Jøtul blusser opp

Oppkjøpsinteressen fra den svenske konkurrenten Nibe har drevet kursen i Jøtul i været etter nyttår. Kursen har klatret til nivåer aksjen ikke har sett på halvannet år. Selskapets største eier, Christian Bjellands investeringsselskap Whitecliff, reagerte straks med å støvsuge markedet for Jøtul-aksjer.

Nå tyder alt på at en av Norges eldste industribedrifter er på rett vei. Etter å ha slitt med røde tall de siste årene, ser det nå ut til å flaske seg for den tradisjonsrike produsenten av ved- og gassovner, peiser og peisinnramminger.

Fjoråret ble gjort opp med et overskudd før skatt på 21,5 millioner kroner, etter en sterk sluttspurt. Det ble solgt ca. 88.000 ulike ovner, peiser og peisinnsatser til alle verdenshjørner. I år ventes ytterligere en økning. I Norge har selskapet en markedsandel på 50 prosent, på verdensmarkedet er andelen i overkant av fem prosent. Jøtul er blant annet markedsleder i Japan.

- I fjor ble selskapet mer verdt for hver dag som gikk. Det er en god utvikling, sier administrerende direktør Erik Moe.

DOBLET SALG I USA

Jøtul har hatt hovedkontor på Kråkerøy utenfor Fredrikstad etter at det flyttet fra Lodalen i Oslo på 1980-tallet. I dag foregår all produksjonen i fabrikken vegg i vegg. Erik Moe og markedsdirektør i Skandinavia, René Christensen, kan konstatere at selskapet øker i verdi for hver dag som går. Men da Moe ble hentet til jobben som administrerende direktør for tre år siden, og Christensen for to år siden, gikk det bratt utforbakke.

- Det var en tung periode å komme inn i selskapet på. Jeg var nok ikke klar over hvor dårlig det egentlig sto til. I etterkant kan jeg si at det ramlet noen lik ut av skapet som jeg ikke hadde vært klar over da jeg begynte, innrømmer Moe.

At Jøtul har slitt i flere perioder, er ingen hemmelighet. På 80-tallet kjøpte selskapet opp flere bedrifter i Europa. Resultatet ble ikke vellykket, og på slutten av dette tiåret måtte Jøtul selge unna, eller legge ned, alle produksjonsvirksomhetene i utlandet på grunn av betydelige økonomiske problemer. Problemene var så store at selskapet holdt på å gå over ende. Klok av skade, var veksten og utviklingen forsiktig gjennom 90-tallet. I 1996 og 1997 steg Jøtul-kursen kraftig opp mot toppnoteringen på 138 kroner. Store investeringer ble gjort i produksjon og produktutvikling, og i 1998 kom investeringsselskapet Whitecliff på banen. I 1999 doblet Jøtul salget av vedovner i USA.

- Mange amerikanere ville sikre seg tilgang på oppvarming i tilfelle strømmen ikke fungerte ved inngangen til det nye årtusenskiftet, sier Erik Moe. Men så kom nedturene på rekke og rad: Produktene slet med barnesykdommer, det var produksjons-, miljø og opplæringsproblemer. Salget i USA flatet ut. Underskuddet i år 2000 endte på hele 20 millioner kroner. Ledelsen startet arbeidet med omfattende prosjekter for å bedre lønnsomheten. Bemanningskutt både i USA og Norge, og effektivisering av produksjonen ved anleggene på Kråkerøy og i Portland ble utført. Samtidig er det oppnådd bedre produksjonsflyt ved selskapets fabrikk på Kråkerøy.

Nå gir det resultater. Salget av Jøtuls vedovner økte med hele 50 prosent i Norge i fjor. Stigende strømpriser er, ifølge selskapet, også en forklaring på den positive utviklingen i hjemmemarkedet. De gode tallene førte til at Jøtul-kursen klatret til nivåer aksjen ikke har sett på halvannet år.

- Vi er godt fornøyde med tempoet i forbedringssituasjonen, sier Erik Moe.

HOT DESIGN

I tillegg til enklere og mer forståelig prissystem og mer profesjonell produktutvikling, har Jøtul iverksatt en ny designoffensiv. Ovner og peiser har i dag langt flere funksjoner enn kun å avgi mest mulig varme. Produktet er også til kos og hygge for eierne og ikke minst skal det ha den rette designen. Kvinnene styrer i økende grad kjøpet. Kvinnen vil ha design, mannen ønsker varme. Kvinnen vinner hjemmekampen, viser undersøkelser.

- Tiltalende design er et viktig konkurranseparameter, sier Moe. Og både klassisk og mer urban peisdesign selger. I 1999 ble Jøtuls klassiske vedovn (se neste side) tildelt Klassikerprisen av Norsk Designråd og i fjor ble et av deres mer moderne ildsteder (bildet til høyre) tildelt Merket for God Design. Selskapet har også fått en designpris for sin grafiske design.

- Jøtul-produkter blir opplevd som produkter med god kvalitet. Det er en styrke å være 150 år. Men samtidig må vi ikke bli for redde for å forandre oss, sier René Christensen. Jøtuls moderne og klassiske linje, står for henholdsvis 11 og 89 prosent av salget, men det er den moderne linjen som har raskest veksttakt.

