Klassetur til Canossa

Folk stoler ikke lenger på næringslivets toppsjefer, Wall Streets guruer, ikke engang katolske prester som i oppslag etter oppslag beskyldes for å ha forbrutt seg mot guttunger.

Ikke siden Watergate eller slutten av Vietnamkrigen har USA sett maken til massedød blant høypolerte ikoner.

- Jeg har aldri opplevd en periode da amerikansk næringsliv har vært gjenstand for så mye gransking som nå. Og for å være helt oppriktig er det fortjent, sa Goldman Sachs-toppsjef Henry Paulson i en tale i presseklubben i Washington for et par uker siden. Til et amerikansk blad sa han:

- Hver gang jeg åpner en avis har jeg lyst til å grine.

DÅRLIG RYKTE

Paulson mener dette er den største krisen på 50 år og aldri har USAs næringsliv hatt et verre rykte. Han bruker Enrons kollaps - USAs største konkurs gjennom tidene - og anklagen mot revisor Arthur Andersen som eksempler. Siden hans tale har Andersen opplevd å bli forbryterdømt for makulering av viktig bevismateriale i forbindelse med Enrons ulovligheter.

Mange deler Paulsons oppfatning, ikke minst vanlige amerikanske investorer som brukte rosenrøde prognoser fra både Paulsons firma og andre store meglerhus som grunnlag for slette plasseringer.

Goldman Sachs, Wall Streets mest ærverdige hus, har dessuten virket som investment-bank for selskaper som Enron, Tyco, Global Crossing og andre selskaper som på grunn av sjuskete eller ulovlige forhold har stilt Wall Street i et slett lys det siste året.

Goldman Sachs er ikke den eneste Wall Street-giganten med et noe utsatt renommé for øyeblikket. Verdens største megler, Merrill Lynch, har gått til forlik med statsadvokat Eliot Spitzer i New York. Selskapets analytikere anbefalte aksjer de visste var meget tvilsomme og det kunne statsadvokaten dokumentere ved hjep av analytikernes e-post.

Merrill Lynch måtte love både bot (100 millioner dollar) og bedring (analytikeres godtgjørelse skal ikke lenger baseres på hvor bra investmentbanken gjør det på analytikernes virksomhet). Sistnevnte burde være selvinnlysende, ifølge meglerbransjens kritikere.

Vanskelighetene for Wall Streets toppsjikt er ikke nødvendigvis over med Merrills forlik. Spitzer fortsetter jakten på andre som kan ha villedet investorer i dot.com-kræsjet, og både børskommisjonen (SEC) og meglerforeningen (NASD) har iverksatt separat etterforskning.

Et annet problem er at folk ikke vil inn i aksjemarkedet. Dow-indeksen har brutt gjennom 10.000-grensen omtrent 20 ganger i hver retning siden slutten av forrige århundre, og for å komme videre trenger Wall Street ny troverdighet.

I tillegg risikerer Wall Streets ledende meglerhus milliardsøksmål fra investorer som føler seg tatt ved nesen og muligheten for Wall Street-fiendtlige jurier er store.

SLETTE SJEFER

Tillitskrisen gjelder spesielt toppsjefer i børsnoterte selskaper. Det skyldes både deres personlige vandel og selskapenes forretningspraksis.

Dennis Kozlowski i Tyco forsynte seg med lønn, bonus og aksjeopsjoner verdt flere milliarder kroner på de rundt 10 årene han var toppsjef. Da han måtte gå på dagen for noen uker siden var det ikke fordi han finansierte et liv i eventyrlig luksus gjennom selskapet. Kozlowski ble anklaget for å ha snytt staten for moms da han brukte falsk adresse for kjøp av kunst for godt og vel 100 millioner kroner for Tyco-finansierte luksusboliger. Og at han ulovlig kan ha betalt et styremedlem 150 millioner kroner for å fikse en fusjon Kozlowski var ute etter, er at annet problem.

Familien Rigas, med toppsjef John Rigas i Adelphia Communications i spissen, var helter i en småby i vest-Pennsylvania, hvor deres kabel-tv selskap ble et av de større i USA. De skapte arbeidsplasser og aksjemillionærer og ga lokalsamfunnet store gaver. Nå er familien sparket og selskapets solvens er i kritisk tilstand.

Det viser seg at familien Rigas forsynte seg med personlige lån for rundt 20 milliarder kroner fra det børsnoterte selskapet - med revisors velsignelse. Deres aksjeposter var verdt en brøkdel av lånesummen. Det gjelder også for den tidligere telekom-legenden Bernie Ebbers i WorldCom, hvis ambisjon og store personlige lån nå truer selskapets eksistens. Hans belønning: Godt og vel en million dollar i året for resten av livet. Forutsatt at WorldCom overlever og Bernie holder seg vekk.

