Hodejegerne spår oppsving i 2003

Det har vært fort gjort å lese gjennom stillingsannonsene i Aftenposten denne høsten.

Det er få stillinger i omløp, også utenfor avisspaltene. Så tørt har det ikke vært siden 1990-1992. Og stadig flere skyves ut i et knalltøft arbeidsmarked, utstyrt med mer eller mindre feit «sluttpakke». Nedbemanningene har krevd tusentalls av ofre, og utsiktene til å få seg ny jobb er heller magre.

Da får vi heller trøste oss med å bruke sluttpakken til å shoppe. Det hjelper i det minste varehandelen til å sette nye rekorder i innspurten mot jul.

De første som merket nedturen vi nå opplever, var hodejegerne. Signalene kom fra USA, der etterspørselen etter ledere falt dramatisk fra mars til april 2001. Og nedturen skyllet inn også over det norske næringslivslandskapet. Vi merket det først på it og telekom, men senere har bransje etter bransje gitt seg i kast med kostnadskutt, nedbemanning og omstrukturering.

Er bunnen nådd? Når kan vi forvente oss et oppsving i etterspørselen etter kvalifiserte folk?

Hodejegerne er de første som følte nedturen på kroppen, og vil også være de første som vil fange opp økt etterspørsel etter kandidater og en ny opptur.

Mens Statistisk sentralbyrå og Arbeidsmarkedsetaten stort sett ser bakover ser hodejegerne inn i fremtiden.

Økonomisk Rapport har satt sammen et panel av Norges fremste hodejegere, og utfordret dem til å se inn i 2003. Og bildet av 2003 er ikke bare trist. Selv om vinteren blir iskald, og våren heller ikke smiler til de arbeidssøkende, er det tegn til å vente noe godt ut av høsten.

Men det kommer ingen ny boom i arbeidsmarkedet. Veksten vil skje gradvis. Vi må belage oss på større permanent ledighet, og flere nordmenn vil til enhver tid befinne seg i transfer mellom arbeidsgivere.

Bra oppsving neste høst - Thorvald Reinertsen, A. T. Kearney.

Vi er inne i en bølgedal, og når bunnen i første halvår i 2003. Så får vi en bra oppsving som kanskje melder seg neste sommer, og i hvert fall til høsten. Det er min klare følelse, melder Thorvald Reinertsen, som er Norges råeste hodejeger (målt i omsetning).

- Det er i dag overflod av økonomer, og ingeniører har vi mer enn nok. Paradoksalt nok er gode ledere fortsatt mangelvare. Gode ledere vil alltid være mangelvare, hevder Reinertsen.

A. T. Kearneys sjefsjeger tror vil få se et push fra aksjemarked og eiere som vil kunne gi et oppsving i etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft.

- Bedrifter som har spart på skillingen og redusert kostnadene, vil før eller senere oppdage at det går an å spare seg rik.

Bedriften har i sin nøkternhet gått på akkord med kvaliteten på sine ledere, og levd med folk som ikke holder mål.

- Etter hvert vil man finne ut at man her har gjort seg selv en bjørnetjeneste, mener Reinertsen, som tror på en rekke aha-opplevelser neste år.

Til våren vil norske bedriftsstyrer få inn nytt blod, som vil påvirke holdningene, og stille skjerpede krav til bedriftens ledelse. Det vil resultere i utskifting på toppen.

Selv om det er lys i tunnelen må vi innstille oss på en iskald vinter. Særlig de mange som er kastet ut i jobbsøkernes rekker, med eller uten sluttpakke.

- De som har fått med seg pakker, har kanskje råd til å være litt kresen. Men det er farlig å hvile på en romslig sluttpakke. Etter hvert som tiden går, vil ledigheten telle negativt. Jeg tror det kan være lurt å legge listen litt lavere i dagens marked, fremholder hodejegeren.

- Jeg får massevis av mail fra godt kvalifiserte folk som går uten jobb, konstaterer Reinertsen, som anbefaler folk å være litt mer oppfinnsomme og skille seg ut fra den store ma(i)lstrømmen av CV-er.

