Jerntriangelets hegemoni
I sin historie om forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, «Kunnskapens Krav», beskriver tidligere forskningsdirektør Olav Bjerkholt hvordan sosialøkonomene overtok viktige kommandoposter i det norske statsapparatet og skapte jerntriangelet:
«Det var tre prinsipaler som så det som sin oppgave å sørge for at den nye flokken av sosialøkonomer havnet der de burde. Ragnar Frisch, Arne Skaug og Erik Brofoss». I 1946-48 utgjorde de et triumvirat i det lille økonommiljøet: Frisch var leder av Sosialøkonomisk institutt, Skaug direktør i Statistisk sentralbyrå og Brofoss sjef for den økonomiske politikken (finansminister)».
Bjerkholts bok beskriver hvordan disse styrte Petter Jakob Bjerve inn som Skaugs arvtaker, og som krumtappen i SSB flere tiår fremover.
Her fant det sted en bevisst oppbygging av nye kommandoposter i det norske samfunnet:
«En naturlig følge av - om ikke forutsetning for - framveksten av en ny profesjon var utbygging av institusjoner som støtter opp om det hegemoni profesjonen erobrer», skriver Bjerkholt, etter å ha beskrevet sosialøkonomi som «et tilbakeliggende fag i Norge».
«I Finansdepartementet i Oslo var det ved frigjøringen ingen økonomer i høyere stillinger. Juristene hadde rådd grunnen alene uten behov for en økonomiavdeling».
Men dette skulle altså endre seg meget raskt i de første etterkrigsårene, og allerede i 1946 tok Frisch til orde for «voksenopplæring, ikke minst av Stortinget».
Innen den fremvoksende profesjonen var det også rom for maktkamp. Bjerkholt beskriver Bjerve djerv når han stiller krav for å si ja til stillingen som SSB-sjef:
«Virkningen av Bjerves utnevnelse til direktør etter at han hadde fått gjennomslag i Regjeringen for å opprette en forskningsavdeling, var for det første selve opprettelsen av Forskningsavdelingen. Den ga de oppgaver som opprinnelige ble lagt inn i den, nasjonalregnskap, konjunkturanalyse og skatteforskning, en sikrere forankring i Statistisk sentralbyrå».
