Het opsjonsdebatt i USA
Krangel om strammere regnskapsregler for børsnoterte selskaper har vart i mange år i USA, men har tilspisset seg etter skandalene rundt Enron og Arthur Andersen.
Mange av tungvekterne i amerikansk finansliv vil ha fundamentale endringer. Blant dem er sentralbanksjef Alan Greenspan og hans forgjenger Paul Volcker, investor/finansguru Warren Buffett, det amerikanske ligningsvesenet, en rekke store organisasjoner og ledende tidsskrifter.
TROVERDIGHETSKRISE
Slik beskriver avisen New York Times troverdighetskrisen mellom storkonserner og finansmarkedet:
Toppsjefen får en haug med aksjeopsjoner av det styret han selv har utnevnt, men de behandles ikke som utgifter. Deretter låner han i det stille millioner til for å kjøpe enda flere aksjer. Så, for å møte sine tallmessige behov og for å øke aksjekursen, bruker han kreativ bokføring. At verken revisor, Wall Street eller styret vil si noe om det bare øker fristelsen.
Times påpeker også den fenomenale frekkheten som gjør seg gjeldende når noen av USAs fremste toppsjefer skal belønne sin egen innsats.
Forhenværende GE-toppsjef Jack Welch, som etter 20 år som toppsjef har opparbeidet en formue på rundt syv milliarder kroner, mottar for eksempel tosifret rente på den delen av sin astronomiske pensjon han av skattehensyn har parkert i selskapet. GE kan låne inn tilsvarende beløp til halve renten
PENSJONSPAKKE
Avtroppende Philip Morris-toppsjef Geoffrey Bible, som tjente hundrevis av millioner kroner de siste årene, tok en pensjonspakke med to mobiltelefoner og to fax-maskiner hjemme. Times lurer spydig på hvem som skal holde papir. Men slik freidighet er ikke det som skaper mest oppstyr i finanskretser.
Det er situasjonen med aksjeopsjonene som topper forargelseslisten og det som forarger mest er at denne formen for godtgjørelse ikke står som en utgiftspost i selskapenes regnskaper. Det gjør det vanskelig eller umulig for investorer flest å vurdere selskapets reelle tilstand.
Reduserte opsjonskurser ligger ikke langt bak. Disse brukes av styret når deres yndlinger i ledelsen ikke har innfridd forventningene med andre ord når deres prestasjoner eller markedssituasjonen har ført til kursfall som gjør opsjonene verdiløse. Da senker styret gjerne opsjonskursen slik at topplederne likevel er sikret godtgjørelse vanlige dødelige ikke kan fatte.
FORVRENGER
Warren Buffett, toppsjef i Berkshire-Hathaway, angrep aksjeopsjoner for flere år siden og tillater dem ikke i Berkshire. Hvis opsjoner ikke er godtgjørelse, hva er de da? Og hvis godtgjørelse ikke er utgift, hva er det da? Og hvis utgifter ikke inngår i profitt-kalkylen, hvor går den hen da? spurte Buffett i sitt budskap til aksjonærene i 1998.
Gamle Buffett liker for øvrig ingen former for tant og fjas, ikke engang aksjesplitt når kursen blir litt høy. I Berkshire ligger den nå rundt 78.000 dollar.
Alan Greenspan påpeker at opsjonspraksisen i dag forvrenger selskapenes kvartalsrapporter. Nøyaktige finansrapporter er av sentral betydning for den frie markedskapitalismen systemet som ligger bak vår velstand, sa han nylig i en tale i Georgia. Han tilføyde at det er svært mange tilfeller hvor toppsjefen har drevet sine selskaper til konkursens rand. Likevel er de blitt rikelig belønnet bare fordi aksjemarkedet i sin helhet steg.
CORE EARNINGS
Opsjonskritikerne får også støtte av næringsorganisasjonen Business Roundtable, hvis medlemmer er toppsjefer i USAs 150 største børsnoterte selskaper.
Roundtable går inn for at et betydelig flertall i styret i et børsnotert selskap må være uavhengige, det vil si uten annen tilknytning til selskapet enn styreplassen. Under dagens regler må bare to styremedlemmer være uavhengige. Roundtable vil også at bare uavhengige styremedlemmer skal kunne fastsette godtgjørelse for toppledere.
Nye rapporter om virkningen av at opsjonskostnader ikke er blitt utgiftsført nærmer seg det groteske. Cisco Systems rapporterte et overskudd på 4,6 milliarder dollar i 2000. Opsjonskostnader ville ha skapt et underskudd på 2,7 milliarder, ifølge Washington Post.
En undersøkelse av 287 av de 500 selskapene som utgjør Standard & Poors S&P 500-indeks viste at opsjonsutgiftene steg fra 21 milliarder dollar i 1999 til 35 milliarder i 2000 og 47 milliarder dollar i fjor.
Delvis på grunn av slike tall, vil Standard & Poors begynne å bruke konseptet «core earnings» når de rapporterer resultatene for selskapene som inngår i 500-indeksen. Etter hvert skal samtlige 10.000 børsnoterte selskapers resultater behandles på denne måten.
Core earnings er netto resultat fra selskapets hovedvirksomhet minus opsjonskostnader og engangsdisposisjoner i forbindelse med nedskjæringer og lignende restrukturering. Sistnevnte blir i stadig flere tilfelle utelatt i selskapenes finansrapporter. Core earnings vil først bli brukt når S&P skal rapportere selskapenes årsresultater for 2002.
Metoden kan skape problemer i markedet. En av årsakene til dagens ustabile aksjemarkedet i USA er høy valuering. Forholdet mellom kurs og inntjening (P/E) i S&P 500-selskapene er for øyeblikket 22, mot et historisk gjennomsnitt på 16. Core earnings vil sannsynligvis øke dette forholdet betraktelig.
Regnskapsreform har mange motstandere i USA, blant annet den konservative fløy og Det hvite hus. S&Ps tiltak kan likevel i praksis gjennomføre de endringene Greenspan, Buffett og de fleste amerikanske investorer vil ha.
