IKT 50: - Telenor har tettet hullene
Selskapet har slitt tyngre enn vanlig de siste årene. Kostnadene har vært for høye.
- I fjor ryddet vi etter dotcom-bølgens sammenbrudd. Det nyter vi godt av i 2003, sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas til Økonomisk Rapport.
De årlige kostnadene skal være redusert med fire milliarder kroner i 2004. Det vil Baksaas klare. Nærmere 2.000 ansatte har mistet jobben.
Men det er flere lik i skapet. I sommer annonserte Baksaas at selskapet vurderer ytterligere kutt på et par milliarder kroner til. Det kan bety nye oppsigelsesbølger.
Den store kostnadsposten i Telenor de siste årene har vært Internett-satsingen i Europa gjennom Nextra.
Totalt tapte selskapet i fjor 1,8 milliarder kroner på virksomheten - for øvrig over en milliard kroner mindre enn det astronomiske tapet på tre milliarder kroner i forfjor.
- Vi har kvittet oss med engasjementene og dermed problemet. Det lekker ikke lenger penger, sier Baksaas etter at selskapet tidligere i år solgte Nextra i Storbritannia.
0,9 milliarder kroner forsvant fra Telenor Plus i fjor. Nesten like mye rant ut året før. Selskapet tapte stort på fjernsyn og Internett eller ADSL.
TV-problemet er løst, skal vi tro Baksaas. Selskapet har kontroll over Canal Digital, som i fjor hadde TV-rettighetene til Fotball-VM.
- Med overtakelsen har vi kunnet skape synergier og effektivisert. Det gir positivt resultat før skatt i år, sier Baksaas.
Det er usikkert når Telenor vil tjene penger på bredbåndet ADSL. Det koster å bygge opp en ny tjeneste.
- Tapene skyldes oppbygging av kundeporteføljen. Vi begynner nå å høste, sier Baksaas.
Overgangen til ADSL har en annen negativ virkning . Når kunden betaler en fast pris for å være koblet på nett, mister operatøren minuttinntekter.
I Telenor Networks ble trafikken i fjor redusert med 13 prosent. Driftsinntektene gikk for første gang ned - med 80 millioner kroner. Men nettverk er fortsatt meget god butikk.
Nedgangen blir større ettervert som flere migrerer over til ADSL, mobiltelefon og ip-telefoni. Minuttapet ble i fjor noe kompensert med økte priser på abonnement.
Tellerskrittene går også ned ettervert som flere migrerer over på IP-telefoni. Bedriftskunder drypper inn og teknologien kan være på vei mot den tusen hjem. Telenor er på banen, men det er ennå ikke stor butikk.
- Når vi står overfor et massemarked, kan du være ganske sikker på at vi er klare, sier pressetalsmann Dag Melgaard.
Mobiltelefoni er Telenors melkeku. Både i Norge, Europa og resten av verden har selskapet stort sett gjort det meget bra.
Driftsresultatet peker en vei - oppover. I fjor landet de på tre milliarder kroner, etter å ha halt i land 2,2 milliarder i 2000.
Selskapet har store og gode eierposter i flere utenlandske selskaper. Noen vil de beholde, som Sonofon i Danmark, Vimpelcom i Russland og TDAC i Thailand. Telenor ønsker full kontroll.
Andre er til salgs, som Cosmote i Hellas og Connect i Østerrike. De er investeringsobjekter, og Telenor har vært flinke til nå. Et forlik med den greske investoren Vassilis Sarantitis har i høst banet vei for salg av Cosmote.
Samtidig møter Telenor kraftigere mobil utfordring i Norge. I sommer klarte Netcom å komme opp på et nivå der de har halvparten så mange kunder som Telenor.
Det er både skyer og lys i horisonten. Selskapet må investere milliarder i tredje generasjons mobiltelefoni. Inntektsgrunnlaget er fortsatt usikkert. Den anerkjente danske telekomanalytikeren John Strand er likevel optimist.
Telenor | |||
Milliarder kroner | 2002 | 2001 | Endr. |
Omsetning | 48,8 | 46 | 6,10 % |
Resultat før s | -5,1 | 10,3 | -150,10 % |
Kilde: IKT 50 |