Konkurs-Mjelde skal tjene penger på deg

Av AUDUN FARBROT

Sundt-suiten, Grand Hotel, januar 2001. Harald Mjelde har invitert til bursdagsselskap, for å markere sin 36-årsdag. Selskapet starter en fredag kveld på staselige Grand Hotel i Oslo. Gjestene innlosjeres på suiter på hotellet.

Mjelde inntar selv salongen i den maritimt inspirerte Sundt-suiten, en av hotellets flotteste rom. Dagen derpå fortsetter feiringen. Det er avreise til Island, og en opplevelsestur Island rundt for gutta, som totalt teller åtte, venner og forretningspartnere av Harald Mjelde.

Stemningen beskrives som lystig. Det spises og drikkes både godt og ikke minst rikelig, og programmet er fylt av overraskelser, både for bursdagsbarnet og resten av gutta.

Feiringen skal ikke ha kostet stort mer enn en bagatell av 200.000 kroner!, sånn rundt regnet 25.000 kroner pr. snute. Såpass må man jo unne seg.

«GAMMEL MORO»

Bare noen uker senere, den 26. februar 2001, måtte samme Harald Mjelde møte for Oslo byrett, tiltalt for flere alvorlige overtredelser av straffeloven, herunder for et betydelig underslag.

Saken handler om gammel moro, og skriver seg fra den mye omtalte konkursen i Næringslivets Innkjøpsorganisasjon (NI) i 1996. Næringslivets Innkjøpsorganisasjon ble startet opp for å profittere på liberaliseringen i det norske kraftmarkedet.

Selskapet skulle på vegne av sine medlemsbedrifter forhandle seg frem til rabatter hos strømleverandørene. Etter at selskapet også fikk inn medlemmer fra store NHO-foreninger, endret selskapet sin forretningsadresse, og fikk kontorer i NHO-bygget. På kundelisten sto både Forsvaret, Høyesterett, og NI leverte også strøm til gatebelysningen i Oslo.

Etter en tøff start, økte omsetningen til et nivå på 40 mill. kroner i måneden i 1996. Så ble selskapet slått konkurs. Men etterdønningene er der. Harald Mjelde, som var daglig leder til like før konkursen var et faktum, ble tiltalt for mulige straffbare forhold.

- Næringslivets Innkjøpsorganisasjon var en ekstremt seriøs og stor bedrift med 55 ansatte. Vi gjorde en stor og viktig jobb, og åpnet opp det norske kraftmarkedet. Det kan ingen ta fra meg. Likevel klarer man å skitne det til, sier Mjelde, ikke så rent lite bitter.

«USKIKKET I BUSINESS»

Aktor, politiadvokat Anne Maria Haarr fra økonomiseksjonen ved Oslo kommune, viser ingen nåde. For en person av Mjeldes kaliber, er det ikke tilstrekkelig å ilegge konkurskarantene. Det stopper ikke ham.

- Vi mener det er grunn til å fradømme Harald Mjelde retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet for alltid i medhold av straffelovens paragraf 29, nr. 2, fremholder politiadvokat Haarr overfor Økonomisk Rapport i dag, og gjentar det hun prosederte på i retten.

I tillegg ville aktor sende Mjelde rett i fengsel, for en periode på hele 6 år.

- Hvordan man kan beskylde meg for å underslå penger finner jeg ubegripelig. Ellers må jeg jo bare avvente utfallet av denne saken før jeg foretar meg noe mer, sa Mjelde til Økonomisk Rapport noen uker før saken startet opp.

Retten gikk sin gang. Så, den 27. april 2001, avsa byrettsdommer Sissel Domaas dommen mot Mjelde.

Oslo byrett gjorde det klart at «Retten finner at tiltalte i dag er uskikket til å drive selvstendig næringsvirksomhet».

En rimelig klar attest. Retten sa seg enig med påtalemyndighetens påstand om å fradømme Mjelde retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, men valgte å tidsbegrense rettighetstapet til fem år. Mjelde styrte klar av flere av tiltalepunktene men idømmes to års fengselsstraff for underslag. I tillegg får han påpakning for at han «synes å ha problemer med å skille mellom sin privat- og et selskaps økonomi.

