Kaos i Venezuela

Ett år etter det mislykkede kuppet mot President Hugo Chavez er Venezuelas økonomi verre enn noensinne. BNP gikk ned med 8,9 prosent i fjor. Bare i fjerde kvartal falt økonomien med 17 prosent. Inflasjonen økte også og endte på 31,2 prosent. Og de dårlige nyhetene fortsetter:

l Inflasjonen vokste med 7,1 prosent i februar, det høyeste månedlige nivå på syv år.

l I januar og februar ble det solgt totalt 8.212 biler i Venezuela. Det var en nedgang på 77 prosent sammenlignet ed samme periode i fjor.

l Antall internasjonale flypassasjerer – en indikasjon på interessent blant utenlandske investorer - falt med 67 prosent mellom mars i fjor og i år.

Hovedårsaken til nedgangen i BNP er en reduksjon i oljeinntekter som følge av en generalstreik som startet 2. desember og regjeringens reduksjon av OPEC-kvoter. De reduserte olje-inntektene har forverret en økonomi som allerede opplevde en sterk nedgang i lokale og utenlandske investeringer i andre sektorer.

PDVSA-strid

Selv om generalstreiken endte 4. februar, fortsatte streiken blant ansatte i det statlige oljeselskapet PDVSA, Latin-Amerikas nest-største selskap i omsetning.

De ansatte har protestert mot at Chavez har fjernet uavhengigheten til selskapet. Selv om PDVSA er statlig, har den stort sett vært drevet av venezuelanske eksperter som jobbet for utenlandske selskaper frem til nasjonaliseringen av olje-industrien i 1976. PDVSA ble inntil nylig regnet som en av de mest effektive og veldrevne olje-selskap i verden. Mellom 1998 og 2000 var PDVSA sine kostnader i snitt tre dollar per fat, lavere enn noe annet internasjonalt olje-selskap, ifølge Wall Street Journal.

Men etter at Chavez overtok i 1999 startet han reformene som blant annet skulle øke bidragene fra PDVSA til staten. Luis Giusti, en høyst respektert olje-veteran som hadde ledet selskapet siden 1994, trakk seg. Deretter begynte kaoset i sjefstolen. I tur og orden har fire andre personer overtatt vervet, inkludert en general.

Men det var særlig avgjørelsen i februar 2002 om å sparke ni av 11 styremedlemmer og erstatte dem med politiske allierte av Chavez uten olje-erfaring som startet protestene blant PDVSA-ansatte.

Etter mye spekulasjoner, svarte Chavez nylig med å sparke 12.000 av de 40.000 ansatte. Stort sett dreier det seg om de mest kvalifiserte medarbeiderne som nå er erstattet av mindre kvalifiserte folk. Regjeringen har varslet at den vil importere utenlandske eksperter hvis det blir nødvendig.

PDVSA-streiken har ikke blitt offisielt stanset, men streikelederne befinner seg på flukt etter at en dommer utstedte arrestordre mot syv av dem i slutten av februar. Like før ble næringslivslederen Carlos Fernandez satt i husarrest. Fernandez har ledet NHO sin søsterorganisasjon, Fedecamaras, siden april i fjor. Avgjørelsen om hans husarrest ble tatt av en dommer som tidligere hadde jobbet som forsvarsadvokat for Chavez-tilhengere.

-Han er en terrorist og kuppmaker. Hadde det vært opp til meg hadde han ikke vært hjemme, men i fengsel, erklærte Chavez i sitt ukentlige radioprogram.

NHO var blant de som protesterte mot husarresten.

-Partene i arbeidslivet har under landets nåværende styre lenge vært motarbeidet og hindret i sin daglige virksomhet. Aksjonen er et klart brudd på de internasjonale konvensjoner om organisasjonsfrihet og menneskerettigheter, erklærte NHO i en kommentar.

Også lederen for fagforeningen CTV, Carlos Ortega, ble dømt til husarrest, men greide å unnslippe politiet og befinner seg trolig utenfor landet.

Dermed har Chavez slått til mot de to fremste lederne for koalisjonen av næringslivsfolk og fagorganiserte som har protestert mot Chavez de siste par årene.

Generalstreik

I desember 2001 gikk koalisjonen til en 1-dags generalstreik mot 48 økonomiske lover som Chavez hadde vedtatt. Lovene innebar blant annet en økning på skatter på oljeutvinning fra 16,6 prosent til 30 prosent og at staten kun ville inngå nye samarbeidsavtaler hvis den hadde mer enn 50 prosent eierskap. Begge disse lovene ble sterkt kritisert av utenlandske oljeselskap og kom like etter at Chavez hadde økt regjeringens andel av en planlagt flytende naturgas-prosjekt kjent som Cristobal Colon fra 33 prosent til 60 prosent. Økningen kom på bekostning av andelene til ExxonMobil, Mitsubishi og Royal Dutch/Shell. En av lovene godtok at land kunne eksproprieres og Chavez selv understreket at eiendomsretten ikke var «hellig.»

