Kapitalist-Kina

Kina har lenge vært et viktig land for produksjon av varer, spesielt tekstiler. Som følge av det politiske tøværet mellom USA og Kina i 1980, fikk kineserne eksportere til USA på gunstige vilkår. Resultatet ble at ”Made in China” dominerte varene amerikanerne kjøpte i sine favorittbutikker som Wal-Mart og Sears.

Men det er Kinas inntreden i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) som for alvor har ført til et sterkt fokus på gigantlandet. Kina ble medlem i desember 2001 og har forpliktet seg til å gradvis åpne opp nøkkelsektorer. Sektorer som transport, forsikring og varehandel ble åpnet for utenlandsk eierskap i 2002 og totalt ble antall sektorer i økonomien som ikke er åpne for utenlandske investeringer redusert fra 112 til 75.

I desember tillot myndighetene for første gang utenlandsk eierskap av aksjer i børsnoterte kinesiske selskaper. Dette kommer trolig til å føre til en sterk vekst i oppkjøp og fusjoner i Kina fremover, spesielt innenfor områder som finans, forsikring, produksjon av bildeler, varehandel og flytransport, spår FN-kommisjonen for handel og utvikling (UNCTAD).

GODE NYHETER

Dette er gode nyheter for alt fra bilprodusenter til underholdningsleverandører. Kina er nemlig verdens sjette-største økonomi, foran land som Italia, Canada og Spania. Landets BNP tilsvarer økonomiene til Norge, Sverige, Danmark og Finland sammenlagt.

Og kinesiske myndigheter har ambisiøse planer om videre vekst. Planen er å firedoble BNP innen 2020. Greier de det, vil Kinas økonomi bli like stor som Japans i dag.

Selv om flertallet av kineserne ikke kommer til å være særlig kjøpekraftige på en stund, finnes en voksende middelklasse – samt relativt stor overklasse – med penger mellom hendene og etterspørsel etter vestlige forbruks-varer. Det er særlig det østlige kystområdet rundt Shanghai og andre større byer som Beijing som ser sterk vekst i forbrukerkjøp, men flere utenlandske selskaper melder nå også om sterk vekst i innlandet.

Ifølge et estimat – fra det kinesiske akademiet for sosialvitenskap – består middelklassen i dag av 200 millioner personer, eller 18 prosent av befolkningen. Innen 2020 regner man med at hele 38 prosent av kineserne vil ha en kjøpekraft som er større enn 3.000 dollar årlig.

Den økende kjøpekraften i et så stort marked, kombinert med muligheten til å produsere med relativt billig arbeidskraft for eksport, har gjort Kina til det desidert mest attraktive landet for utenlandske investorer nå. Direkte utenlandske investeringer i Kina satte ny rekord i fjor – hele 52,7 milliarder dollar (377 milliarder kroner), en økning på 12,4 prosent i forhold til 2001. Det var også mer enn USA fikk i fjor og dermed er Kina verdens største destinasjon for direkte utenlandske investeringer.

FORTSETTER

Det er trolig en trend som vil fortsette. Ifølge siste utgave av FDI Confidence Index, utarbeidet av AT Kearney, var det flere bedriftsledere som planla å investere i Kina de neste tre årene enn i USA. Separate undersøkelser blant tyske, japanske, franske og amerikanske multinasjonale selskaper viser sterk interesse for å investere i Kina de neste par årene.

-Landets inntreden i WTO har økt tiltroen og interessen blant multinasjonale selskaper til å investere i landet. Dette kan føre til mer utenlandsk direkte investeringer i Kina, spesielt i industrier som en gang var begrenset eller stengt, men som gradvis åpnes opp for utenlandske investeringer, spesielt i tjenestesektoren, erklærte UNCTAD i en rapport om Kina nylig.