Mjelde anket til lagmannsretten. Dommen er derfor ikke rettskraftig. Neste runde, skal etter planen starte 27. august 2002, og skal føres for Borgarting Lagmannsrett.

«JEG VAR ROTETE»

- Jeg kan jo forstå dommen fra Oslo byrett, men er selvfølgelig uenig. Jeg vet jo heller ikke hvor mye resultatet er farget av konkursen i Næringslivets Innkjøpsorganisasjon eller det totale antall konkurser jeg har vært involvert i, sier Mjelde.

Overfor Økonomisk Rapport bedyrer Harald Mjelde at han hadde bestemt seg for å drive skikkelig i Næringslivets Innkjøpsorganisasjon, men må jo erkjenne at han nok tok ut sin godtgjørelse på en «uortodoks måte».

- Det var en rotete måte å gjøre det på. Det ble ikke ordentlig skjøttet. Det liker jeg ikke. Men jeg belastet ikke privatutgifter på firmakontoen i så stort omfang som aktor påsto, sier han.

- Byretten mener du er uskikket til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Hva synes du om det?

- Jeg er faktisk litt enig i byrettens vurdering. Jeg er en kreativ person som kan sette i gang hva som helst. Men jeg er ikke den beste til å drive et selskap. Jeg er nok ikke noen driftsmann. Jeg er nok ikke den som er best skikket til å være daglig leder for en virksomhet.

- Hvilke tanker gjør du deg om muligheten for at Borgarting Lagmannsrett skulle stadfeste dommen fra Oslo Byrett, som innebærer både fengselsstraff og rettighetstap?

- Jeg tror ikke lagmannsretten vil opprettholde dommen. Gjør de det, må jeg jo akseptere dommen. Jeg er beredt til å ta konsekvensene.

- Hvor skikket føler du i dag at du er til å drive forretningsvirksomhet?

- I dag er jeg mer skikket enn noensinne nettopp fordi jeg har den erfaring og bakgrunn som jeg har. Det kan ingen ta fra meg. Jeg har bygd opp selskaper, og jeg har god kjennskap til konkurser, straffelovgivning og regnskapsregler. Jeg er ikke typen som benekter ting. Det er det verste jeg vet. Har jeg gjort noe galt, så har jeg gjort noe galt. Men jeg har ikke tenkt til å drive videre på den måten som jeg har gjort tidligere, bedyrer Harald Mjelde overfor Økonomisk Rapport.

BEHEFTET MERCEDES

Harald Mjelde kjører videre, og gir full gass i sin sorte Mercedes S 320 Sedan (nypris tett oppunder millionen).

- Vet du hvor mye heftelser det er i bilen din?

- Har du tenkt til å ta utlegg i den, du også? Jeg har nok Norges mest beheftede bil, sier Harald Mjelde selv.

De totale heftelsene i form av salgspant, arrest og utleggsforretning beløper seg til nesten ufattelige 8,7 mill. kroner. Brorparten av beløpet relaterer seg til skattekrav til fordel for Staten, og det er Oslo kommune ved kemneren som har tatt arrest i millionklassen.

Ifølge Mjelde selv har han fått den gode «nyhet» om at skattekravet er satt ned noen millioner.

Til og med Harald Mjeldes egen advokat gjennom en årrekke, Petter Jørgen Pettersen i advokatfirmaet Brækhus Dege har tatt arrest i Mjeldes 224 hestekrefter. Advokat Pettersen begrunner arresten med at han ikke har fått oppgjør for utførte tjenester, på til sammen vel 177.000 kroner.

Brækhus Dege Advokatfirma har tatt ut forliksklage mot Mjelde for å få oppgjøret sitt.

- Det skuffer meg at han ikke vil gjøre opp, særlig etter et langvarig klientforhold, sier Pettersen, som er beredt til å ta ut stevning mot Mjelde dersom forliksklagen ikke skulle føre frem.

Selv hevder Harald Mjelde at advokaten hadde samtykket i å vente på betaling til et arveoppgjør var i boks for senere å forandre mening.

