Krangler om milliardene

Historien om Arne og Gjert Wilhelmsen er som hentet ut av eventyrbøkene. De arvet et beskjedent lite familierederi, Anders C. Wilhelmsen & Co, etter sin far, som hadde grunnlagt bedriften i 1939, og startet ut med et skip Segundo, som ble senket under den annen verdenskrig.

Gjennom dristige valg og en god porsjon flaks, har annen generasjon Anders Wilhelmsen-redere, bygd opp en av Norges største familieformuer.

TEKNISKE PENSJONISTER

De satset friskt på cruise, og fikk nærmest jackpot da cruiseindustrien for alvor tok av. I dag eier de to familiegrenene til sammen ca. en fjerdedel av aksjene i børsnoterte Royal Caribbean Cruise Lines. Familiens eierandel i RCCL har i dag en markedsverdi på 10 milliarder kroner. I tillegg eier rederfamilien eiendomsselskapet Linstow, har hovedrollen i Awilco, driver aktiv investering og har ulike shippingengasjementer. Hvor stor familieformuen til enhver tid er, avhenger i betydelig utstrekning av kursen på RCCL-aksjen, som ligger langt unna historiske bølgetopper. Familiens netto formue har vært oppe i formidable 20 milliarder kroner, på dagens kurser og corporate-gjeld ikke like stor, med det er fortsatt flust av milliarder å krangle om.

Det eneste aber er at brorparten av familieformuen er bundet opp i strategiske aksjeposisjoner som vanskelig kan cashes ut.

Eldstemannen Gjert har vært ingeniøren med glødende interesse for arbeidet ute på skipsverftene, mens Arne med sin Harvardutdanning og golfferdigheter har vært finans- og businessmannen. De har etter eget sigende utfylt hverandre med sin forskjellighet, og alltid vært gode venner. Mon det? Men søte og rørende er de, når de fortsatt stiller opp side ved side til fotografering.

Nå er brødrene forsiktig sagt, godt voksne, med sine 72 og 74 år, og ifølge rederbrødrenes talerør utad Arne; «teknisk sett er vi pensjonister».

Det alt vesentlige av formuen er også for lengst overført til tredje generasjon i form av aksjer i familieselskapene. De to brødrene har også gått ut av den daglige ledelsen i familieselskapene, men har ennå ikke helt sluppet roret, og må i dag erkjenne at heller ikke de har klart å styre klar av konfliktene som pleier å ramme familiebedrifter som skal føres videre av neste generasjon.

Konfliktlinjene går, klassisk nok, mellom de to familiegrenene som arver brødrene. Akkurat som i læreboka, så er det 3. generasjon som roter det hele til.

Arne Wilhelmsen har tre sønner, Bent Christian, Peter Preben og Arne Alexander (som bruker Alex). Denne familiegrenen forener sine eierinteresser i familieselskapet gjennom Aweco AS. De tre sønnene eier hver 33,32 prosent av aksjene, mens pappa Arne sitter i vippeposisjon med de gjenværende 0,3 prosentene.

På den andre siden har vi Gjert Wilhelmsen, som har en sønn, Anders C. G og datteren Margaret B. G. Kierulf. De har samlet sine interesser i familieselskapet Gambaco. De to søsknene eier 49,98 prosent hver, mens resten eies av Gjert, som sitter i vippeposisjon.

HEMMELIG BAKHAGE

Vi møter den eldste av arvingene, Anders C. G. Wilhelmsen, i Rådhusgården, i den nærmest hemmelige bakhagen til restaurant Gamle Raadhus i Oslo. Han er tydelig preget av den langvarige, og bitre striden han har kjempet gjennom en årrekke, og kjemper med følelsene som presser på. Rederarvingen har ikke lyst til å snakke så mye om milliardene, skjønt han ikke har noe problem med å forstå hvorfor folk interesserer seg for det.

- Jo mer penger man har, jo mer har man å krangle om, sier han, sånn forsøksvis selvironisk. Han er mest opptatt av å bruke Anders Wilhelmsen som et case for å illustrere hvorfor det er så vanskelig å overføre familiebedrifter fra en generasjon til den neste. Men skal det funke som et case, må vi ha de juicy detaljene. Vi må ha kjøtt og blod. Tall og fakta.