Ifølge prognoser fra Goldman Sachs kan Kina komme opp i 100 milliarder dollar i direkte utenlandske investeringer innen 2005. Den kinesiske regjeringen selv mener dette kan vedvare hvert år fra 2006 til 2010 på grunn av faktorer som WTO-medlemskapet, sterk økonomisk vekst, politisk stabilitet og 2010-olympiaden, som skal holdes i Beijing.

Selv om Kinas politiske ledelse har vært relativt positiv til utenlandske selskaper siden 1980-tallet, mener mange at det er først nå – med WTO-medlemskap – at utenlandske selskaper har den nødvendige garantien for å sikre seg mot uventede politiske begrensninger.

NY LEDER

Lederskiftet hjelper også. Hu Jintao overtar som president neste måned etter å ha blitt utnevnt til generalsekretær for kommunistpartiet i november. Selv om han ikke har kommet med detaljer om videre reformer, mener mange han vil forsterke prosessen som startet under avgående president Jiang Zemin.

Jiang vakte oppsikt da han på partikongressen i november erklærte at Kina nå ville garantere privat eindomsrett – et grunnleggende brudd med kommunistiske prinsipper. Samtidig erklærte han at statens eiendommer i økonomien skulle selges gradvis.

Allerede i dag står private selskaper for en tredjedel av BNP. I fjor var det mer enn to millioner private selskaper, som samlet sysselsatte 22 millioner personer. Det er halvparten av hva de statlige selskapene sysselsetter, til tross for at 25 millioner har mistet arbeidet gjennom rasjonaliseringstiltak i 1998-2001 perioden.

Reformene skyldes trolig en kombinasjon av faktorer. For det første sliter Kina med et banksystem som er på randen av et sammenbrudd og for det andre har produksjonsøkningen ført til et altfor stort gap mellom tilbud og etterspørsel.

Tidligere års erfaring med litt kapitalisme har vist at det er veien å gå fremover. Utenlandske selskaper står nå for hele 50 prosent av eksporten fra Kina og 20 prosent av skatteinntektene.

Med en svak amerikansk økonomi, og kriseslignende forhold i Japan og Tyskland, har Kina blitt redningen til verdensøkonomien.

FINANS

Finans blir en av de områdene som trolig vil se størst endring de neste par årene. Det er nå 167 utenlandske selskaper innen bank og 44 innen forsikring, ifølge UNCTAD.

Banksektoren sliter med en altfor høy grad av misligholdte lån, hele 37 prosent, ifølge et anslag. Det vil i så fall bety at banksektoren risikerer en Japan-lignende krise, mener Financial Times.

Men utenlandske banker står i kø for å kjøpe deler av kinesiske banker i håp om liberalisering av markedet. Og myndighetene ser på utenlandske banker som det beste håp om å unngå en krise.

Forsikringsmarkedet ble liberalisert i fjor da myndighetene tillot inntil 51 prosent utenlandsk eierskap i bedrifter som tilbyr forsikring (ikke liv) i Kina. Denne begrensningen heves neste år. Forsikringsmeglere vil se en full liberalisering i 2006.

Blant de utenlandske selskaper som satser på Kina er Manulife, Canadas nest-største forsikringsselskap, som spår en kundemasse på mer enn 350.000 i Shanghai og Guangzhou de neste tre årene. Det er en kraftig økning fra de 160.000 kundene den har i dag. Dens største konkurrent i Kina er to kinesiske selskaper og amerikanske AIG.

TEKNOLOGI

Ifølge en fersk undersøkelse fra Dataquest kommer Kinas marked for IT-tjenester til å vokse med 18,1 prosent i år til 4,9 milliarder dollar. Om tre år kommer markedet til å nå 8,9 milliarder dollar. Det tilsvarer en snittvekst på 19,6 prosent årlig.

- Den lave bruken av IT i bankene, og inntreden av multinasjonale banker etter WTO, nødvendigheten av å styrke kredittkort-infrastrukturen før Beijing-olympiaden og det voksende lokale forsikringsmarkedet vil være sterke drivkrefter, sa Gartner Dataquest-analytiker Kingshuk Hazra i forbindelse med den nye rapporten.