Noen av USAs mest glitrende selskaper er kommet i søkelyset i den bølgen av mistillit som rir Wall Street og næringslivet nå.

Microsoft har nettopp inngått forlik på en kontroversiell regnskapspraksis. Ifølge myndighetene bokførte ikke Microsoft hele omsetningen. En del av pengene ble holdt tilbake i en reserve som kunne konverteres til omsetning når selskapet fant det nødvendig, for eksempel for å møte Wall Streets forventninger i svakere kvartaler.

Under forliket verken tilstår eller benekter Microsoft å ha «kokt» bøkene. Men pussig nok lover selskapet å aldri gjøre det igjen.

OND SIRKEL

Kjernen i tillitskrisen er den tvilsomme runddansen informerte småinvestorer har beskyldt aksjemarkedet for i mange år:

Toppsjefer lønnes etter prestasjon, helst med aksjeopsjoner. For at aksjene skal stige må selskapet innfri Wall Streets forventninger - det vil si møte analytikernes prognoser. Men hvis analytikernes prognoser eller vurdering ikke faller i toppsjefens smak, står analytikerens selskap i fare for å tape både nyemisjoner og investment bank-oppdrag for selskapet og det truer analytikerens lønn. Derfor begraves negativ informasjon ofte i et skred av kaudervelsk.

Revisor skal godkjenne regnskapet, som ofte omfatter smarte trekk for å møte Wall Streets forventninger. Nylige eksempler er store gjeldsposter eller andre passiva utflagget til mer eller mindre fiktive kommandittselskap. Hvis revisor påpeker problemer i regnskapet, kan det irritere ledelsen og dermed trues revisorselskapets mye mer lukrative konsulentvirksomhet for samme selskap.

Wall Streets kritikere sier at slikt er en ren oppskrift på interessekonflikt og morken etikk.

FALLENDE STJERNE

Det er ikke bare markedseksperter som er forbannet på dagens system.

En meningsmåling foretatt av avisen Wall Street Journal og tv-selskapet NBC i midten av juni viser at hele 57 prosent av folket ikke stoler på næringslivets toppledere og heller ikke på informasjon de får fra Wall Street. Flertallet har heller ikke tillit til farmasi- eller energisektorene. Både etterretningstjenestene FBI og CIA og den katolske kirke tas med en stor porsjon salt. Men det er spesielt 90-årenes stjerner –-toppsjefene og Wall Street - som får juling i dag.

CANOSSA I PRAKSIS

I dønningene etter Enron, Arthur Andersen og andre skandaler har toppledere i både Wall Street og næringslivet raskt stilt seg bak tiltak for et nytt regelverk og opprydning generelt.

Business Roundtable, en gruppe hvis medlemskap er toppsjefer i USAs største bedrifter, vil ha strenge regler for hvor mange uavhengige styremedlemmer et børsnotert selskap må ha og støtter ideen om at aksjonærene må godkjenne aksjeopsjoner for topplederne.

Wall Street har selv tatt intitativet til nye regler som skal verne etikken. Men samtidig bruker «Gatens» lobbyister mye energi på å dempe strenge tiltak fra de sentrale myndigheters side. Blant annet vil de ha en ordning som ville ha gjort det umulig for statsadvokat Spitzer å gå Merrill Lynch etter i sømmene. Og sentrale myndigheter ser på flere tilfelle hvor de som var ansatt i meglerhus for å slå alarm når de oppdaget tvilsomme forhold ganske enkelt fikk sparken hvis forholdet gjaldt selskapets stjernemeglere.

Bransjen selv synes med andre ord at det går best når Wall Street selv tar seg av sin disiplin. Og kanskje er det som skjer nå ingen oppriktig, reell kanossagang heller, men en moteriktig utflukt til en landsby i Nord-Italia med historikk.

Det inntrykket har høstet kritikk fra mange hold. Forbrukerforeningen synes det virker som om tiltakene er myntet på å avlede omverdens oppmerksomhet og professor Susan Koniak ved Boston University sier til Wall Street Journal at hun har liten tro på virkelig reform.

Men hvis Wall Street bare leker reform, tar politikerne det tydeligvis alvorlig. Senatet arbeider med et regelverk som vil endre regnskapsreglene og de etiske retningslinjene for revisorbransjen. De vil sannsynligvis bli innført i løpet av et års tid.

Investorer mener det er langtfra nok, men det er en begynnelse. I mellomtiden venter Wall Street forgjeves på de godtroende småinvestorene som gjorde siste halvdel av 90-tallet til en så gøyal og lukrativ tid.