Anders Wilhelmsen-familien byr på alle ingredienser. Sterke personligheter i en macho orientert verden. Grådighet. Egoapproach til å ta beslutninger. Følelser. Forskjellige visjoner. «De gamle» klarer ikke helt å slippe roret. Fem 3. generasjons arvinger, noen har lyst til å være med videre, andre ikke. Har du ikke lyst til å være med videre, så må du det likevel. Du er med i skjebnefellesskapet, enten du vil eller ei. Det er ikke avtalt noen exit-mulighet. For bedriften går foran alt. Det er den som skal utvikles, og føres videre til neste generasjon. Alt dette ifølge Anders C. Wilhelmsen, som velger å ta skrittet ut i offentligheten.

STERKE MANN

Familiens sterke mann Arne Wilhelmsen har så langt ikke villet kommentere konflikten mellom de to grenene.

- Dette er jeg ikke interessert i å snakke om. Jeg vil legge den ballen død, og jeg oppfordrer deg sterkt til ikke å skrive om det. Det vil bare skape mer vondt blod i familien, sier Arne Wilhelmsen over en dårlig mobillinje fra sin hytte på fjellet.

Neste gang vi tar kontakt sier han følgende: - Jeg kan si at det generelt i alle familievirksomheter finnes to grupper av familiemedlemmer. De som skaper verdier, og utvikler firmaet videre. Og så er det de som vil ha pengene ut, og som vil maksimere sitt økonomiske utbytte. Det skaper konflikter, og har gjort det også hos oss.

PING PONG

Tilbake til nevøen, Anders C. Wilhelmsen, som ikke legger det minste skjul på at han ønsker å få skilt ut virksomhet han kan drive selv eller alternativt bli kjøpt ut for selv å kunne forvalte en del av formuen. Tidligere har han foreslått at hans familiegren (Gambaco) skulle få skilt ut eiendomsvirksomheten, mens den andre grenen skulle ta shipping, mens de fortsatt skulle være sammen om cruise. Senere har tilbudene om å kjøpe ut den andre part gått som ping pong-baller mellom de to familiegrenene. Uten at det er blitt noe mer familielykke av det.

- For min del har vi arvet en meget vanskelig sak der vi ufrivillig er blitt en minoritetsaksjonær, og vi akter å gjøre noe med det!, erklærer Anders C. Wilhelmsen, og fyrer opp to brannfakler som kaster nytt lys over den ulmende striden mellom de fem arvingene i familierederiet Anders Wilhelmsen & Co.:

1) Sommeren 1987, for så mye som 14 år siden, skal Arne Wilhelmsen ha forsøkt å kjøpe sin egen storebror Gjert Wilhelmsen ut av familierederiet Anders Wilhelmsen & Co AS, uten å lykkes. Men allerede da ble kimen til en årelang strid mellom to familiegrener sådd. Det hevder Anders C. Wilhelmsen.

2) Etter at rederiets grunnlegger Anders Wilhelmsen gikk bort i 1969, skal de to sønnene Arne og Gjert ha fått overdratt like mange aksjer i familieselskapet. Redergründerens gjenlevende ektefelle Aslaug Wilhelmsen skal ha sittet i vippeposisjon med sine aksjer, og skal ha overført sin aksjeposisjon til yngstesønnen Arne, og hans familiegren, og på den måten ha skapt en skjevdeling mellom de to familiegrenene.

HISTORIEFORFALSKNING

I dag er Arne Wilhelmsens familiegren den sterke part, og kontrollerer til sammen rundt 57 prosent av aksjene i familieselskapet (gjennom selskapene Aweco og Arne Wilhelmsen personlig), mens Gjerts familiegren (gjennom Gambaco) på sin side har de resterende 43 prosent av aksjene i selskapet.

- Vi har arvet en posisjon som er dårligere enn den burde ha vært, hevder Anders C. Wilhelmsen.

Skipsreder Arne Wilhelmsen går sterkt i rette med påstandene fra nevøen: - Det er dessverre ikke riktig. Den andre part prøver nå å bedrive historieforfalskning. Det synes jeg er ille for virksomheten, og kan gjøre det vanskelig å holde det hele sammen, sier Arne Wilhelmsen, som ikke ønsker å redegjøre for hvordan skjevdelingen mellom han og broren Gjert ble til.

