Kreftbehandlerne

PhotoCure har funnet en måte å behandle hudkreft på som ikke innebærer noe kirurgisk inngrep. En spesiell krem smøres på hudområet der kreftcellene virker, deretter belyses området med en kraftig lampe. Behandlingen gjentas et par ganger, deretter er kreftcellene drept. Behandlingen skal ikke etterlate noen sår og bivirkningene skal også være minimale.

RADIUMHOSPITALET

Utgangspunktet er med andre ord det alle beste, med tanke på å tjene penger. Forskningen som ligger bak metoden er også tung. PhotoCure har sitt utspring på Radiumhospitalet.

- Den teknikken vi er kommet frem til, bygger på 20 års forskning. Hensikten med å danne PhotoCure var å kommersialisere denne teknologien, sier administrerende direktør Vidar Hansson. Selv er han professor ved Universitetet i Oslo, samtidig som han styrer det rasktvoksende selskapet.

PhotoCure ble dannet i 1993, og allerede året etter ble den første patentsøknaden sendt inn. I januar 1997 var selskapet i gang med den prekliniske forskningen. Den første virksomheten ble lagt til en eldre villa rett overfor hovedinngangen til Radiumhospitalet.

- Jeg har lang erfaring med prosjektstyring, og jeg vil nok si at jeg ser det som en utfordring å greie å kommersialisere forskningen, sier en svært ivrig forskningssjef. Som ærlig nok sier at i tillegg til forskning, så kan det være greit å ha til salt i maten.

SØSKEN MED PENGER

Med 50.000 kroner i startkapital for å registrere selskapet, var den driftige professoren inderlig klar over at han trengte mer penger for å kunne drive noen form for klinisk forskning og utvikling av produkter. Heldig som han var, hadde han en både penge- og ressurssterk familie, med lillebror Herbjørn innen shipping, storebror Njål innen musikken (- Han har penger fordi han sparer, sier bror Vidar), og lillesøster Lise innen møbelindustrien.

I tillegg var investorer som Tarald Brøvig og Terje Mikalsen blant de interesserte.

- Jeg gikk til Tore Tønne i SND og presenterte prosjektet vårt. Sa at jeg kunne skaffe 30 millioner kroner i privat kapital dersom SND stilte med det samme. Vi fikk grønt lys og PhotoCure var virkelig i gang.

- Grunnforskningen var gjort, men erfaringene fra utprøvning av behandlingen og den kliniske dokumentasjonen manglet. Det tar vanligvis 10 år å forske ut et nytt produkt, vi brukte tre og et halvt, sier han.

Fra 1997 til 2000 utviklet de sitt første produkt. Utgangspunktet da de startet opp var en behandlingsform som baserte seg på bruk av laserapparater, apparater som kostet en million kroner og således ikke var tilgjengelige overalt.

SPENNENDE SOMMER

År 2000 skulle bli et merkeår for det lille selskapet. Det første produktet var klart og registreringssøknad sendt til svenske myndigheter. Samme år valgte PhotoCure å gå på børs for å utvide kapitaltilgangen. Mens søknaden ble behandlet, fikk forskerne inn 350 millioner kroner gjennom en rettet emisjon. Selskapet ble definert som svært lovende og prospektet ble overtegnet syv ganger. De følte at de var i gang.

- Men hvorfor Sverige?

- Sverige ligger langt fremme internasjonalt når det gjelder legemiddelforskning. Vi vurderte at en godkjenning der ville gjøre en godkjenning i andre land enklere. Norge er kjent for skiløping og olje, det har ingen tyngde innen legemiddelforskning.

I dag har PhotoCure fått grønt lys i en rekke europeiske land, mens blant annet godkjenning i USA fortsatt står på vent. Parallelt har de forsket på produkter til oppdagelse av blærekreft.

Dermed kunne produksjonen starte og selskapet var inne i en helt ny fase. Selskapet ble etter hvert flyttet til moderne lokaler i Hoffveien på Skøyen, den gamle trevillaen var historie.