Ifølge Thorvald Reinertsen er det ikke negativt i seg selv at en jobbsøker er arbeidsledig, men han forventer en god forklaring på omstendighetene som førte deg ut i de arbeidssøkendes rekker. Saklige grunner er som oftest ikke noe drawback, verre er det om du har gått som følge av konflikt med din tidligere arbeidsgiver. Da stiller du i utgangspunktet med et klart handicap.

Utsikter 2003: Det blir langt dårligere langt inn i 2003, og vi skal ned på bunnen i bølgedalen. Tror på bra oppsving høsten 2003, og vil merke positive signaler allerede til sommeren.

«Survival game» - Torbjørn Gjelstad, Korn/Ferry International.

Nå er det brød og vann som gjelder i næringslivet, som spiller et «survival game», hevder Torbjørn Gjelstad, som står i spissen for Korn/Ferry International, Norges desidert største hodejegerfirma.

I USA snudde stemningen omtrent fra en uke til den neste. Nedturen startet «over there» i overgangen fra mars til april 2001, og har senere skyllet inn over det norske næringslivslandskapet med full tyngde.

Det har vært nedgang i mange konjunkturer samtidig, og det har gitt seg utslag i utbredt pessimisme og en generell uro. Nøkternheten tvinger seg frem.

Norske bedrifter er blitt langt mer forsiktige med å ansette nye folk, og bruker atskillig mer tid på å kvalitetssikre sin rekruttering. Nå satses det på «safe hands», kandidater som kan dokumentere resultater, fremfor å dyrke frem nye mulige talenter. Og det brukes atskillig tid på å utnytte den interne kompetansen bedre.

- Det er fryktelig tungt å være i markedet for ny jobb nå, konstaterer Gjelstad, som imidlertid tror bunnen er nådd. Men ifølge Korn/Ferrys vurderinger må vi være forberedt på at det skal være like trist og leit de neste 12-18 månedene.

Korn/Ferrys sjefsjeger finner imidlertid en viss trøst i psykologien.

- Vi orker ikke å være negative over lang tid. Og nå har dippen vedvart et år. Vi vil se ny vekst tidligst høsten 2003. Men oppsvinget vil skje langsomt. Det blir ikke noen ny boom, det er nesten utenkelig, melder Gjelstad.

Det er i første rekke høyt gasjerte mellomledere og unge arbeidstakere som har vært ofret når bedriftene kutter kostnader, omstrukturert og nedbemannet i tusentall.

- Vi håper på en utflating i restrukturering og nedbemanning i løpet av de neste 3-6 månedene, sier Torbjørn Gjelstad.

Vi kan ikke forvente å se noen oppsving i de tradisjonelle lokomotivene i norsk næringsliv. Snarere tror Korn/Ferry-sjefen at unge, velutdannede og idérike energibunter i dagens triste arbeidsmarked vil skape sin egen arbeidsplass. Oppsvinget vil komme fra de mindre ting. Gjelstad tror også på at it/telekom-bransjen vil komme tilbake, men da på en langt mer nøktern måte.

Torbjørn Gjelstad er bekymret for de unge, relativt nyutdannede som nå er kastet ut i ledighet. - De som har referanser og nettverk vil få seg ny jobb. Andre vil få det forferdelig tøft.

- Hvilke råd vil du gi til dem som er ute etter ny jobb?

- Start med en gang. Vær aktiv. Jobb med tanker og idéer om hva du kan gjøre. Ta kontakt. Skap din egen jobb. Det er om å gjøre å komme seg inn i arbeid igjen. Du må akseptere at markedet er tøft, og være forberedt på å gå ned et hakk på karriere/rang-stigen. Det er ikke akkurat noe pluss på CV-en din at du har gått ledig lenge. Og det gjør noe med selvtilliten og selvbildet ditt. Du blir dårligere til å selge din kompetanse og kapasitet.

Utsikter for 2003: Bunnen er nådd. Men fortsatt magert de neste 12-18 måneder. Oppsvinget kommer tidligst høsten 2003.

Pendelen svinger - Anne Rosenvinge, Compass Human Resources Group.

Rekrutteringsmarkedet har falt som en stein, og aktiviteten er på lavmål. Det er ikke sikkert vi skal så mye lenger ned, men det vil ta tid før vi ser at aktiviteten drar seg opp igjen, melder partner Anne Rosenvinge i Compass Human Resources Group.