Både kemneren og advokaten har også tatt arrest og utlegg i Mjeldes bankkontoer i Nordea Bank.

HALLELUJA I HØYRES HUS

Det er ikke så mye å glede seg over om dagen i Høyres Hus i Oslo.

Men på formiddagen lørdag den 25. mai i år, rykket det inn en broket forsamling forventningsfulle nordmenn og svensker inn i storsalen, på toppen av Høyres Hus.

Unge studenter, og godt voksne folk fra distriktene hadde tatt turen inn til Oslo for å være med på den offisielle lanseringen av Global Consumer Group (GCG) i Norge.

Mannen bak GCG, som er registrert på British Virgin Island er ingen ringere enn Harald Mjelde, mannen som har et tosifret antall konkurser bak seg, og som også er ilagt to konkurskarantener uten at det har stoppet ham fra å drive virksomhet gjennom «stråmenn». GCG er etablert som et limited selskap (aksjeselskap) sammen med tre forretningspartnere. Det er Mjelde personlig som har registrert internettdomenet for globalconsumergroup.com.

Noen minutter etter kl. 12.00 denne lørdags formiddagen rykker mer enn 200 GCG-forhandlere inn i storsalen. De norske forhandlerne har betalt 6.300 kroner for en startpakke som gir dem rett til å selge medlemskap i GCG til norske forbrukere.

I invitasjonen til GCGs offisielle åpning i Norge står det blant annet følgende: « Allerede nå har flere forhandlere utmerket seg med sin enorme suksess. Det finnes de som på under 30 arbeidsdager har opptjent NOK 90.000 i provisjon, samtidig som de nå begynner å tjene penger på sitt nettverk».

KrF-POLITIKER SOM OPPVARMER

Opp på scenen kommer en ulastelig antrukket ung mann, og presenterer seg som Charles Wadsworth, 26 år, som også er politiker for Kristelig Folkeparti i Sandnes kommune. Han forteller at han er vant til å få applaus når han bestiger podiet. Wadsworth gir publikum en ny sjanse, og gjør sin entré nummer to, klappet inn av en lydhør skare av såkalte MLM’ere (nettverksmarkedsførere, MLM = Multi level Marketing).

Wadsworth forteller en dårlig vits, før en herre ved navn Jarle Jørgensen er klar med sin preken.

«Dere har vært med på å gi GCG en kanonstart. Vi har økt omsetning med 225 mill. kroner siden januar. Snart vil dere få møte gründerne, Harald Mjelde og Atle Berger. De har vært i markedet i 10 år. Disse menneskene har gått gjennom ild og vann for dere. Det vi har fått til nå er ikke skapt gjennom de få månedene som dere har vært med på. Og vi har bare satt bilen i første gir. Nå er det full fart».

Så følger en multimediepresentasjon, som støttes av suggererende musikk. Sannhetsvitner kalles opp. Kamilla fra Bergen får spørsmål om hvilket pengebeløp det sto på hennes siste bonusmail. Og Kamilla forteller at hun har skaffet 600 medlemmer, og det ga henne 71.000 kroner i bonus.

Wow, sier GCG-folket, og Kamilla får applaus.

Super MLM-er Stig Arne Hanssen entrer senen, han har holdt på med MLM i seks år, og nylig meldt overgang til GCG. Han spør de nyfrelste nettverksselgerne.

«Er det vanskelig å få folk til å skrive under?»

«Nei», runger det fra salen.

«Hvor mange er det som har fått mer enn 100 medlemmer?».

De fleste rekker hendene i været. Jakten på rikdom og bonus er i gang.

Oppe på galleriet, halvt skjult bak en søyle, står GCGs bakmann Mjelde, og betrakter sine norske salgsagenter. Hanssen tegner og forteller. Lager inntektssøyler, skaper forventninger til bonuser.

SPAREKLUBB OG CHARITY

Og inntektskilden har faktisk et hellig overordnet mål:

GCG skal samle norske forbrukere (og forbrukere verden over) og hjelpe dem med å spare penger på tjenester alle bare må ha: strøm, telefoni, lån og forsikring.

