Høyt spill i Riga

Latvias frihetsgudinne, som står midt på Brivida Boulevard og skiller gamlebyen fra det moderne Riga, har fått en full omgang skjønnhetspleie, og stråler som aldri før til et dobbeltjubileum.

For det første feirer millionbyen Riga sitt 800 års jubileum. En gang var faktisk Riga Sveriges største by, under Gustav Wasa. Samtidig er det ganske nøyaktig ti år siden Latvia igjen erklærte sin uavhengighet, etter 50 års ufrivillig medlemskap av Sovjetunionen. Løsrivelsen skjedde ikke uten dramatikk, noe kulehullene i Hotel Ridzenes resepsjon forteller mer om enn tusen ord.

SPONSET SKJØNNHET

Norske Statoil figurerer blant sponsorene som har betalt for frihetsstatuens skjønnhetspleie. Det samme gjør bryggeriet Aldaris, som også har norske eierinteresser gjennom Baltic Beverages Holding (med Orkla som partner). Statoil gjorde tidlig en stor investering i de baltiske statene, og har tatt en betydelig markedsandel i området.

Ved inngangen til mars i år opererte Statoil 32 bensinstasjoner i ti byer i Latvia. Statoil har også brukt Baltikum for å utvikle et eget konsept for ubemannede 1-2-3 bensinstasjoner, som nå prøves ut i regi av Rimi i Norge. Innen utgangen av 2001 tar Statoil sikte på å bygge ut et nettverk på 120 servicestasjoner i de tre baltiske statene Latvia, Estland og Litauen.

Det norske grenen av Alcatel-systemet vant tidlig kjempekontrakter på å modernisere og bygge opp Latvias telefonsystemer, og har brukt det som en brekkstang inn i det baltiske markedet.

Oslo-Filharmoniens generalsponsor Norsk Hydro står også på plakaten når orkesteret 31. august i år spiller i konsertsalen Liela Gilde. Det er Mariss Jansons, som kommer nettopp fra Riga, som dirigerer Oslo Filharmoniske orkester denne siste fredagen i august. I tillegg til Beethoven skal Mariss Jansons kjøre sine musikere gjennom Hektor Berliozs fantastiske symfonier. Og så får vi se om norske bedrifters innsats i Baltikum blir like fantastisk.

NORSK INVASJON

Det er særlig innen hotell- og detaljhandel at norske bedrifter har tatt et solid grep på kulturbyen Rigas gatebilde.

Superkremmer Frank Varner var spydspissen i det som etter hvert er blitt en norsk handelsinvasjon i Latvia. For snart seks år siden, fredag 21. september 1995, åpnet Varner gruppen Baltikums aller første Dressmannbutikk, sentralt i Riga. Og byens innbyggere, både russere og latviere, stilte seg i kø for å sikre seg en to fashion vestlig dress til en nesten overkommelig pris. Våren etter reiste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland på offisielt statsbesøk til Latvia, det første etter løsrivelsen fra Sovjetunionen, og et besøk på Dressmann inngikk i hennes offisielle program. Dressmann hadde ikke lenger nyhetenes interesse i Riga, og ingen behøvde å stå i kø for å handle norskutviklet mote. Men likevel klarte Frank Varner & co å trylle frem lange køer til den norske statsministerens forventede ankomst. Og TV 2 kunne filme Gros besøk på Dressmann i Riga, der «det som vanlig var lange køer».

VODKA PÅ TOPPEN

Varner gruppens Dressmann-premiere i Baltikum ga mersmak. Nylig avdøde Frank Varner og daværende eksportdirektør Tormod Stene-Johansen bearbeidet de latviske toppolitikerne, og kom etter hvert i posisjon til å kjøpe Universalveikals «Centrs», en gang Baltikums aller største kjøpesenter med sine 22.000 kvadratmeter. Helt enkel var ikke denne affæren. Centrs var nemlig eid av Forsvarsdepartementet, og inntektene fra kjøpesenteret skulle gå til å finansiere forsvarets pensjonsutbetalinger.

Handelen gikk til slutt i boks, men med noen litt spesielle klausuler. En dag i uken møtes fortsatt latviske militærveteraner i kjøpesenterets toppetasje for å drikke vodka og synge frihets- og kampsanger.

Varner gruppen klarte å sy sammen en sterk allianse av norske handelsbedrifter til å gjøre et samlet fremstøt i den latviske hovedstaden. Dette samarbeidet har vært nøkkelen til en rask ekspansjon på kjøpesentermarkedet i Riga.

KJØPESENTER-IMPERIUM

Selskapet Linstow Varner eier og utvikler i dag hele seks kjøpesentra i Riga-området, som i løpet av et par år skal bygges ut til å omfatte mer enn 150.000 kvadratmeter.

Det norske eiendomsutviklingsselskapet Linstow AS eier halvparten av aksjene i Linstow Varner, mens Varner og ICA Baltics AB (Hakon-gruppen) eier 25 prosent hver.

Det første av de «norske» kjøpesentrene i Riga, Centrs, omsetter på årsbasis for 283 mill. norske kroner, og da er bare 9.000 kvadratmeter utnyttet til shoppingarealer. Senteret skal etter hvert bygges ut til 20.000 effektive kvadratmeter.

