IKT 50: Lønnsomme betalingsløsninger

Bankenes Betalingssentral (BBS) omsatte for 1,6 milliarder kroner i 2002 og satt igjen med et resultat før skatt på i overkant av 64 millioner. Det var en omsetningsøkning på rundt seks prosent fra året før. Hovedoppgaven til BBS er å prosessere betaingsløsninger på vegne av bankene, basert på forskjellige instrumenter og teknologi. Direktør Bjørn Vargmo i BBS mener 2002 var et bra år og viser til at 2003 også ser ut til å bli et godt år.

Norge har et av verdens mest moderne bankvesen og nordmenn bruker kortet tre ganger som hyppig som gjennomsnittet i Europa. Samtidig var det 1,6 millioner nettbankkunder ved utgangen av 2002, og tallet er sterkt økende. Mye av grunnen til suksessen har vært bankenes evne til å bli enige om felles løsninger for betalingstjenester. Nye tekniske løsningene har hele tiden blitt plukket opp av bankene og dette gir klingende mynt i kassen for BBS.

I 2002 ble det gjennomført nærmere 458 millioner kortbetalinger via ca 76.000 betalingspunkter som er tilknyttet BBS. Dette er en økning på utrolige 21,2 prosent fra 2001. 65 prosent av den norske befolkningen foretrekker kort som betalingsmiddel. Bruken av eFaktura er også voksende. I 2002 forelå det 61.000 eFaktura-avtaler med privatkunder og blant disse ble det foretatt 200.000 transaksjoner. Det er spesielt innenfor bedriftsmarkedet kjennskap til løsning for elektronisk formidling og presentasjon av regninger er høyest. Ifølge tall fra MMI er andelen der 82 prosent, mens andelen i privatmarkedet er 38 prosent. Netthandelen er også økende. Bjørn Vargmo sier det har vært en økning i bruk av nettbanker og kortbetalinger, mens bruken av giroblanketter er på vei ned med ca 18 - 20 prosent i året.

-Kortbruken i Norge har ekspandert de siste årene og er i dag en institusjonalisert del av folks hverdag. Det er særlig de med høy inntekt, de med høy utdanning og de mellom 30-44 år som foretrekker å betale med kort. Vi ser at det nå er hele 41 prosent som betaler med kort fem ganger eller mer per uke. Dette er en økning på ni prosentpoeng siden 2002. Storbrukerne finnes særlig i aldersgruppen under 45 år. Det er særlig de yngste som regner med at de kommer til å bruke kortet mer. Naturlig beløpsstørrelse for kortbruk ligger rundt 120 kroner, men det er et distinkt skille mellom yngste og de eldste aldersgruppene. Forskjellen mellom kvinner og menn er langt mindre, sier Vargmo.

BankID PÅ FREMMARSJ

Bankene er i ferd med å etablere en samordnet infrastruktur for elektronisk ID og signatur i banknæringen. Den enkelte bank vil være utsteder av BankID og tilby blant annet sertifikater og validiseringstjenester til sine kunder. Målet er at BankID skal kunne benyttes som elektronisk ID og signatur i elektroniske tjenester fra næringsliv, offentlig forvaltning og banker. I tillegg er det planer om å benytte BankID ved elektronisk handel og annen forretningsdrift i åpne nett.

Gjensidige NOR Sparebank var første bank som igangsatte pilot med BankID i 2002. De andre bankene i samarbeidet - DnB, Nordea, Fokus Bank og Sparebank 1 Gruppen - iverksetter piloter i 2003. Øvrige banker forventes å bli med i løpet av inneværende år eller 2004.