Men IT-sektoren vil også se utfordringer, advarer Dataquest. De inkluderer bankgjelden, de store økonomiske forskjellene mellom kystområdene og resten av landet, mangelen på en større middelklasse og den sakte desentraliseringen av lokalregjeringene.

Kina er allerede blitt verdens største mobilmarked, med flere mobilbrukere enn i det tradisjonelt største markedet, USA. Og markedet fortsetter å vokse – hver dag tegnes det 1,25 millioner nye mobilabonnement, ifølge anslag fra Pyramid Research. Konsulentselskapet spår at om fem år vil Kina ha 950 millioner faste og mobile abonnement, hvilket er tre ganger mer enn befolkningstallet i USA.

Som følge av WTO har telekom-sektoren gradvis begynt å åpne for mer utenlandsk investering. I mobilsektoren begynte liberaliseringen i 2001, da utenlandske selskaper fikk eie inntil 25 prosent av et selskap i Kina. Denne grensen går opptil 49 prosent i 2003. På fasttelefoni og rikssamtaler vil grensen øke fra 25 prosent i 2004 til 49 prosent i 2007.

Microsoft lovet i fjor å investere 750 millioner dollar i Kina de neste tre årene, blant annet gjennom å bygge et utviklingssenter i Beijing som skal hjelpe med byens programvare-industri.

General Electric sin plast-divisjon flyttet nylig sitt Asia-hovedkvarter fra Tokyo til Shanghai, blant annet for å være nærmere sine kunder som hadde etablert seg i Kina, som Sony, Canon, Nokia, Dell og Motorola.

BIL

Blant de store bilmarkeder i verden er Kina det markedet som vokser mest. I fjor solgte bilprodusentene i landet (lokale og utenlandske) 3,3 millioner biler, en økning på 37,1 prosent i forhold til 2001, ifølge Reuters.

General Motors antar at deres salg i Kina vil øke med 10-20 prosent hvert år de neste fem årene. BMW spår at Kina vil overta Japan som selskapets største marked i Asia om fem år og planlegger å åpne en fabrikk der innen slutten av 2003. Og takket være nedgang i Tyskland, selger snart Volkswagen flere biler i Kina enn i sitt eget hjemmemarked.

Veksten i bilproduksjonen har også ført til kraftig vekst i etterspørselen etter deler, og Delphi, verdens største produsent av bildeler, melder om en 30 prosents vekst de siste to årene.

FORBRUKERVARER

Store butikk-kjeder som Carrefour, Makro og Wal-Mart har gått inn i Kina, lokket av det store potensialet. I dag er varehandelsmarkedet på 450 milliarder dollar, større enn varehandelsmarkedene i land som Tyskland og Storbritannia. Samtidig er begrensningene på utenlandsk eierskap i lokale operasjoner i ferd med å heves. I fjor lå den på 50 prosent, i år kan man eie majoriteten av aksjene og neste år er det ingen begrensninger.

Mer enn halvparten av verdens 50 største butikk-kjeder opererer nå i Kina, ifølge UNCTAD. Carrefour er den største, med 31 butikker – et tall den planlegger å fordoble innen utgangen av neste år.

Selv om Kina eksporter vaskemaskiner, øker nå også interessen blant maskinprodusentene for å selge lokalt. Whirpool melder om 35 prosent vekst i salget i Kina de siste tre årene. Det er selskapets sterkeste vekst i verden. I fjor utgjorde utenlandske merker 42 prosent av markedet for automatiske vaskemaskiner i Kina, en økning fra 15 prosent i 1999, melder Wall Street Journal.

Whirpool konkurrerer med kinesiske Haier, som er markedslederen, og utenlandske merker som LG Electronics og Siemens.