Selv har Rosenvinge spesialisert seg på rekruttering av ledere til handelsvirksomheter, og merker ikke nedturen på kroppen. - Det er få handelsbedrifter som har hatt behov for å nedbemanne. En del av dem gjør sitt beste år noensinne i 2002.

Men det generelle bildet er ikke spesielt lystelig. Men dramatisk er det ikke.

- Vi ser pendelen som svinger. Etter noen år med rask vekst i it, telekom og finans måtte vi regne med en reaksjon og normalisering. Det er mer skremmende det som skjer i industrien, som er av mer fundamental karakter (utflagging).

Organisasjoner som vokser (for) raskt, vil kunne oppleve en mismatch mellom kompetanse og virksomhetenes forretningsmessige strategier. Og da vil det oppstå behov for å skifte ut kompetanse, fremholder Anne Rosenvinge, som hevder at flere av de bedriftene som nå nedbemanner, vil hente inn ny kompetanse.

Anne Rosenvinge er heller ikke i tvil om at nedturen er sunn for norsk økonomi, og det er nok av dem som trenger å få bakkekontakt.

- Det er surt når det står på. Men vi vil etter hvert se at det dras i gang spennende nye virksomheter. Situasjonen i arbeidsmarkedet vil normalisere seg, og det kommer sikkert noe godt ut av dette.

Compass-jegeren velger å tro at de store bedriftene er kommet langt i sin nedbemanning. Hun er imidlertid usikker på om finansbransjen vet hvor beinet sitter, og tror på at det skal kuttes hardere i pengepugernes rekker.

Anne Rosenvinge opplever også en større treghet i markedet. - Folk er blitt mye mer forsiktige med å flytte på seg. Lettvintheten, og pytt-pytt-holdningen som en stund rådet grunnen er definitivt borte. Heller solide og ordentlige jobber enn de hippe og trendy jobbene.

- Hvilke råd vil du gi dem som er i arbeidsmarkedet?

- Det er ingen grunn til å oppleve skam. Og det er heller ingen grunn til å skjule og dekke det til. Det er viktig ikke å få panikk, og søke på alt som er. Det kan virke negativt (som nyutdannet er du unnskyldt). Bruk nettverket ditt. Har du vært i kontakt med noen av oss (hodejegerne), så ring og hold kontakten varm. Det hjelper.

Utsikter for 2003: Det er ikke så mye som tyder på at bunnen er nådd. Neste år blir ikke dramatisk annerledes. Og det kommer til å ta tid før det svinger opp igjen. Kanskje ser vi oppgang i 2004.

«Vær litt pessimist» - Lars Esholdt, Human Capital Group.

I 1989 flyttet dansken Lars Esholdt fra Danmark til Norge, og rykket inn i den norske hodejegerligaen, først i ISCO Group, og senere i eget firma, Human Capital Group. Da han innvandret til Norge i 1989 gikk så mange som 800.000 dansker rundt og mottok en eller annen form for arbeidsledighetsstøtte. Og i 2002 er det omtrent like mange dansker som går ledige.

Derfor er det kanskje ikke så rart at Esholdt ikke vil være med på å snakke om noen krise selv om den norske arbeidsledigheten både skulle doble og tredoble seg fra dagens nivå.

Hodejeger Lars Esholdt i Human Capital Group tror til og med at det norske samfunn og næringsliv har veldig godt av det som skjer.

- I en overgangsperiode vil det bli høy ledighet også for høykompetente mennesker. Det er simpelthen ikke jobber nok til alle, da må de selv finne dem opp. Er de flinke og kreative nok, vil de klare å lage sine egne muligheter. Det er bra for næringslivet, og kan utløse mye ny kreativitet.

Han opplever en stor strøm av både telefoner og e-mails fra jobbsøkere, og heller kaldt vann over dem som tror det kan føre frem.

- Vi kan ikke hjelpe dem. Vi driver ikke kandidatmarketing, og tar ikke betalt fra enkeltpersoner. Enten så har vi et oppdrag eller så har vi det ikke.

- Hvilke råd vil du gi til dem som nå er blitt kastet ut i arbeidssøkernes rekker?