Som om ikke det var nok skal en del av inntektene fra GCGs operasjoner kanaliseres til all verdens gode formål gjennom GCGs såkalte Regnbueprosjekt (Project Rainbow).

Etter lunsjen på restaurant Frascati, kalles Harald Mjelde opp på scenen. Dette er Harald Mjeldes store dag.

Det er oppfyllelsen av en filosofisk masterplan han utarbeidet allerede som 22-åring, visjonen om å samle all verdens forbrukere til et moderne «forbrukersamvirke».

Og der forbrukerne sparer, vil det også dryppe noen kroner til geskjeftige Harald Mjelde.

På kvelden blir deltakerne, som har betalt 495 kroner for å overvære GCG-messen, invitert til GCG-party på den populære nattklubben Smuget, med oppfordring om å ta med seg en gjest, som kan bli både medlem og forhandler.

«TIL FORBRUKERNES BESTE»

I Norge opererer Global Consumer Group gjennom det norske aksjeselskapet ForbrukerFellesskapet AS, som eies og ledes av en skikkelse som heter Atle Bård Berger.

Berger jobbet for Harald Mjelde i Næringslivets Innkjøpsorganisasjon (NI), som altså gikk dundrende konkurs i 1996, sammen med ytterligere fem selskaper i NI-konsernet.

Dette er en av forløperne til dagens Global Consumer Group Ltd (før det var det selskapene IAM AS og Norske Bedrifters Innkjøpsforening (NBI).

Så følger en operasjon der fokus ble skiftet fra bedriftsmarkedet til forbrukermarkedet.

I kjølvannet av NI-konkursen reiste Mjelde til England, og oppholdt seg der store deler av tiden i 1997, og året etter.

NI-kollega Berger etablerte i 1997 et nytt aksjeselskap, Det Norske Forbrukerfellesskapet (DnF) AS.

Mens Næringslivets Innkjøpsorganisasjon opererte i bedriftsmarkedet, skulle DnF opptre som et innkjøpssamarbeide på vegne av vanlige forbrukere. «Vi står sterkere sammen», het det i markedsføringen.

UNDER KARANTENE

Atle B. Berger tok kontakt med Harald Mjelde for å få ham med på DnF-laget.

- Han spurte om jeg ville hjelpe ham i gang. Jeg sa til ham at det er krevende å tjene penger på forbrukere. Men utfordringen er interessant. Men «what’s in it for me», sa jeg.

Mjelde legger ikke skjul på at han var med på å dra i gang Det norske Forbrukerselskapet AS. Selv ble han for annen gang satt under konkurskarantene høsten 1997, og kunne derfor ikke gå inn som daglig leder eller styremedlem i et selskap der han var en drivende kraft i oppstartfasen.

Atle Bård Berger har gjennom hele DnFs historie eid 100 prosent av aksjene i selskapet, og vært daglig leder. Harald Mjelde fikk sikret sine rettigheter gjennom en opsjonsavtale.

- Jeg innfridde aldri opsjonene. Jeg ble aldri eier i DnF, erklærer Mjelde.

Det norske Forbrukerfellesskapet AS fikk en svært vanskelig start. Atle Berger og Harald Mjelde fikk sommeren 1997 en investor med navn Simon Stangebye til å gå inn med en kortsiktig kreditt på 700.000 kroner, som skulle innbetales over tre avdrag. Mellom avdragene skulle Stangebye få tilbakebetalt en del av investeringen. Det fikk han aldri.

FOR GODT TIL Å VÆRE SANT

Lånet skulle være tilbakebetalt til Stangebye innen 1. oktober, og da med en avkastning på 200.000 kroner for tre måneders kreditt.

«Det virket nesten for godt til å være sant», tenkte Stangebye, men valgte etter hvert å undertegne en investerings- og samarbeidsavtale. Det hele var også for godt til å være sant.

I stedet for rede kroner ble Stangebye tilbudt jobben som agentleder. Berger, Stangebye, Mjelde, og en fjerde figur ved navn Petter Gjølstad satte i gang arbeidet med å rekruttere agenter som investerte betydelige beløp for å sikre seg områderettigheter til salg av medlemskap i DnF.

