IKT 50: BaneTele på banen

Det statlige teleselskapet vant budkampen om Enitels kjernevirksomhet innenfor bredbånd, datacom og Internett fast aksess. Dermed spratt omsetningen opp fra snaut 60 millioner til drøye 600 millioner kroner. Med på lasset fulgte en stor kundeportefølje fra det konkursrammede selskapet.

- Deler av porteføljen var svært ulønnsom, og mye av omsetningen inneholdt et negativt dekningsbidrag. Det ble mye opprydding, sier Matthias Peter, administrerende direktør i BaneTele.

BaneTele er 100 prosent eid av staten ved Næringsdepartementet, og disponerer i dag et landsdekkende fiberoptisk høykapasitetsnett. Transportnettet er på om lag 12.500 kilometer og binder sammen byer og tettsteder over hele landet.

I løpet av fjoråret måtte selskapet restrukturere og gjennomførte en nedbemanning fra 180 til dagens 136 ansatte. I løpet av de to første kvartalene i 2002 opplevde selskapet dessuten et kraftig inntektsfrafall. Årsaken var at prisene på tjenestene, som var overtatt fra Enitel, måtte skrus opp. Dermed forsvant også kundene. I tillegg manglet selskapet Internettaksessløsninger som kunne konkurrere med leverandører av ADSL og SDSL.

- Vi startet 2002 med en høy omsetning, men utgangen var lav. Inn i 2003 har vi snudd utviklingen. Omsetningen stiger, sier BaneTele-sjefen.

Selskapet har det siste året blitt mest kjent for tumultene rundt eks-sjef Trygve Tamburstuen som i fjor trakk seg etter at det ble avslørt at han ga et lån på vegne av BaneTele til selskapet Media Netwerk, et selskap svogeren eide halvparten av. Senere ble det også skriverier rundt pengebruken på en utflukt Tamburstuen gjorde til vinter-OL i Salt Lake City. Nå er pengesekken snørt igjen og festen slutt.

- Vi har jobbet med hele kulturen og holdningen i selskapet, og er preget av nøysomhet. Vi driver stramt nå, og alle avdelingsledere skal kjenne sitt budsjett. Våre resultatforbedringer har ikke bare kommet gjennom nedbemanning, sier Peter.

For etter en skikkelig opprydding går det bedre for selskapet. Driftsinntektene etter ni måneder endte på 416 millioner kroner, og vil ventelig være mellom 500 og 550 millioner før året er omme. Kvartalsregnskapene for 2. og 3. kvartal viser et positivt resultat før skatt på 2,7 millioner og 3,5 millioner kroner. Selskapet gjør dermed som flere andre i bransjen - legger frem svarte tall etter blodbadet i fjor og i forfjor.

- Den var ikke bra den tilstanden vi hadde før krakket. Nå er vi tilbake i den gamle økonomien og vi går inn i en fase der jeg håper vi kan bygge sten for sten, sier han.

BaneTele har i år inngått en rekke større og langsiktige kontrakter, og opplever en god vekst på de nye IP-baserte kommunikasjonstjenestene som erstatning for omsetning med eldre teknologi. Sammenlignet med fjoråret melder selskapet om en firedobling for omsetningen i dette området.

BaneTele har et omfattende samarbeid med de fleste aktører innen utbygging av bredbånd, har til sammen en tilnærmet riksdekkende bredbåndstruktur.

- Vi har veldig mange ulike partnere nå, og tror det er viktig at vi samordner ressursene for å oppnå stordriftsfordeler, sier han.

Spørsmålet nå er når det 100 prosent statseide selskapet blir helt eller delvis privatisert.

- Det er en vurdering vår eier Næringsdepartementet må ta. Man må jo se om det finnes en kjøper. Vi sitter og forvalter et landsdekkende nett som kan utføre mange oppgaver; digitalt bakkenett for TV, nødnett og 3. generasjons mobilnett. Så her eier staten et omfattende nett i Norge, sier BaneTele-sjef Matthias Peter.