Få andre norske bedrifter har en like lang industritradisjon som Jøtul. Om ett år fyller bedriften 150 år. Den er stolt av kompetansen innen fyring:

- Her i Norge har naturen gjort at vi har måttet skaffe oss kompetanse på hvordan vi kan holde kulda på avstand. Denne kompetanse er noe av den viktigste arven vi tar med oss, sier Moe.

ATTRAKTIV FOR SVENSKENE

Etter snuoperasjonen, er den gamle ildstedprodusenten dukket opp igjen som en tiltrekkende kandidat for oppkjøp. Rett over nyttår skaffet den svenske konkurrenten Nibe seg kontroll med 21,75 prosent av aksjene. Oppkjøpet kom helt overraskende på ledelsen da den kom på jobb etter nyttår. Christian Bjellands investeringsselskap Whitecliff svarte umiddelbart med å kjøpe seg opp fra vel 40 prosent til nærmere 60 prosent av aksjene i Jøtul. Blant annet ble en post på 10,7 prosent av aksjene kjøpt fra Hafslund Invest for 65 kroner aksjen. Til sammenligning var aksjen nede i 25 kroner i fjor høst, absolutt bunnrekord siden børsnoteringen i 1994.

Whitecliff kjøpte den første posten på 17 prosent i Jøtul i november 1998 til kurs rundt 60 kroner. Selskapet har siden da plukket Jøtul-aksjer jevnt og trutt til tross for fallende aksjekurser. Whitecliff har stått last og brast med Jøtul i en vanskelig periode, og ledelsen mener at det er interessant at deres interesse ikke har avtatt, snarere tvert imot. Om investeringsselskapet nå venter på rett pris for å selge sin aksjepost, er ikke utenkelig.

- Hvorfor tror du at svenskene er på jakt etter dere nå?

- Jeg tror at de ønsker å styrke sin egen divisjon for peisvarme. Samtidig antar jeg at de har sett at vi har et godt internasjonalt distribusjonsapparat og at de derfor ser på oss som et strategisk oppkjøp, sier Erik Moe.

Konsernsjef Gerteric Lundquist i Nibe Industrier har tidligere uttalt at han tror på synergi ved en fusjon mellom Jøtul og Nibe, men at han ikke ønsker å foreta noe uvennlig oppkjøp.

- Når vi gikk inn og sikret oss kontroll over mer enn 20 prosent av aksjene, var ikke det noen impulshandling. Jøtul ble vurdert på linje med flere andre i lengre tid, har Lindquist sagt. Han antyder at et juni er en fornuftig tidshorisont for en overtakelse, blant annet for å skaffe seg oversikt over driften og hvilke synergier et oppkjøp kan gi. Det er først og fremst Jøtuls dominerende posisjon som produsent av støpejernsovner og peiser som frister svenskene. Det norske selskapets merkevarenavn er et betydelig aktivum. Selv produserer ikke Nibe støpejern, men har spesialisert seg på ovner og peiser av platestål og kakkelovner.

Under Whitcliffe og Nibe på aksjonærlisten står Storebrand Liv med 8,2 prosent, Tine Pensjonskasse med 1,7 prosent og Nordås Invest med 1,1 prosent av aksjene i Jøtul. Det er disse tre aksjepostene som er låst i opsjonen til Nibe.

Moe bekrefter at spørsmålet om Nibe vil kjøpe seg opp i Jøtul fortsatt er helt åpent.

- Foreløpig kjenner jeg dem kun som en god konkurrent, sier han. Jøtul-ledelsen har hatt møter med de svenske frierne.

- Fra vår side er vi bare opptatt av å få en god eier som kan sikre arbeidsplassene hos oss. Dessuten ønsker vi at våre aksjonærer skal få en rett pris, sier Erik Moe.

I dag er store deler av markedet for ovner og peiser i ferd med å bli utenlandsk. Dovre er overtatt av belgiere og alle peisene blir importert til Norge. Nå kan det gå mot svensk eierskap også for Jøtul.

Jøtul-fakta

• Industribedriften Jøtul ble stiftet i 1853, og har hele tiden hatt støpte vedovner som sitt hovedprodukt.

• Selskapet ble 1. januar 1977 kjøpt opp av Norcem, og kom inn som en del av Aker etter at de to selskapene fusjonerte. Da Jøtul ble børsnotert i 1994, ble det opprettet en aksjonæravtale som bandt Aker, senere Aker RGI, til å sitte på Jøtul-aksjene frem til juli 1997. Det viste seg å være en meget heldig avtale for Aker RGI, som solgte seg ut omtrent på topp.

• De største markedene utenfor Norge er USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Ca. en tredjedel av salget skjer i Norge, litt mer i USA og resten fordelt på ulike europeiske land. Den største veksten forventes i Øst-Europa.

• Jøtul har hovedkontor på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. All produksjon av vedovner skjer her. I Maine, Portland, produseres gassovner og gasspeiser.

Aksjonæroversikt pr. 25. februar

• Whitecliff ASA: 57,9 prosent

• Reiten & Co klientkonto: 10,9 prosent

• Storebrand Liv AS: 8,2 prosent

• Tine Pensjonskasse: 1,7 prosent

• Nordås Invest: 1,1 prosent

• Sykehjelp & Pensjonskasse for leger: 1,0 prosent

Årlige salgsinntekter

1996: 292 mill. kr.

1997: 318 mill. kr.

1998: 325 mill. kr.

1999: 427 mill. kr.

2000: 474 mill. kr.

2001: 497 mill. kr.