Fra den beskjedne starten, har PhotoCure i øyeblikket et førtitall høyt kvalifiserte forskere, samt andre ressurspersoner på lønningslisten.

- Ansettelsene skjedde samtidig som Amersham kjøpte Nycomed. Vi var heldige, vi kunne nærmest velge på øverste hylle, sier Hansson.

SOM ET SIRKUS

Etter å ha sparket et par hodejegerselskaper for dårlig arbeid, har han i dag nærmest håndplukket ansatte.

- For meg er det nødvendigvis ikke den rette utdanningen som er avgjørende. Det er selve mennesket som må passe. Folk skal være kreative og gjerne de rene rabulister, sier mannen som selv betegner seg som sirkusdirektør og jobben som et sirkus. Jo mer innsats og jo mer kaos jo bedre, er et av valgspråkene.

Alle ansatte som er interessert har aksjer i selskapet gjennom et opsjonsprogram. Ifølge Hansson bidrar det til at alle har et felles ansvar for å gjøre det bra.

Samtidig som PhotoCures ansatte får lov å «leke sirkusartister», har sirkusdirektøren all den makt han trenger. Her er ingen fagorganisasjoner eller avtaler om overtidsbetaling. - Det er ingen som har spurt og jeg kan ikke fatte hvorfor vi skulle ha noe sånt. Jeg forlanger at ting skal gjøres ferdig når det skal,ellers har vi ikke en sjanse. Vår mulighet ligger blant annet i å være raske og å holde frister. Men det er akkurat det samme når på døgnet det blir gjort. Folk har i tillegg hjemme-PCer og kan dermed kombinere jobben med et privatliv, sier han.

KASTE KNIVEN

Så er det trolig heller ikke mellom sjef og ansatte de store kampene vil stå. - Vi er jo nærmest en fare for 10.000 kirurger, som risikerer å måtte kaste kniven til fordel for kremen, sier han. For etter at produksjonen av krem og lamper var et faktum, var neste skritt salg.

Et av professorens mange poenger, er det om at logistikken må være i orden. Foruten forskningsresultatene, er da også organiseringen av den rent kommersielle delen nøye planlagt. Norsk Hydro utvikler virkestoffet, selve kremen produseres ved en fabrikk i Wales.

- En rekke legesentre, først og fremst svenske, gir nå kurs med opplæring i behandlingsformen. I tillegg ser vi hvor viktig det er å få produktene til å bli billige nok til at legene starter å bruke dem. Derfor har vi arbeidet målrettet mot myndighetene med tanke på refusjonsordninger og markedsføringen av legemiddelet.

Første året ga et salg på beskjedne 900.000 kroner. Første halvår i år ga 8,4 millioner kroner i omsetning. Foreløpig går selskapet i minus, noe Hansson mener er nødvendig frem til de største investeringene er nedbetalt.

KURSMANIPULERING

Mens salget av PhotoCures produkter går fremover, har selskapet fått ren juling på børsen. Kursen har rast fra en topp på ca 120 kroner til vel 35 kroner.

- Etter min mening helt uten grunn. Tvert imot vil jeg si at et par meglerforetak har drevet ren kursmanipulasjon, ved å komme med negative rapporter rett etter store oppkjøp av aksjer. Vi vurderer nå konkret hva vi kan gjøre for å få stoppet det, sier han.

Radiumhospitalets Forskningsstiftelse står som største aksjonær. Utlendingene har tonet ned aksjekapitalen i selskapet, mens Sundt A/S , Orkla og Sig.Bergesen er blant de gjenværende. Børsverdien er i øyeblikket drøye 600 millioner kroner.

MORO

- Det er ikke moro at utenforliggende årsaker skal styre den økonomiske utviklingen på børsen. Bortsett fra det er det kjempemoro å se hvordan salget tar av. Vi har et enormt marked foran oss, og vi har klart å lage et produkt der behandlingsresultatet er nesten 100 prosent og der bivirkningene nesten ikke eksisterer, sier professoren og direktøren.