Ingen fantastisk mobilfremtid likevel

Fremtiden er fantastisk og trådløs. Snart skal du sende videofilm fra ferien hjem til familie og venner fra spennende steder. Hvis du blir syk, kan legen hjemme ta en titt via mobiltelefonen. Og du kan selvsagt se nyhetene på telefonen, mens du slikker sol på stranden i Syden.

Dette er fremtidsvisjonene slik teleselskapene og telefonprodusentene liker å fremstille det i reklamen.

Alle de nye mulighetene skal gjøre oss så hektet på mobilt Internett at teleoperatørene soper inn penger. Virkeligheten blir sannsynligvis en helt annen både for oss som brukere og for operatørene.

WAP skulle også bli fantastisk. Men når så du sist en entusiastisk WAP-bruker? Nye systemer som GPRS og UMTS vil være langt bedre enn WAP, men det kan likevel bli en del skuffelser.

SKUFFENDE DYRT

Trådløst Internett er hypet skikkelig. Teleselskapene på kontinentet har bydd eventyrlige summer for å få lisenser. Prisen er ble så høy at mange teleselskaper har fått nedgradert kredittverdigheten. I Tyskland havnet prisen for de seks UMTS-lisensene på 406 milliarder kroner, noe som tilsvarer over 5.000 kroner for hver eneste innbygger i Tyskland. I tillegg kommer kostnadene til utbygging og drift. Dette betyr at UMTS blir dårligere butikk for teleselskapene enn først antatt.

I Norge slapp selskapene å overby hverandre. De fire lisensene ble tildelt etter en såkalt skjønnhetskonkurranse, der Samferdselsdepartementet valgte de selskapene de fant mest sexy. Til gjengjeld forplikter vinnerne seg til omfattende utbygging av UMTS i grisgrendte strøk, noe som er lite lønnsomt.

Konsulentselskapet Arthur Andersen (AC) og JP Morgan skriver i en rapport at det kan ta lengre tid å tjene inn investeringene enn teleselskapene regnet med.

- I Norge og Sverige regner vi med at etablerte operatører, som Telenor, NetCom og Telia, vil tjene inn investeringene i løpet av syv år. I de landene som har auksjonert bort lisensene, vil det kunne ta inntil 15 år. Dette betyr at lisensene antageligvis er overpriset, sier partner Erik Klausen i AC.

I tillegg mangler teleoperatørene tilstrekkelig erfaring og kompetanse for å tilby kundene komplette, mobile dataløsninger, noe som betyr færre og større operatørselskaper. Å være operatør, er «risky business». Å pleie kundeforholdet vil derfor bli stadig viktigere og mer verdifullt, spår AC.

Dette synet deles av Jupiter MMXI som er et av verdens ledende analyseselskaper innen den nye økonomien.

- Teleoperatørene må dekke så mye som mulig av verdikjeden. Å være operatør, vil neppe bli spesielt lønnsomt. Det vil si at teleselskapene må tilby nettilgang, innhold som e-handel og terminaler, for å få et bredest mulig inntektsgrunnlag, sier Johan Montelius som er senioranalytiker i Jupiter MMXI i Stockholm.

NEPPE FANTASTISK

Vinnerne blir sannsynligvis kundene. Men ikke regn med at den mobile fremtiden blir så revolusjonerende som operatørene har prøvd å innbille oss.

AC spår at prisen på tellerskritt vil falle i løpet av et par år. Dette betyr lavere inntjening for operatørene. Men økt bruk av mobilt Internett, betyr at inntjeningen kan opprettholdes på samme nivå som i dag, eller økes noe. Og allerede i 2006 vil inntektene fra surfing og dataoverføring passere inntektene fra tale.

Sammenslåing av teleselskaper på tvers av landegrensene i Europa, kan også bety slutten for de skyhøye prisene for å bruke mobiltelefoner i utlandet, noe som er viktig for folk som reiser mye.

Overgangen fra dagens mobilsystem til GPRS i løpet av våren, og UMTS fra år 2002, betyr at vi alltid er pålogget nettet. I motsetning til WAP der man må ringe et nummer for å komme online.

