Hva er egentlig: STREIK?
Streik er arbeidernes nedleggelse av arbeidet i samråd med hverandre.
- I samråd?
- Ja. Hvis jeg er luta lei og ikke kommer på jobben en dag, er det ikke en streik. Men hvis jeg og arbeidskollengene mine blir enige om ikke å jobbe mer fordi vi er misfornøyd med noe på jobben, for eksempel lønnen, da er det streik.
- Kan man streike for alt mulig?
- Du kan streike for det meste, men for at streiken skal være lovlig må du iakta den vanlige oppsigelsesfrist, eller en avtalt kortere frist. Hovedregelen er minimum 14 dagers varsel ved kollektive plassoppsigelser. Oppsigelsestiden er vanligvis regulert gjennom tariffavtaler i Norge, og ved bestemmelse i Arbeidsmiljøloven (paragraf 56). Tariffavtalen fastsetter vanligvis at det kan gis et kollektivt varsel om streik eller lockout fra organisasjonenes side. Hvis man ikke har tariffavtale, må hver enkelt si opp sin stilling med den oppsigelsesperiode man har når man skal slutte i jobben, for eksempel tre måneder.
- Kan ikke en arbeidsgiver anse arbeidsforholdet som opphørt hvis man leverer en individuell oppsigelse?
- Nei. En oppsigelse i anledning arbeidskamp er ikke en vanlig oppsigelse. Den er i realiteten en suspensjon av arbeidsforholdet mens streiken pågår.
- Jeg forstår deg slik at det ikke bare er fagforeninger som kan gå til streik?
- Riktig. Uorganiserte kan bli enige om at de er lei av visse forhold på jobben og gå til streik, men det krever at de samordner seg. Samordningen innebærer et visst minimum av organisering. De bør for eksempel ha blitt enige om formålet med streiken og om stillingsoppsigelser. Vanligvis må en person eller flere opptre på deres vegne i form av en fullmakt. Dette er ikke en vanlig streikeform, men den forekommer. La meg tilføye at streikende ikke er beskyttet for oppsigelse, for eksempel på grunn av driftsinnskrenkninger. Hvis en bedrift finner ut at den økonomiske stillingen er blitt så svekket at den ikke lenger har råd til å opprettholde samme antall ansatte, kan den si opp folk selv om de streiker. Da må vanlige oppsigelsesregler følges, også formkravene i Arbeidsmiljøloven.
- Fredsplikt har vi hørt om, hva er det?
- De fleste har en tariffavtale som utløper på et bestemt tidspunkt. Det er ikke lov å streike før avtaleperioden er over og oppsigelsesfristen er overholdt. Alle tariffavtaler som utløp 1. april er i praksis sagt opp god tid i forveien. Når man går til plassoppsigelse (red. komm.: av stillingen, ikke tariffavtalen), skal man sende kopi til riksmeglingsmannen, som i løpet av kort tid må ta standpunkt til om streiken er så stor at det er nødvendig med offentlig megling. Bestemmer han seg for megling, kan ikke partene bryte meglingen før det har gått 10 dager.
- Hva betyr det at man megler på overtid?
- Det betyr at partene er blitt enige om å forlenge meglingen utover minimumstiden. Blir man ikke enige om en ny avtale, bryter streiken ut i det øyeblikk meglingen er avsluttet.
- Hvor kommer uravstemning inn i bildet?
- Organisasjonene bestemmer selv om et forslag skal «tas over bordet» eller om det skal sendes ut til avstemning blant medlemmene. Hvis det sendes ut, skal medlemmene kun svare ja eller nei. Hvis de forkaster forslaget, må det gis fire dagers varsel før man streiker.
- Hvorfor valgte kunder av transportbedriftene å permittere ansatte når de ikke fikk transportert sine varer fremfor å kjøpe transporttjenester fra bedrifter som ikke streiker?
- Nå er du midt i diskusjonen om streikebryteri. Hvis arbeidsgiver ansetter folk i stedet for dem som er i streik, er det utvilsomt streikebryteri, men bedrifter som ikke er i konflikt og som ikke er medlem av de organisasjoner som er i konflikt har full anledning til å ivareta sine interesser selv om det vil oppfattes som illojalt på arbeidsgiversiden.
- Hvilken straff får arbeidsgiver for streikebryteri?
- Streikebryteri er ikke straffbart, og forsåvidt ikkeulovlig, men det setter vondt blod og er moralsk forkastelig. De streikende har lov til å forsøke å hindre at det ansettes folk, bare de ikke går fysisk til verks.
- Kan man streike så lenge man vil?
- I praksis vil kommunalministeren følge med på om vesentlige samfunnsinteresser blir skadet, for eksempel om det oppstår fare for liv og helse. På et visst tidspunkt må hun gripe inn av hensyn til det øvrige samfunn. Da ber hun Stortinget vedta en lov om tvungen voldgift. Da blir streiken ulovlig og tvisten går til rikslønnsnemnda, som fatter vedtak som alle må holde seg til frem til neste tariffutløp. Dette vedtaket har samme rettsvirkning som en tariffavtale.
- Hvem tjener på streik?
- Ingen. Når en streik pågår, taper alle. Streikens funksjon er å være et ris bak speilet. En streik har utspilt sin rolle i det øyeblikk den er et faktum.