Korrupsjon koster flesk
Omfanget av korrupsjon og økonomisk kriminalitet øker. Ifølge Global Economic Crime Survey 2007, utgitt av PricewaterhouseCoopers, PwC, økte de økonomiske tapene som følge av slik kriminalitet med 30 prosent på to år. Undersøkelsen gjøres annenhvert år og gjennomføres i 50 land, inklusive Norge. Gjennomsnittlig er det økonomiske tapet per virksomhet fem millioner kroner. Undersøkelsen viser også at noen bedrifter taper store beløp på økonomisk kriminalitet, årlig.
I 2005 anslo Stolen Asset Recovery (STAR) Initiative at det på verdensbasis årlig betales bestikkelser for 20-40 milliarder amerikanske dollar, 115-225 milliarder kroner, til offentlige tjenestemenn i utviklingsland og overgangsøkonomier (ikke medregnet industrilandene). Regnestykkene omfatter ikke skadene korrupsjon påfører menneske i landene, det er utbredt.
Spør!
Risikoen for korrupsjon er med andre ord stor, for de fleste bedrifter som opererer internasjonalt. De største bedriftene har etter hvert en eller annen form for beredskap mot korrupsjon. Det har ikke mellomstore og mindre bedrifter. Bare en knapp fjerdedel av disse bedriftene har satt i gang systematiske tiltak mot korrupsjon.
En annen rapport, fra PricewaterhouseCoopers, viser at mindre og mellomstore bedrifter med mellom 1000 og 5000 ansatte som har internasjonale operasjoner eller prosjekter, er mest utsatt for korrupsjon.
- De mindre og mellomstore bedriftene er jo ofte virksomheter i ekspansjonsfase, da er man ekstra utsatt, sier partner i PwC, Helge Kvamme. Han har jobbet med korrupsjonsforebygging i en årrekke.
Over halvparten av de mindre og mellomstore bedriftene i rapporten «Korrupsjon koster», som PwC har utarbeidet, melder at de har vært utsatt for økonomisk kriminalitet.
- En rekke norske selskaper driver internasjonalt uten å gjøre en skikkelig analyse på forhånd om hvilken risiko de utsetter seg for. De spør seg ikke engang: Hva møter oss? og Hvem skal vi samarbeide med? sier Kvamme.
- Vi har sett flere eksempler på selskaper som har inngått samarbeid med personer som man burde ha undersøkt grundigere. Når vi spør bedriften om de vet hvem disse menneskene er, er det forbausende mange norske bedrifter som ikke kan svare på det. Et raskt mediesøk kunne gitt nyttig informasjon, sier han.