- Jeg ser ikke at det tjener noen hensikt. Her er det forskjellige historiske oppfatninger. Jeg er den som kjenner historien best, men det er nå en gang historie. For Anders Wilhelmsen & Co ville en 50/50 posisjon mellom familiegrenene vært den verst tenkelige situasjon, sier Arne Wilhelmsen.

- Men du må kunne svare på om det stemmer at du allerede i 1987 gjorde fremstøt for å kjøpe ut din bror?

- Nei, det er ikke riktig. Det stemmer ikke, avviser Arne Wilhelmsen. Som sier at det først er i de senere årene at han på vegne av sin familiegren er kommet med tilbud om å kjøpe ut Gjerts familiegren. - Det har vært nokså vanskelig. Den andre parten ville ha mer, konstaterer Arne Wilhelmsen.

- Vi har stadig fått skambud på 43 prosent av familieformuen, påstår nevøen Anders C. Wilhelmsen på sin side.

- Er det riktig at du og din bror Gjert på et tidspunkt etter at deres far gikk bort hadde like eierandeler i familieselskapet, og at hans gjenlevende ektefelle Aslaug satt i vippeposisjon, og senere overførte aksjene til deg og din familiegren?

- Nei, det stemmer ikke, erklærer Arne Wilhelmsen.

Han er imidlertid ikke interessert i å belyse spørsmålet. Han gir uttrykk for at skjevdelingen ble til på følgende vis: I tillegg til familieselskapet, tok de to brødrene og deres respektive barn personlige eierandeler i skip/skipsandeler. For noen år siden ble det ryddet opp i familiens selskaps-spaghetti, og fordelingen på 57-43 mellom de to familiegrenene åpenbarte seg. - Jeg har tre barn, og Gjert to.

FOR SNILLE

Anders C. Wilhelmsen tror ikke det er juridisk mulig i dag å få endret eierbrøken, men vil ikke lenger finne seg i å bli behandlet som en liten minoritetsaksjonær. - Vi har nok vært for snille, mener han, og antyder at han kan lage mye bråk med en eierandel på 43 prosent.

- Du opplever dette som en konflikt som har holdt på helt siden 1987, i 14 lange år?

- Ja, jeg gjør jo det. Det har gått litt opp og ned. Og så er jeg blitt litt rikere i mellomtiden.

Som en slags skjebnens ironi var det Arne Wilhelmsen som i 1984 overtalte sin nevø Anders C. Wilhelmsen til å gå inn i familieselskapet. Anders C. Wilhelmsen har siviløkonomutdanning fra Lund i Sverige, og satt som cash manager i Saga Petroleum, da onkelen ville ha ham inn i familieselskapet.

- Det var for tidlig, sier Anders C. Wilhelmsen i dag. Han har senere trukket seg ut av operative stillinger, men har siden 1993 vært aktivt engasjert i å følge opp familierederiets eiendomsengasjementer gjennom styrearbeid.

Sommeren 1993 kjøpte Anders Wilhelmsen & Co opp det fallerte Investaboet for 420 mill. kroner. Rederne var i første rekke ute etter offshorevirksomheten som lå under Golar-nor. Eiendommene som fulgte med på kjøpet, blant annet Nydalens Compagnie, skulle etter planen selges. Det var ikke her det tradisjonsrike rederiet hadde sin sterkeste kompetanse, selv om de faktisk på et tidspunkt i historien har syslet med ferdighus gjennom selskapet Saga-Hus. Men det er for lengst historie.

- Eiendom var stebarnet, den grimme ælling, i virksomheten. Det var det beinet vi ikke skulle gå videre på, og som ble forsøkt solgt da verdiene begynte å komme til syne, hevder Anders C. Wilhelmsen.

SUKSESS I EIENDOM

Mens kursen på RCCL-aksjene har gått både opp og ned, og nå ligger langt under de historiske toppkursene, har verdiene av Anders Wilhelmsen-gruppens eiendomsengasjement bare gått en vei, opp. For to år siden kjøpte de likeså godt opp børsnoterte Linstow, tok det av børs, og slo det sammen med Nydalens Compagnie.

Linstow spiller i dag en nøkkelrolle i Anders Wilhelmsen-gruppen, som en solid cash-flow-generator, som en motvekt til RCCL-engasjementet som er sårbart for utviklingen i den amerikanske økonomien.