Men Centrs har ikke bare vært en solskinnshistorie. I fjor sommer smalt det to bomber inne på kjøpesenteret med alvorlig utfall. Ikke spesielt bra for kundetilstrømningen. Besøket er på vei opp igjen, men det tar tid å nå «gamle høyder». Sikkerhetsfolkene er fortsatt i beredskap. En brysk muskelsterk og uniformskledd type er raskt på pletten når vi tar frem kameraet vårt inne på kjøpesenteret.

Linstow Varner bygger sine baltiske kjøpesentre med utgangspunkt i en startpakke av velprøvde norske butikkonsepter; Narvesen, Rimi, Bik Bok, Dressmann, og supplerer med internasjonale og lokale butikkonsepter.

Og dette har de overført til kjøpesentrene Mols, Dole og Minsk. I mai i år åpnet Linstow Varner første byggetrinn av det såkalte Alfa-senteret, som skal utvikles til hele 60.000 kvadratmeter. I Alfa-senteret ligger også verdens største Rimi-butikk, med et ferskvareutvalg vi gjerne skulle ha sett maken til også i Norge.

- Alfa-senteret skal være en «retail park» der kjedene går inn med sine «category killers», sier Linstow Varners lokale mann, Frode Grønvold entusiastisk.

RASK VEKST! FOR RASK?

Men det stopper ikke der. Vi ruslet innom sentralbanestasjonen i Riga, der Narvesen for lengst er på plass. Hele området skal utvikles av Linstow, et prosjekt som totalt beløper seg til 45 mill. US dollar. De norske investorene får også ansvaret for å utvikle nødvendig offentlig infrastruktur i tilknytning til området. Som gjenytelse får de norske eiendomsutviklerne disponere forretningsarealene på området i en årrekke fremover. Til sammen dreier det seg om 30.000 kvadratmeter, og omfattende og synlige endringer i gatebildet. Pluss en solid forventet avkastning.

Det finnes selvfølgelig flere andre aktører på det latviske kjøpesentermarkedet. Men det er ingen tvil om at konstellasjonen av byggeren Linstow og norsk detaljhandel er ledende i utvikling av kjøpesentre i området. Det har gått fort, og nye kvadratmeter bygges ut i et rasende tempo. Det er berettiget å spørre om ikke veksten går for fort. Klarer markedet å absorbere stadig nye kjøpesentre? Vil kategoridreperen Alfa-senteret også spise andeler fra de øvrige norskeide kjøpesentrene. Og Linstow Varners lokale mann i Riga er selvfølgelig programforpliktet til å si at jo da, kjøpekraften i landet skal nok klare å ta imot flere kjøpesentre.

Reitan Narvesen har tidligere kjøpt opp Latvias svar på Narvesen, Preses Apvieniba, med godt over 400 kiosker og utsalgssteder av varierende størrelse. I tillegg har Reitan Narvesen åpnet en rekke profilskapende Narvesen storkiosker på kremadresser i Riga. I kioskene får du endog kjøpt flere norske magasiner som ikke engang er oversatt til latvisk og/eller russisk.

HOTELLKONGER

Familierederiet Anders Wilhelmsen & Co har gjennom sitt heleide eiendomsselskap Linstow AS kjøpt seg opp til å bli størst på hotell i de baltiske statene.

Linstow eier 50 prosent av luksushotellet Park Hotel Ridzene. Varner gruppen og ICA Baltics (AB) eier 25 prosent hver i hotellet som i 1999 åpnet i totalrenovert tilstand. Betongblokken med kulehull fra frigjøringen i 1991 er skåret ut, og stilles ut på Latvias Okkupasjonsmuseum, som er et sterkt møte med vel 50 års okkupasjonshistorie (Latvia ble okkupert, og innlemmet i Sovjetunionen, en okkupasjon som varte fra 1940-1991).

På forsommeren inviterte Linstow AS til storstilt nyåpning av Hotel Latvija i Riga (se Økonomisk Rapport12-13/2001), et landemerke sentralt i Riga sentrum, med 382 rom fordelt over 25 etasjer.

Norske Linstow er størst på hotell i Baltikum, og eier helt eller delvis ni hoteller med til sammen 2000 rom i de baltiske statene. Linstow kontrollerer gjennom sitt heleide selskap Reval Hotelli Group 30 prosent av den samlede hotellkapasiteten i Estlands hovedstad Tallinn.

Til sammen har Linstow AS investert mer enn 1,1 milliarder kroner i Baltikum, med hovedvekten på Latvia. Rederiet Anders Wilhelmsen har finansiert mer enn 800 millioner med egne midler.

Tidligere riksbanksjef Bengt Dennis, som nå er SE Bankens spesialrådgiver for Baltikum, er ikke i tvil om at de baltiske statene har en lysende økonomisk fremtid, forutsatt at de klarer å holde orden på finanspolitikk og sikkerhetspolitikk.

- Det virkelige gjennombruddet kommer når internasjonale investorer blir overbevist om at de baltiske statene skal inn i EU, sier Dennis i en samtale med Økonomisk Rapport. Estland står blant de første i køen til å bli tatt opp som nye EU-medlemmer, mens Latvia tilhører neste pulje av søkerland.