Kler av hodejegerne

I fjor sommer hadde senior bedriftsrådgiver Anne-Cathrine Aasbø i Mercuri Urval fått nok av å føle seg som en «rekrutteringsmaskin» i det hurtig voksende Mercuri-systemet. Hun hoppet av fra rekrutteringsgiganten for å starte opp sitt eget firma, ACT4Selection som både skal drive med executive search (klassisk hodejakt) og annonsert rekruttering, og kombinasjoner av de to metodene for å finne frem til rett hode på rett plass.

- Det er lett å forsvinne i et stort system. Jeg ville stå mer fritt, og selv kunne utvikle tjenestene mine. Jeg ville jobbe nærmere kundene, styre prosessen selv, og bruke mer tid på ansettelsene, sier Aasbø til Økonomisk Rapport.

Hun er påpasselig med å si at hun likte seg godt i Mercuri Urval, har stor respekt for selskapet og at hun fikk danset skikkelig fra seg på firmafestene. Men etter hvert som hun ble senior, handlet jobben mer og mer om å selge inn prosjekter overfor kunder, og hun følte at det ble mindre tid til den praktiske gjennomføringen av oppdragene.

Mye av metodikken har Aasbø tatt med seg fra Mercuri Urval, og bruker i sitt eget firma.

I Mercuri Urval jobbet hun i en periode sammen med Elin Ørjasæter, som senere lot seg hente til hodejegerjobb i selskapet Hartmark Consulting. Ørjasæter var sjef for Hartmark Rekruttering og lederutvelgelse da ex-Mercuri-kollega Aasbø ville ha henne med som partner i ACT.

- Jeg har alltid hatt en drøm om selv å kunne velge hvilke personer jeg skal jobbe sammen med. Det er fantastisk moro å kunne gjøre tingene på vår måte, sier Ørjasæter, som 1. februar i år meldte overgang fra Hartmark til ACT.
LUNSJTEST
ACT skal på sikt bli større, og hente inn noen flere konsulenter, men de må gjennom en krevende og høyst personavhengig opptaksprøve.

- Det er viktig at dem vi skal jobbe sammen med, både er intelligente og hyggelige. Vi må kunne stole fullt og helt på dem. Og så skal det være morsomt å spise lunsj sammen med dem, melder Aasbø. - Men de skal være «dødelig» gode på rekruttering, understreker Ørjasæter.

Vi lar oss ikke overraske om ACT-jentenes praktiske «lunsjtest» har større treffsikkerhet enn de mest sofistikerte psykologiske tester.

Selv om ACT-jentene forbeholder seg retten til selv å bestemme hvor stor inntjeningen skal være for å bli helt i firmaet, har de ikke tenkt å være noe dårligere enn de godt voksne gubbene som dominerer den norske hodejegerbransjen.

Gründer Anne Cathrine Aasbø antyder et budsjett for 2001 på 7 mill. kroner, det tilsvarer i snitt 3,5 mill kroner for hver av de to ACT-partnerne. Det er fullt på linje med hva en erfaren hodejeger skal tjene inn etter norske forhold.

ACT er overbevist om at det er riktig å spesialisere seg på bransjer, og hevder selv de er gode på telekom, Internett, mobil, IT, media, kultur og underholdning. De har erfaring også fra andre bransjer. Den klare bransjespesialiseringen skiller ACT fra de tradisjonelle executive search-firmaene, ifølge Ørjasæter & Aasbø.

- Jeg tror ikke vi kan være alt for alle på samme måte som en leder ikke kan lede alt, fremholder Ørjasæter.
KENNING SPØKER
Den amerikanske bedriftsrådgiveren George Kenning ble i likhet med popsangerinnen Bonnie Tyler, aldri profet i eget land, men ble i hver sin disiplin kjempehit’er i Norge. En av Kennings mest kjente og mest omdiskuterte «praxes» lyder som følger: «Faglig dyktighet er ingen lederkvalitet. En leder kan som leder lede hva som helst».

Nå er George Kenning for lengst avgått ved døden, og mange av hans tidligere norske «disipler», har vendt Kenning ryggen, i hvert fall i ord. Men ikke i tanke og handling, påstår ACT-jentene.

- Det bor en Kenning i alle menn over 50 år, selv om de hevder at han er død. Jo da, han er død, men spøker fortsatt. Generalisttanken ligger ganske dypt forankret hos generasjonen før oss. For vår del er vi opptatt av at lederen også må inngi respekt for sine fagspesifikke kunnskaper, skyter Elin Ørjasæter inn, som er påpasselig med å understreke at hun kjenner flere mannlige hodejegere på 55 som hun har stor faglig respekt for.

- Den gammeldagse headhunteren har levd, og lever fortsatt godt på å spinne myter om seg selv. Det skal være så hemmelig at vi ikke engang kan fortelle kunden hva vi driver med. Headhunting er en overvurdert disiplin. Egentlig dreier det seg om et realt håndverk. Det handler rett og slett om å få tak i de rette menneskene, fortsetter Ørjasæter.
RESIRKULERTE LEDERE
Det finnes to ytterligheter i rekrutteringsindustrien. Du har selskaper av typen Mercuri Urval og Raadhuset, som nesten utelukkende bruker annonsert rekruttering. De rykker inn annonser, og siler innkomne søkere i forhold til en kravspesifikasjon. De tar i prinsippet ikke kontakt med personer som ikke står på søkerlisten. På den andre siden av skalaen finner vi såkalt «executive search» som betegner den tradisjonelle og egentlige formen for hodejakt. I denne genren opererer blant andre Heidrick & Struggles, Korn/Ferry og ISCO Group. Stillingen vil normalt ikke lyses ut. Hodejegeren benytter sine velutviklede nettverk til å kartlegge aktuelle kandidater som havner på en såkalt bruttoliste. Hodejegeren kontakter de aktuelle personene, intervjuer og tester dem ut, og vil til slutt presentere navn på et fåtall kandidater for oppdragsgiveren.