DnF tok aldri av. For agentene som ble rekruttert fikk ikke det salgsmaterialet de var lovet, og de hadde fra starten av heller ikke noe å selge. For DnF hadde ennå ikke fått på plass avtale med noen strømleverandør.

- Grunnen til at det skar seg, var at vi vervet agenter før vi hadde leverandører på plass. Etter noen måneder ble agentene utålmodige, og det ble en del konflikter ut av det. De ville ha pengene sine tilbake. Det dreier seg om 8-10 personer, sier Mjelde.

De pengene fikk ikke agentene tilbake uten videre. En del av dem har samlet seg, og har gjennom advokatfullmektig Hans Edvard Sunde fremmet krav om å få tilbakebetalt sine innskudd på grunn av manglende oppfølging fra DnFs side.

Saksøkerne vant frem.

Men DnFs daglige leder Atle Berger anket på stedet. Berger måtte prosedere saken etter at DnFs advokat (formidlet av Harald Mjelde), Petter Jørgen Pettersen trakk seg som prosessfullmektig for DnF.

VODKA-MJELDE

Mens det skranter i DnF, får Harald Mjelde beleilig nok et nytt prosjekt i fanget. Sommeren 1998 blir han bedt om å hjelpe til med å lansere en norskprodusert vodka, Heavy Water AS, som skulle bli en like stor suksess som svenskenes Absolut Vodka i USA.

Tilfeldigvis flytter Heavy Water AS inn i kontorfellesskap med Det norske Forbrukerselskapet i loftetasjen av Øvre Slottsgate 7 i Oslo.

Men det er Heavy Water Mjelde nå bruker energien sin på. På tross av at Mjelde fortsatt er satt under konkurskarantene (hans andre karantene, som først gikk ut 25. november 1999), er det i realiteten Mjelde som styrer selskapet (se oppslag i Økonomisk Rapport nr 12/13-2000).

Det innrømmer også Mjelde på direkte spørsmål fra Økonomisk Rapport.

- Om du spør meg om jeg drev Heavy Water mens jeg hadde konkurskarantene, så er svaret ja. Om du spør om jeg også tidligere har drevet næringsvirksomhet mens jeg har hatt karantene, er svaret ja. Jeg vil ikke benekte noe av det jeg har gjort.

Da karantenetiden var over, rykket Harald Mjelde inn som daglig leder i Heavy Water AS.

Etter at Økonomisk Rapport rettet søkelyset på Heavy Water AS, og frontfigur Mjeldes tidligere eskapader, konkluderte Mjelde med at han var en belastning for selskapets fremtid, og inngikk derfor en sluttavtale med styret i Heavy Water AS.

«JEG HAR FORSØKT Å REVIDERE...»

Økonomisk Rapport har lang erfaring i å lese regnskaper, men må faktisk erkjenne at DnFs regnskaper på mange måter er spesiell lesning. Her er det til og med innarbeidet noter som gjør oppmerksom på at det er gitt lån til aksjonær i strid med aksjeloven.

Regnskapet for 1997 ble ikke sendt Brønnøysund før i februar 1999, og revisor Bent G. Johansen innleder sin beretning på følgende vis: «Jeg har forsøkt å revidere årsoppgjøret....», som sier det meste om kvaliteten på grunnlagsmaterialet.

Han konstaterer at selskapets interne kontroll har vært mangelfull på en rekke vesentlige punkter. Neste regnskap, ny revisor, nye kritiske merknader. Ett år til, og nok et revisorskifte.

Denne gang rykker Bente Wilhelmsen inn, og påpeker en rekke mangler. Men hun holder stand, og reviderte også 2000-regnskapet, som først ble levert Brønnøysund på tampen av februar 2002.

Foretar vi en kredittsjekk av selskapet som er opprettet for å ta vare på forbrukernes interesser, får vi beskjed om at Lindorff Decision erklærer selskapet «insolvent og ikke søkegod». Inkassovarslene hagler, også for småbeløp.

I fjor valgte Atle B. Berger å flytte forretningsadressen til DnF AS fra Øvre Slottsgate og tilbake til adressen selskapet ble stiftet på (i Fredensborg Eiendoms kompleks Møllerveien 4/Maridalsveien 9).

