Ingen redsel for ny regjering

Tall fra Økonomisk Rapports Forventningsindikator viser at den noe dempede troen på landets og egen økonomi i vår har snudd. Troen på landets økonomi fremover har bare vært bedre én gang i de årene det har vært foretatt målinger. Nå er den skyhøy.

@img:1:right:369@Troen på egen økonomi er også nesten like stor som under kjøpefesten i vinter. Da var folks tiltro til egen økonomi i ferd med å gå rett til himmels. Nå er vi nesten tilbake der, og det er bare en eneste gang tidligere vi har brukt så mye penger på å pusse opp som akkurat nå.

Økonomisk Rapports Forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler; vurdering av egen økonomi i forhold til i fjor og hva man tror om neste års økonomi, vurdering av landets økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om man tror det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler. I tillegg spørres det om hva man vil bruke penger på dersom man får penger til overs.

IKKE OVERRASKET
@img:2:right:227@
- Det er ikke overraskende at optimismen er så stor. Norsk økonomi ligger fortsatt på et stabilt meget høyt nivå. Vi har riktignok hatt en sommer med blant annet flere terroranslag, forhold som kunne slått ut og gjort folk mer usikre. Men samtidig ser folk at økonomien går så det suser, oljeprisen ligger på et høyt nivå, næringslivet går bra, ledigheten har stabilisert seg, sykefraværet går ned og børsen går kjempebra. Dette er alle faktorer som skaper stor økonomisk optimisme, sier Hyttnes.

Han viser til at bedrifts-Norge også satser mer enn det har gjort på mange år. Opplåningen har vært lav lenge, nå øker den. Det betyr at det satses mer på verdiskaping, samtidig som det ifølge Hyttnes på ingen måte er snakk om overinvesteringer eller noen bobleøkonomi i noen bransjer.

Størst er optimismen til den økonomiske situasjonen blant de som tjener mye penger, minst blant de som tjener minst. Menn er noe større optimister enn kvinner, mens det aldersmessig ikke er noen som peker seg spesielt ut.

Det er det derimot når en ser på den geografiske fordelingen. Lenge lå Oslo og Akershus på topp i optimisme, denne gangen er det Sør- og Vestlandets befolkning som har de største forventningene til økonomien. En forklaring kan være at verfts-Norge går bedre enn på lenge, en annen at investeringene i olje- og gassektoren får store ringvirkninger i den fastlandsbaserte økonomien.

IKKE RENTESJOKK

Barometeret viser at folk er litt mindre opptatt av å spare og å nedbetale lån enn ved de siste målingene. Interessen for økonomisk nøkternhet har også gått jevnt nedover de siste årene, i 1993 var det for eksempel dobbelt så stor interesse for å nedbetale lån og å spare som i dag.

Interessen for å pusse opp huset eller boligen er derimot formidabel, vi pusser opp over en lav sko. Det er stor fart i boligmarkedet, mange bruker penger på oppgraderinger og modernisering av boligene sine. Mange legger store penger i tipp topp bad og kjøkkenløsninger vi før bare drømte om.

- Det private forbruket er svært høyt, og vi låner stadig mer til hus- og eiendomskjøp. Det betyr igjen at folk ikke er redde for at renten skal begynne å fyke oppover igjen. Renteøkningen i sommer var beskjeden og folk har tiltro til signalene fra Norges Bank om at det ikke vil bli noen store økninger i renten i tiden fremover. Den lille renteøkningen som måtte komme har folk tatt høyde for, sier Hyttnes. Han har heller ingen tro på noe større rentehopp i nærmeste fremtid.

- I forhold til den store etterspørselen i norsk økonomi og det høye forbruket, kunne renten godt vært satt opp. Samtidig vet vi at en renteheving og dermed en økt kronekurs vil virke svært negativt inn på den norske eksporten. Således har vi ingen grunn til ikke å stole på signalene fra sentralbanksjefen, sier Hyttnes.

- Ser du ingen skjær i sjøen for norsk økonomi?

- Nei, det er ikke lett å se de store skjærene. Det er klart at den voldsomme prisstigningen på boliger og den veldige økningen i opplåning til boliger innebærer en risiko i form av overopplåning. Men så stabilt god som den norske økonomien er nå, og så bra som arbeidsmarkedet er, finner jeg ingen grunn til å frykte det.

Oljepengene fosser inn i den norske økonomien, oljefondet har for lengst passert 1000 milliarder kroner. Amerikanske bilister så vel som en rasktvoksende kinesisk økonomi gjør sitt til at etterspørselen etter vår største råvare, oljen, bare øker og øker.

- Er du redd for at de høye og økende oljeprisene vil bidra til å dempe utviklingen i verdensøkonomien?

- Mange frykter at dette kan skje på litt sikt. Det er jo klart en mulighet, samtidig er det mange faktorer som spiller inn, og jeg har ingen tro på at det bildet vi har nå vil endre seg på kort sikt, sier Hyttnes.

INGEN RØD-GRØNN FARE

Målingene av folks tro på norsk økonomi kommer rett før Stortingsvalget. Et av de viktigste spørsmålene er tiltro til norsk økonomi i året som kommer, et spørsmål som ble besvart med stor tiltro.

- Betyr dette at folk ikke er redde for at en ny rød-grønn regjering vil kjøre økonomien i grøfta?

- Ja, tvert imot. Mange målinger tyder på at vi vil få et regjeringsskifte. Tallene fra Forventningsindikatoren viser på alle måter at det ikke er noen redsel å spore for at det skal gå nedover. Alt peker i retning av økt positivisme, sier han.