han selv for å overføre penger til sitt eget selskap.- Dere har overført over fire millioner kroner fra Flyktningebistand til Konsensus i løpet av ett år, penger dere fakturerer som konsulentbistand. UDI sier til Dagens Næringsliv at dette er høyst overraskende og at de vil granske hva som har skjedd. Det kan da ikke være så vanskelig å skjønne at det virker rart ?
- Flyktningebistand leide inn folk fra Konsensus i stedet for å ansette egne. Det er derfor ikke noe rart i dette. Dessuten er det jo tullete av UDI å si at de ble overrasket, de får jo regnskapene fortløpende, sier Skjervengen.
Flyktningebistand ble dannet da det store rushet av Balkan-flyktninger kom til landet. Selskapet har drevet tre mottak; Norges største og billigste mottak på Trandum, et på Nesbyen og et på Mysen. På det meste lå omsetningen på 27 millioner kroner. I oktober 2000 ble Trandum-mottaket lagt ned og omsetningen halvert. I 1998 gikk selskapet med et lite underskudd, i 1999 med et tilsvarende overskudd.
Konsensus får halvparten av inntektene sine fra Flyktningebistand. I 1999 hadde Konsensus en omsetning på 7,5 millioner kroner, fortjenesten var i overkant av en million kroner.
- Flyktningebistand er altså en svært viktig inntektskilde for Konsensus?
- Det er synd å si. Konsensus tjente mye bedre før. Flyktningmottakene har nærmest vært lammende for driften, er det noe vi ikke har tjent penger på, så er det mottakene, sier Skjervengen og legger til at behovet for noen som kunne drive flyktningmottak på en skikkelig måte var den eneste grunnen til at Konsensus dannet Flyktningebistand.
Hva var det så som var grunnlaget for det store avis-slaktet? At Flyktningebistand har drevet med minimumsbemanning for å tjene penger, eller at de valgte å gå ut med kritikk av sin oppdragsgiver?
Daglig leder Inge Olav Fure innrømmer at mottaket på Trandum hadde problemer første halvdelen av 1999, med for få ansatte og en ledelse som til tider ikke fungerte tilfredsstillende. - Vår idé var at flyktningene i stor grad skulle bidra selv, ikke sitte passive som de gjør andre steder, sier han. Og viser til at mottaket først fikk dårlig kritikk av UDI, mens en utvidelse av staben ga en svært positiv tilstandsrapport for år 2000. - Det var imidlertid ikke journalistene i Dagens Næringsliv interessert i å ta med, sier Fure.

DYRE OG TOMME LOKALER

Første oktober i fjor ble Trandum mottak lagt ned og asylsøkerne spredt rundt på andre mottak. I dag står lokalene tomme og planene om et nasjonalt transittmottak er skrinlagt.
- Vi foreslo å holde på til ombyggingen startet, det fikk vi ikke gehør for. Nå kan det virke som det er brukt millioner av kroner på ingenting, sier Skjervengen. Som til slutt ba om et møte med den politiske ledelsen i Kommunaldepartementet om kritikken mot direktoratet. Som igjen førte til et gedigent oppvaskmøte mellom partene, avviklet kort tid før oppslaget i Dagens Næringsliv.
- Dere mener oppslaget var en ren hevn fra UDI på grunn av kritikken deres, hvordan kan samarbeidet med UDI fortsette etter dette? Dere driver jo fortsatt to flyktningmottak.
- Så lenge vi gjør jobben vår som vi skal, har vi ingenting å frykte, sier de to.