- Jeg er den eneste av 3. generasjon som har skapt noe, hevder Anders C. Wilhelmsen, og viser nettopp til Linstow, som i dag blant annet eier store deler av eiendomsmassen på Aker Brygge og hele Ibsen-kvartalet. I tillegg har selskapet investert 1,2 milliarder kroner i Baltikum.

- Du er den eldste av arvingene, har vært engasjert i virksomheten siden 1984. Har du på noe tidspunkt hatt ambisjoner om å overta ledelsen av virksomheten?

- Det blir som å hoppe etter Wirkola. Arne (Wilhelmsen) har vært veldig fokusert på verdiskaping, og vært flink. Nå er selskapet blitt mye større og mer komplekst. Familiebedrifter er så mye mer enn business, det er makt, følelser, forskjellige visjoner. Det beste er å hente inn profesjonelle ledere. Det er mye lettere å pushe eksterne ansatte ledere enn sin egen familie. Og så kan de best kvalifiserte familiemedlemmene gå inn i styreroller.

Anders C. Wilhelmsen er varsom med å karakterisere sine fettere. Nøyer seg med å si at ingen av dem har den brede erfaring og kompetanse som skal til for å overta ledelsen av familieselskapet.

FAMILIETERAPI

Det har vært gjort gjentatte forsøk på å løse konflikten mellom de to familiegrenene i Anders C. Wilhelmsen. Hele familien ble i 1993 sendt til prestisjeskolen IMD i Lausanne i Sveits, som har utviklet et eget program som tar for seg både generasjonsskifte og ledelse av familiebedrifter.

- Kurset var interessant, og jeg lærte mye av det. Men det ble fokusert for mye på suksess. Det var altfor mye rosemaling. De aller fleste familiebedrifter mislykkes med sine generasjonsskifter. Det er bare mellom 5 og 15 prosent som får det til. Men, det er klart, det kan jo bli en suksess også...

Etter oppskrift fra IMD-kursen ble det også gjennomført familieråd blant arvingene til Anders Wilhelmsen Gruppen. Uten at det løste opp flokene.

I dag snakker de to familiegrenene overhodet ikke sammen. All kommunikasjon går gjennom rådgivere og forretningsadvokater.

Dette bekrefter også skipsreder Arne Wilhelmsen, som hevder han har gjort alt for å «fremelske direkte kontakt. Men det har ikke vært mulig».

- Det eneste jeg har felles med mine fettere er businessen og interessen for cruise. Ellers er vi veldig forskjellige. Men jeg er ikke i konflikt med mine fettere, og har et greit og profesjonelt forhold til dem. Vi har arvet en konflikt fra min far og min onkel. Og det er Arne (Wilhelmsen) som sitter med nøkkelen. De må slippe litt på formuen, og la oss styre. Vi (vår familiegren) har ikke fått anledning til å tre ut, det samme gjelder for så vidt mine fettere. Er du ikke enig, må du likevel bli med videre. Dette er det opplyste enevelde, utbasunerer Anders C. Wilhelmsen.

TRONARVINGEN

Økonomisk Rapport lykkes med å få Arne Wilhelmsen til å gi oss nøkkelen på hvordan han så for seg familieselskapets fremtid.

- Min sønn Alex (egentlig Arne Alexander Wilhelmsen) har bestemt seg for å ta ansvar. Han er den eneste av arvingen som har sagt seg villig til å overta, og han har også kompetanse til å overta, melder Arne Wilhelmsen, og ser for seg en overgang der Alex Wilhelmsen skal overta roret. Han understreker at dette skal skje i samspill med selskapets eksternt ansatte profesjonelle ledelse, i første rekke konsernsjef Arvid Grundekjøn og Tor Bergstrøm.

Arne Wilhelmsens kroning av sin yngste sønn Alex, faller neppe i god jord hos Anders C. Wilhelmsen.

For to år siden engasjerte Anders Wilhelmsen & Co det amerikanske konsulentfirmaet de Visscher, Olson & Allen LLC, basert i Greenwich, i et forsøk på å løse konfliktene mellom de to familiegrenene.