OPERASJON RENVASKING

- Selskapet DnF skal avvikles, forteller Harald Mjelde.

Som en fugl føniks har et nytt selskap, ForbrukerFellesskapet AS, dukket opp med samme Atle Bård Berger som daglig leder og eneaksjonær.

Til forveksling likt med selskapet Det norske Forbrukerfellesskapet AS, som ifølge Mjelde og Berger skal avvikles.

Mjelde kaller inn Atle Berger på teppet. Ber om å få fremlagt dokumentasjon på at nye Forbrukerfellesskapet AS har overført penger til gamle DnF AS. Selskapet skal avvikle på en ryddig måte, må vite. Kreditorer skal få betaling, om ikke nødvendigvis fullt ut. Vi får se et bilag, stort 600.000 kroner, men ingen dokumentasjon på hva overføringen gjelder.

Helt nytt er ikke aksjeselskapet «Nye» Forbrukerfellesskapet. Selskapet kan skrive sin historie tilbake til 1990, og har gjennom de siste par årene gått under navnene AM Byggeprosjekt AS og sist Pro-Team Consulting AS, som hadde som formål å lage actionfilmer med hovedvekt på ekstremsport. Da var det basehopperen Terje Halvorsen som drev det.

Berger hevder overfor Økonomisk Rapport at det var revisoren, Bente Wilhelmsen, som hadde et tomt skall av et selskap, og lot Forbrukerfellesskapet gjenoppstå i dette selskapet. Det var i fjor sommer Forbrukerfellesskapet AS dukket opp som en fugl føniks, og flyttet inn etter Det norske Forbrukerfellesskapet (DnF AS).

Medlemsmassen, som ifølge Bergers beretninger har hatt en verdi på opp mot 22 mill. kroner, er overført til det nye selskapet ForbrukerFellesskapet, som har en rimelig «clean» forhistorie.

«GCG-DET ER MEG»

Ryddeaksjonen er på det nærmeste unnagjort. DnF AS med alle sine lik i lasten er på vei mot avvikling.

ForbrukerFellesskapet AS har overtatt DnFs medlemsmasse, og leverandøravtaler, og er klar for en ny start.

Og det er her Harald Mjelde kommer inn i bildet med sitt Global Consumer Group (GCG).

GCG selger nemlig et fiks ferdig konsept for et forbrukersamvirke som skal få sin spredning gjennom Nettverksmarkedsføring.

- GCG har jeg helt klart en medvirkning i, bekrefter Harald Mjelde.

Mjeldes snedige konstruksjon er følgende. GCG opptrer som franchisegiver, og har valgt Forbrukerfellesskapet AS som franchisetaker i Norge. Forbrukerfellesskapet har enerett på Mjeldes GCG-konsept i Norge, et konsept som skal inn også i Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Mjelde hevder at GCG er i gang med en prelaunch-fase også i det forjettede land, USA, der det ifølge Mjelde ikke finnes noen tilsvarende forbrukerorganisasjon.

- Jeg ønsker å bidra til at Forbrukerfellesskapet får et skikkelig ansiktsløft, og vil hjelpe selskapet i gang. Men jeg skal ikke ha noe med den operative driften å gjøre, hevder Mjelde.

Han bekrefter likevel at han nå jobber for Forbrukerfellesskapet som konsulent på timebasis, og har også en opsjonsavtale som gir ham rett til å kjøpe aksjer i ForbrukerFellesskapet om det skulle ta av. Uansett skal GCG ha en årlig royalty for hver eneste forhandler og medlem som Forbrukerfellesskapet får inn.

NETTVERKSSALG

Mens DnF satset på agenter, satser nye ForbrukerFellesskapet seg på forhandlere som jobber for bonus gjennom et nettverksmarkedsføringsselskap organisert i tre nivåer.

Så langt har ForbrukerFellesskapet rekruttert 240 forhandlere som hver har betalt 6.300 kroner for sin startpakke. Så er det å bruke venner, bekjente, og stille seg opp på stands, og råselge medlemskap i ForbrukerFellesskapet/GCG.