Oljefall

Ett år senere – i desember i fjor – gikk opposisjonen så til en «permanent» generalstreik med målet å tvinge Chavez til å trekke seg. Streiken førte til at oljeproduksjonen sank fra rundt tre millioner fat per dag til rundt 200.000 på det laveste. Myndighetene sier produksjonen nå ligger på rundt 2,7 millioner, men utenlandske eksperter mener Venezuela har permanent tapt rundt 400.000 fat per dag som følge av stansen i produksjon i flere av brønnene.

Streiken førte til at oljelandet Venezuela måtte gå til det høyst uvanlige skritt å importere bensin for å dekke etterspørselen lokalt.

Statoil vant i februar budet om å utvikle blokk 4 på Plataforma Deltana etter å ha tilbudt 32 millioner dollar. Selskapet planlegger å bruke rundt 60 millioner dollar de neste fire årene til å bore tre brønner.

Statoil hadde imidlertid ingen betenkeligheter med å legge inn et bud, sier informasjonssjef Kai Nielsen.

-Vi bød fordi det hadde størst potensial. Du går inn på lang sikt. Det som skjer er tragisk for landet, uansett hvilken side man er på, men situasjonen er ikke langvarig, sier han.

I midten av mars protesterte en gruppe tidligere ansatte i PDVSA mot Statoil-avtalen, som de mente skjedde på tvilsomt grunnlag og kun bidro til å støtte Chavez.

Statoil ble rammet av streiken siden den samarbeider med PDVSA på flere prosjekter. Den største er Sincor, som produserer olje i Zuata ved Orinoco-elven. Der eier Statoil 15 prosent, mens PDVSA har 38 prosent. Franske TotalFinaElf har de resterende 47 prosent.

Nielsen har ikke noe tall på tapet av produksjonen på Sincor, men sier anlegget hadde en produksjon på 160.000 fat per dag da streiken begynte og dette falt til null innen streiken endte 71 dager senere.

Statoil er også partner på anlegget LL 652, der det norske selskapet eier 27 prosent. Andre partnere er ChevronTexaco (27 prosent), BP (36 prosent) og Epic (10 prosent). Her ble imidlertid effekten minimal, siden den knapt produserer. Reservene har skuffet olje-selskapene og Statoil måtte nedskrive 600 millioner kroner i fjor i tillegg til 222 millioner dollar i 2001 som følge av manglende resultater.

Andre selskap

Statoil er imidlertid ikke det eneste norske selskap som opererer i det søramerikanske landet. Telenor Sattelite Systems har levert utstyr til PDVSA – en forretning som har fungert bra frem til nå. Nera har også solgt utstyr i Venezuela, men har meldt om nedgang de siste par årene som følge av de økonomiske problemene i landet. Norsk Hydro har alumiumsvirksomhet i landet, men den har ikke blitt påvirket av uroen, opplyser Thomas Knutzen i Norsk Hydro Alumium.

Alt i alt eksporterte Norge i fjor varer for 241 millioner kroner, en nedgang på 17,2 prosent i forhold til 2001. Importen fra Venezuela økte med 131 prosent til 141 millioner kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Endringene skyldes av kjøpekraften gikk ned i Venezuela samtidig som deres eksportvarer ble billigere.

Mørk prognose

Ifølge en Reuters-undersøkelse blant økonomer og analytikere kommer Venezuelas økonomi trolig til å falle med 13 prosent i år, mens inflasjonen havner på hele 42,8 prosent.

Chavez har ennå fire år igjen før hans nåværende presidentmandat går ut og har signalisert at han planlegger å stille til gjenvalg da. Opposisjonen har krevd at han går av snarest mulig eller eventuelt går med på en folkeavstemning som kan avgjøre hvorvidt han skal fortsette eller ei.

Uansett, er det klart at så lenge Chavez fortsetter i presidentstillingen vil økonomien forverres.

Fakta: VENEZUELA
Nøkkeltall
BNP (2001): 146,2 milliarder dollar
BNP-vekst (2002): -8,9%
Inflasjon (2002): 31,2%
Befolkning: 24,3 millioner
Hovedindustri: Olje, stål, aluminium, tekstil

Kilde: CIA World Factbook

NØKKELDATO
Desember 1998: Hugo Chavez velges som president
Februar 1999: Chavez overtar
2000: Chavez vinner folkeavstemning som strekker presidentperioden til 2006.
November 2001: Chavez vedtar 48 omstridte økonomiske lover
Desember 2001: En dags generalstreik mot Chavez
April 2002: Kupp avsetter Chavez i to døgn
Desember 2002: «Permanent» generalstreik mot Chavez
Februar 2003: Generalstreiken ender, men PDVSA-streik fortsetter.
Februar 2003: Lederen for NHO sin søsterorganisasjon blir satt i husarrest.