Ikke bare bønder og toll

På den ene siden har regjeringen har loven å arbeide for at fattige land skal kunne verne seg mot internasjonal konkurranse, og på den andre søker Norge tilgang til u-landsmarkeder for norske varer - blant annet fisk og fiskeprodukter og skipsfart - og tjenester som teletjenester, gjennom den nye handelsavtalen WTO-møtet skal finne fram til. Forhandlingene i Genève denne uken gjelder begge deler. Norge stiller med utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp),

Alle land har både landbruksprodukter og andre varer på agendaen, men i Norge er protestene sterke på at både tollsatsene på mat og koblingen til markedsadgang for andre varer (forkortet Nama i WTO) står på agendaen.

Når en støtter en avtale på Nama som betyr kutt for mange utviklingsland på 60 prosent, for eksempel for India, Brasil og Indonesia, og en tollreduksjon på minimum trettiseks i gjennomsnitt på landbruksprodukter, så er man med på å dramatisk redusere det politiske handlingsrommet for verdens fattige land, og sjansene deres til å bygge opp og verne eget næringsliv, seier Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet og talsmann for Handelskampanjen, til Klassekampen.

Solidaritetsorganisasjonen Fellesrådet for Afrika mener Norge burde inntatt en annen rolle i WTO-forhandlingene, mens Martin Kohr fra Third World Network er enig i at forslaget som ligger på bordet vil være katastrofalt for verdens fattige.

Bøndene her i landet demonstrerer på torsdag

- En eventuell avtale med det innholdet vi kjenner i dag, vil frata det enkelte land retten til egen matproduksjon for egen befolkning. Avtalen løser langt fra den matvarekrisa verden står midt oppe i, men truer i stedet familiejordbruket verden over, sier bondelagsleder Eilif Peder Folstad til Nationen.

Samtidig sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i et intervju med Aftenposten at Norge som oljeprodusent har et "særlig ansvar" for å hjelpe dem som sliter under de økte levekostnadene.

- Det handler om å styrke landbruket, ikke minst i den fattige verden. Det handler også om å fjerne handelshindre som begrenser matproduksjonen, og å få til en ny WTO-avtale som kan bidra til økt matproduksjon, fortsetter han i Aftenposten.

Ifølge Dagens Næringsliv har Verdensbanken anslått at en vellykket WHO-avtale vil bidra til en vekst i i verdensøkonomien på 287 milliarder dollar - om lag halvannen billion norske kroner - og bidra til å løfte noen utviklingsland ut av fattigdommen. Taperne blir bondeorganisasjonene, globaliserings- og kapitalismekritiske aktivister og miljøbevegelsen, skriver avisen.