Åpningsreplikken er grei: Har du lyst til å spare penger? Og det er det en del som vil.

Da gjelder det å få kunden til å tegne

medlemskap, og også gi fullmakter til Forbrukerfellesskapet til å skifte ut dine leverandører av strøm og telefontjenester.

- Fullmaktene er vårt herlige lille våpen, messes det fra scenen i Høyres Hus.

Det koster tett innpå 400 kroner i året (320,- pluss moms) å bli medlem av ForbrukerFellesskapet, og selskapet lover deg at du skal spare inn det og mer til gjennom lavere priser på strøm, telefon, forsikring og lån.

For hvert salg, med tilhørende kundefullmakter, får GCG-selgeren en provisjon på 280 kroner for det første året, og deretter 140 kroner årlig hvert eneste år så lenge kunden opprettholder medlemskapet sitt.

GULL OG GRØNNE SKOGER

GCGs råselgere forteller fint lite om at rabattene som oppnås fra de ulike tjenesteleverandørene, også skal dekke et dyrt forhandlerapparat (som MLM definitivt er), og i tillegg gi overskudd både til ForbrukerFellesskapet AS og GCG Ltd., samt også et bidrag til verdens fattige.

Harald Mjelde hevder at det er mulig å forhandle seg frem til et avslag på mellom 2 og 3 øre pr. kilowattime hos leverandøren Fjordkraft. Det betviler andre aktører i bransjen.

Om GCG har rukket å gi penger til verdens fattige?

Harald Mjelde bedyrer at jo, da, GCG, har kjøpt opp «noen 100 fadderbarn» i India og Bangladesh som de betaler 20 euro i måneden for.

Forbrukerfellesskapet overtar gjerne ansvaret for å drive fakturaadministrasjon for deg, og sender deg en samlefaktura for både strøm, telefon, forsikring og lån.

Men hvem er det som vil sette bort fakturaadministrasjonen til et selskap som så vi vidt vi kjenner til knapt har klart å levere et eneste regnskap uten merknader, og innenfor gitte tidsfrister.

Harald Mjelde påstår han ikke kjenner til regnskapsføringen i Atle Bergers selskaper, men sier at GCG/ForbrukerFellesskapet har outsourcet fakturaadministrasjonen til det svenske selskapet Faktab AB.

Vi ser ikke bort ifra at Faktab kan dette med å fakturere.

Men ansvaret for å drive business kan faktisk ikke outsources. Vi ser ikke bort ifra at både Atle Bård Berger og Harald Mjelde har lært ikke så rent lite av sine tidligere eskapader i norsk næringsliv.

Skjønt helt overbevist er vi ikke.

Da Økonomisk Rapport for to år siden intervjuet Harald Mjelde sa han følgende:

«Jeg synes konkurs er et negativt ladet ord. Hele poenget med et aksjeselskap er at det er en institusjon som gjør at du kan bygge opp ny forretning. Enten går det, eller så går det ikke. Jeg synes det er unødvendig å dvele så mye med hva jeg har gjort før».

Harald Mjelde startet sin forretningskarriere som 19-åring. Året etter gikk han konkurs, fordi han «ikke visste hva finanskostnader var», og det var det som den gang knekket ham. Så fulgte konkursene i tur og orden, innenfor både timeshare i Spania, timeshare av bobiler, fordelskort, før han gikk i gang med å forfølge sine tanker om å samle bedrifter og forbrukere til slagkraftige innkjøpere.

Salget av medlemskap i GCG/ForbrukerFellesskapet går over all forventning. Hver uke renner det inn 1200-1500 nye medlemmer, hevder Harald Mjelde, som tror han kan stå i spissen for mellom 50.000 og 60.000 norske forbrukere før året er omme. Men selvfølgelig, kun som bakmann, med selskapsadresse på British Virgin Island og hjemmeadresse over drøye 200 kvadratmeter i en ærverdig bygård i Bygdøy allé.

- Hvor stort kan GCG bli?

Harald Mjelde vet ikke helt hva han skal si.

- Jeg vet ikke hvilket svar som tjener meg mest.