I sitt ferskeste nyhetsbrev (utgitt våren 2001) skryter de amerikanske konsulentene av at de har løst sitt 18 måneder lange oppdrag i det europeiske familieselskapet Anders Wilhelmsen & Co der det heter at «Familien ble enige om å gå videre i arbeidet med å kjøpe ut aksjonærer», og at de Visscher, Olson & Allen utviklet en rekke innovative teknikker for å få dette til uten at det skulle bli for stor belastning for selskapets operative virksomhet.

- Dette er jo bare tøys. De har ikke løst noe som helst, og ble sparket ut av prosjektet i august i fjor. Vi måtte provosere frem en rapport fra dem, og det var bare svada. De trakk mange penger. Da er det bedre å gjøre tingene selv, sier Anders C. Wilhelmsen i det vi viser ham skrytebrevet fra de amerikanske konsulentene.

DYR LINDBÆK

Familierederiet har kjøpt enda mer hjelp til å løse opp i konfliktene. De engasjerte en av den norske hodejegerindustriens «grand old men», Knut Isachsen, til å foreta en vurdering av styret til Anders Wilhelmsen & Co, som er det operative selskapet i systemet.

Konklusjonen lå kanskje i dagen, her trengte man å hente inn uavhengig styrekompetanse i verdensklasse, og valget falt på Jannik Lindbæk som ny styreformann i selskapet. Senere er styret fylt opp med en annen styreproff, Bjørn Atle Holter-Hovind og en fordums wonderboy, Gert Munthe. Lindbæk får usedvanlig godt betalt for sitt fredsmegleroppdrag. På toppen av et styreformannshonorar på 600.000 kroner, fikk Jannik Lindbæk utbetalt 1,2 mill. kroner i honorar for utførte tjenester. Det er bortimot rekord i norsk sammenheng.

- Ingen kommentar, er alt Jannik Lindbæk har å si om saken, bortsett fra at han selvfølgelig har lagt ned et arbeid som går langt ut over det som hører under styreformannens oppgaver.

- Hvordan vil du karakterisere status i forholdet mellom de to familiegrenene?

- Jeg vil si at samtalene fortsetter, og det i en god atmosfære.

- Kan du si noe om når vi kan forvente en løsning på striden?

- Nei, det er ikke mulig å komme med en spådom.

BURDE VÆRE FORNØYD

Anders C. Wilhelmsen har ikke lyst til å si så mye om Jannik Lindbæks meglerrolle så langt: - Vi forholder oss til ham profesjonelt. Han ble ansatt for å gjøre en viktig sak, løse konflikten. Det har han ikke klart så langt, konstaterer han. Rederavingen er heller ikke fornøyd med at det operative styret i Anders Wilhelmsen & Co sorterer under et eierstyre i A. Wilhelmsen AS der «Arne (Wilhelmsen) og hans venner har bukten og begge endene».

Styreproffen Jannik Lindbæk ser ikke det som et problem. - Eierne kan jo alltid styre. Og det sentrale styret er styret i Anders Wilhelmsen & Co.

- Arne Wilhelmsen, har du ingen forståelse for den annens part ønske om å få ut enten en del av virksomheten eller midler til å gjøre noe på egen hånd?

- Jeg synes de burde være veldig fornøyd med sin økonomiske stilling, og jeg synes jo det er nokså merkelig at de er så opptatt av det, sier Arne Wilhelmsen.

Gjennom de fire siste årene har familierederiets eierselskap A. Wilhelmsen løsnet på sin utbyttepolitikk, og utbetalt 670 mill. kroner i utbytte, som i det alt vesentlige har gått til de fem 3. generasjonsarvingene. Av dette har 288 mill. kroner gått til Gambaco, til fordeling mellom Anders C. Wilhelmsen og søsteren Margaret Kierulf.

- Har du noen tro på at de pågående samtalene kan munne ut i en omforent løsning?

- Det er jeg meget skeptisk til. Vi har lenge prøvd å finne en måte å tilfredsstille alle parter. Jeg har forlatt arenaen, og har overlatt det hele til rådgiverne og advokatene, sier skipsreder Arne Wilhelmsen.

Rederarvingen Anders C. G. Wilhelmsen vil ikke si hva som må til for å gjøre ham fornøyd. - Men de er nok interessert i å bli kvitt «urokråka», kanskje.