- Du må ha flere overlevelsesstrategier. Behold kontakten med samfunnet, behold kontakten med menneskene rundt deg og hold kontakt mot fremtidige arbeidsmuligheter. Ikke sett deg ned og vent og tro at det vil gå bra. Det er ikke sikkert at det gjør det. Mange kommer for sent i gang. Vær litt pessimist, og ta kontrollen over egen økonomi. Lag en overlevelsesstrategi basert på worst case. Finn ut om du har noe å selge, og dra i gang ditt eget konsulentfirma. Kjør taxi, for den saks skyld.

Lars Esholdt er ikke i tvil om at det skal bli verre før det blir bedre igjen. I beste fall kan vi se en forsiktig oppgang høsten 2003, men det kan fort gå ytterligere et år før det blir en ny giv. Dansken tror dessuten at også Norge må lære seg til å leve med en høyere permanent arbeidsledighet.

- Hvor lang tid tar det å skaffe seg ny jobb i dagens marked?

- Mennesker med nettverk kommer raskest i ny jobb. Da tar det mellom seks og ni måneder. Men bli ikke overrasket om det tar opp mot et år. Du er i trøbbel om du ikke har noe nettverk å snakke om, og heller ikke er så god på å selge deg selv, sier Lars Esholdt.

Utsikter 2003: Bunnen er ikke nådd. Det skal bli mye verre. Bli ikke overrasket om ledigheten dobler seg. I beste fall ser vi et forsiktig oppsving høsten 2003, men det kan fort gå enda et år.

«Fra omstilling til oppstilling» - Jens Petter Heyerdahl, ISCO Group.

Hodejeger Jens Petter Heyerdahl i ISCO Group ser tegn til oppsving og klarvær i arbeidsmarkedet høsten 2003. Men først skal vi gjennom en fortsatt stille og tung vinter, vår og sommer.

- Etter at ryddejobb og nedbemanning er unnagjort må selskapene ut på banen igjen og reposisjonere seg. Vi skal fra omstilling til oppstilling. Markedet gir fantastiske muligheter til å kjøre på med ny kompetanse og ny retning, hevder ISCO-jegeren.

Men det skal fortsatt nedbemannes. Og så skal det ryddes på toppene. «Mannen med øksen» sitter utsatt til. Unåden skal setets i system, og da er «nedbemannerne» de neste til å gå.

- Så langt har topplederne stort sett gått fri, men det er jo en utstrakt tendens til å beskytte sine egne. Det er forunderlig at det ikke har vært gjort mer på toppene.

Heyerdahl er ikke i tvil om at eiere og styrer nå vil stille skjerpede krav til lederskapet, og kreve mer effektivitet og lønnsomhet. Når ryddejobben er unnagjort, vil det bli satt inn nytt lederskap, som kan tilføre nytt momentum.

- Vi står foran en periode med langt større turbulens på toppen.

Hodejegeren merker økt pågang fra to fronter. Dels presser eiere og styrene på, og vil gå fra stillstand til ny action. Heyerdahl opplever også økt pågang fra ledere som har gjort jobben sin der de er, og som har følt seg innesperret i et fastlåst arbeidsmarked. De er klare for gå videre.

Heyerdahl forteller at han i større grad forholder seg direkte til styrer og eiere som oppdragsgivere, mens selskapet tradisjonelt har fått sine jaktlisenser fra selskapenes administrasjon.

- Vi merker signaler som vil gi seg utslag i økt mobilitet.

I dagens marked jakter ISCOs jegere i første rekke etter seige utholdende drivere som kan leve med korte tidsfrister. Det er solide driftsmenn som er i skuddet. Kandidatene som blir kalt inn til samtaler i ISCO-villaen i Homansbyen bruker mer tid på å snakke om sikkerhetsaspektet ved å skifte jobb. De er mer opptatt av bedriftens kvaliteter, og legger større vekt på å sjekke ut om ledelsen hos eventuell ny arbeidsgiver holder mål.

- Det tar mellom seks og ni måneder å komme seg over i ny jobb, omtrent som en graviditet. Det er en krevende bevisstgjøringsprosess. De fleste bruker for lang tid før de kommer i gang, sier Heyerdahl.

Utsikter for 2003: Vi vet lite om bunnen er nådd, men vi har en betydelig vekst foran oss. Første halvår 2003 blir stille og tungt for mange, før klarværet melder seg høsten 2003.