- ACT skal drive både med search og rekruttering. Hvor vil hovedtyngden ligge?

- Vi tror på å bruke en miks av search og annonsert rekruttering. Begge deler blir feil, hvis du tviholder på å bruke den ene eller den andre metoden, mener Ørjasæter.

- Den gamle nettverkstanken er ikke tilstrekkelig. Bruker du et av de tradisjonelle search-selskapene, får du i hvert fall sjelden noen overraskelser, hevder Aasbø.

ACT-jentene ser en sammenheng mellom Kenning-filosofi og næringslivets skjulte nettverk. Med Kenning i bakhodet betrakter du ledere som en egen rase. For hodejegeren gjelder det å etablere nettverk mot de få, utvalgte Ledere (med stor L), og gjøre business på å flytte rundt på dem.

- Resultatet blir veldig mye resirkulering, påstår Aasbø.
OVERSALG AV JOBBER
ACT-teamet fyrer av nok en brannfakkel.

- Bransjen er midt opp i et større etisk problem, oversalg av jobber. Hodejegerne lover gull og grønne skoger. De selger inn stillingen mot kandidater, og så viser jobben seg å være noe helt annet enn forespeilet, hevder Elin Ørjasæter.

- Hvor utbredt er oversalg i bransjen?

- Omfanget er stort. Oversalg er et kjempeproblem for bransjen. Nordmenn er ganske så naive. De er uvant med smiger. De blir lett vippet av pinnen når hodejegeren ringer. Han (eller hun) strør tanker i hodet på deg, og setter i gang prosesser. Det kan være livsfarlig. Vi kan det der med å sette griller i hodene på folk. Jeg kan for eksempel si deg at du har fantastiske lederegenskaper som du aldri har fått brukt, og så holde blikket fast. Vi er bevisst faren, og er opptatt av å styre unna, fremholder Ørjasæter.

Den beste medisin mot oversalg mot kandidatene er å gjøre et grundig forarbeid før hodejegeren sikter seg inn mot mulige kandidater.

- Det må lages ordentlig kravspesifikasjon i forkant av rekrutteringsarbeidet, understreker hun. ACT-partner Aasbø supplerer: Vi er opptatt av at våre kunder skal ha en sunn økonomi og langsiktighet i det de driver med. Og så skal vi sile kandidatene i forhold til den etablerte kravspesifikasjonen.
SAMMEN ER VI ACT
- Legger du CV-ene våre ved siden av hverandre, så er de vanvittig forskjellige. For oss er forskjelligheten uhyre viktig, fremfører Aasbø.

Anne-Cathrine Aasbø har cand. scient-grad i informatikk fra Universitetet i Oslo, og startet sin yrkeskarriere som «superteknolog». Etter hvert ble hun mer markedsorientert av legning. Aasbø havnet i rekrutteringsbransjen ved en glipp. Hun hadde kommet over en stillingsannonse fra Mercuri Urval som søkte etter en rådgiver i IT og teknologi. Aasbø ble kalt inn til intervju, og mens hun ventet på å bli kalt inn, leste hun gjennom annonseteksten på nytt. Da oppdaget hun at Mercuri Urval slett ikke skulle ha noen IT- eller teknologirådgiver, men en rekrutteringsrådgiver som hadde kjennskap til IT- og teknologibransjen.

- Det var helt uaktuelt for meg å drive med rekruttering, forteller Aasbø, men lot seg likevel overtale til ikke bare å gjennomføre jobbintervjuet, men endog til å ta jobben.

- Det har vært både kjempemorsomt og utrolig spennende. Jeg har etter hvert lært mye om å forutsi de enkelte kandidaters reaksjonsmønstre.

Anne-Cathrine Aasbø mener teknologibakgrunnen gir henne et klart fortrinn når det skal ansettes folk i IT/teknologibaserte virksomheter. - Jeg vet hvilket helvete kandidatene skal inn i. Jeg kan se kundene inn i øynene og være trygg på vurderingene mine.

Historien om Elin Ørjasæters levde liv er ganske så annerledes. Oppdratt som hun er i en familie som den gang mente næringslivet var noe tull. Ledere var ekle og grådige. Ørjasæter har tatt den langt mykere universitetsgraden cand. philol i samfunnsgeografi. Hun er forfatter, og har utgitt to barne- og ungdomsbøker, som begge har solgt rimelig bra. Så har det vært litt av hvert på rullebladet før hun ble informasjonsarbeider i Sparebanken NOR i 1994.

Fire år senere entret hun rekrutteringsbransjen, først i Mercuri Urval før hun havnet i Hartmark Consulting. Der ble hun sjef for all rekruttering og lederutvelgelse. Men det er nå historie, for nå er hun klar for neste ACT sammen med makker Anne-Cathrine Aasbø.

- Er dere flinkere til å finne frem til kvalifiserte kvinnelige lederemner enn konkurrentene?

- Jeg må si nei, for min del, erkjenner Aasbø, som har sin profesjonelle bakgrunn fra mannsdominerte miljøer.

- Og jeg sier ja. Jeg har et sterkt nettverk blant kvinner i alderen 30-45 år. Hvis kunden sier klart fra at de må ha en dame, så legger vi oss flate for å skaffe det, melder Ørjasæter.

- Hvordan kan en respektert barnebokforfatter ende opp som hodejeger, Ørjasæter?

- En grenseløs nysgjerrighet på mennesker og miljøer. Dette er drømmejobben. Tenk å få betalt for å få lov til å høre livshistorien til folk.