Alltid pålogget, betyr at tellerskrittene på sikt vil forsvinne. I stedet vil vi betale en fast månedlig sum, og så kan vi surfe og kanskje snakke så mye vi orker. Eventuelt vil det bli snakk om tilleggsbetaling avhengig av hvor store datamengder vi overfører, spår konsulentene.

De som håper på en multimedierevolusjon, blir skuffet. Drømmen om ekstremt høy hastighet og overføring av video via mobilen, forblir sannsynligvis en drøm. Hastigheten på UMTS-telefonene er nemlig mye lavere i praktisk bruk enn den teoretiske verdien operatørene operer med i fremtidsvisjonene sine.

EN TEKNISK JUNGEL

WAP ble aldri noen suksess, selv om operatørene hypet dette som et slags mobilt Internett. Man skal være rimelig sugen på nyheter for å orke påloggingen som tar en evighet, for deretter å betale inntil flere kroner per minutt for noen tekstlinjer, som samtidig blokkerer for innkommende samtaler.

Operatørene lover at alt blir bedre med GPRS, og nesten fantastisk når UMTS lanseres. Dessverre vil nok virkeligheten fortone seg annerledes.

Noen uker før GPRS lanseres er det meste uklart.

Produsentene av mobiltelefoner har ikke tilstrekkelig antall telefoner klart for markedet. Og nettleverandørene har ennå ikke bestemt seg for prising av tjenestene, og på innholdssiden er det heller ikke så mye å skryte av. Dessuten er hastigheten fremdeles lav. Og det er ikke sikkert det blir så veldig mye bedre når UMTS lanseres i 2002.

Overføringshastigheten synker nemlig raskt med avstanden til basestasjonene og antallet brukere på hver stasjon. I praksis betyr dette at faktisk overføringshastighet kanskje bare er en tidel av den teoretiske. Dette betyr at multimedietjenestene, som teleoperatørene markedsfører, neppe vil bli en realitet.

Likevel vil overgangen til GPRS gi en del fordeler.

- Revolusjonen ligger i overgangen fra dagens mobilsystem til GPRS, fordi man vil være online hele tiden. Vi behøver i prinsippet ikke UMTS. Likevel satser operatørene på UMTS, fordi det betyr en døråpner inn i andre markeder. I tillegg gir det økt kapasitet, noe som er nødvendig fordi dagens system er i ferd med å sprenges. Dessuten innbærer det en del prestisje for teleoperatørene å være med i UMTS-kappløpet, sier Klausen.

I øyeblikket forsinkes det mobile nettet av et høna og egget problem. Rettere sagt spørsmålet om operatørene skal bygge ut nettet før leverandørene er klar med telefonene, eller omvendt. Og det er knyttet stor usikkerhet til operatørenes evne til inntjeningsevne i forhold til de store investeringene i UMTS-nett. Flere analytikere frykter at UMTS kan bli et for stort økonomisk løft for en del operatører.

En ting er sikkert: regn med å kjøpe mange nye mobiltelefoner i årene som kommer, for hvert system krever ny telefon.

Ord i mobiljungelen

Første generasjon: NMT 450 og 900. Et nordisk mobiltelefonsystem basert på gammeldags analog teknikk. Glem ordene!

Andre generasjon (2G): Dagens system som er en felles mobilstandard for hele Europa. Ofte omtalt som GSM (Groupe Speciale Mobile). WAP (Wireless Application Protocol) er en standard som tillater overføring av enkle data fra Internett via GSM-systemet. GPRS (General Packet Radio Service) er en videreutvikling av GSM, ofte omtalt som 2,5G. Systemet gir mange ganger raskere dataoverføring enn WAP. GPRS er et såkalt pakkesvitsjet system, det vil si at brukeren alltid er pålogget i motsetning til Wap, som krever oppringning for å hente informasjon fra nettet.

Tredje generasjon (3G): UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) Et system som i teorien er 200 ganger raskere enn dagens WAP, og som dermed muliggjør mobilt Internett med overføring av levende bilder.