Hestekur for Brasil-Nera

Det amerikanske markedet, og hovedsakelig Sør-Amerika, har stått for hver tredje inntektskrone for Nera de siste årene. Samtidig som veksten har vært topp, pluss 22 prosent i år 2000 til 750 millioner kroner. Ikke rart at Eduardo Fadanelli var over seg av optimisme ved vårt siste besøk i telemetropolen São Paulo, februar 2000.

Liberaliseringen av det brasilianske telemarkedet sto for døren og 170 millioner innbyggere skulle lokkes med langt sterkere konkurranse og tilbud både på fast- og mobillinjer. Ti milliarder dollar i årlige teleinvesteringer fra 20 internasjonale telekomgiganter var markedet Nera-sjefen siklet på, og selv med tøffe konkurrenter som Alcatel og Siemens ville det bli stadig mer å gjøre.

Brasil dekket dessuten hele det sørlig frihandelsområdet, mens Mexico var blitt del av det nordamerikanske fellesmarkedet.

Latin-Amerika var stort og skulle bli enda større for Nera, var planen som ble nedfelt i budsjettene.

DRØMMEN BESTÅR

Slik gikk det på ingen måte. Ja, mot slutten av fjoråret gikk det fra vondt til verre. For lenge hadde de søramerikanske markedene holdt stand i en viss grad, og hadde klart å kompensere noe for svakhetene i kjernemarkedet i Europa. (2001 ble et blodig år for telekombransjen generelt og Neras aksjonærer og ledelse måtte legge frem triste tall. Driftsresultatet i fjor ble på minus 423 millioner, mens omsetningen stoppet på 2,9 milliarder kroner).

Men i desember var det stopp, konstaterer mannen som har ledet Nera Brasil siden 1995. Han ser ut av vinduet i en av de nyere skyskraperne i 18-millionersbyen og tenker kanskje på at han også må flytte ut i periferien, til satellittbyen Alphaville der administrasjonen skal samlokaliseres med produksjonen (i regi av Flextronics), men staben skal ned fra 38 til 28.

- Vi oppfylte våre målsettinger for år 2001. Omsetningen sluttet i samsvar med budsjettet, ca. 15 millioner dollar. Men i desember var det full stopp, og første halvår i år blir ikke bare dårlig, det blir elendig. Så år 2000 var fantastisk, fjoråret var bra og i 2002 gjelder det å overleve, slår han nøkternt fast. Med andre ord mener han at målet nå er å «slutte i null» etter en reduksjon av totale, årlige salgsinntekter til 10 millioner dollar. Nå er det andre halvår som avgjør.

Men det tror han også på. For drømmen består i høyeste grad for Eduardo Fadanelli. Like fort som han konstaterer at første halvår i år er tapt, legger han ut i det vide og brede om de store utbyggingene som står for telekomdøren i Brasil, et land på størrelse med USA og langt mindre utbygd. Hans spådom er som følger:

- Resten av 2002 blir bra, 2003 blir bedre.

Han legger sitt «bevismateriale» frem. Først og fremst konstateringen av at ulike forhold åpner for økt konkurranse blant operatørene både av faste forbindelser og mobillinjer.

Han tror ikke at antallet abonnenter på faste linjer kommer til å øke fra dagens 48 millioner, men han peker på at det nå åpnes for konkurranse på dette området. Det blir slutt på at tre operatører får dele landet mellom seg, de kan nå gå inn på hverandres enemerker:

- Dette blir hovedsakelig et businessmarked. Flere bedrifter vil trolig ønske nasjonale løsninger, altså et opplegg med samme operatør over hele Brasil. Dette nye markedet åpnes i andre halvår. Vi snakker ikke om en eksplosjon, men helt sikkert om god vekst, sier Fadanelli. Han peker særlig på at radiolinjeteknologien til Nera egner seg spesielt godt i de mange mer grisgrendte strøkene som finnes i landet der mesteparten av befolkningen bor i metropolene langs kysten.

Så gjentar han spørsmålet han så gjerne skulle visst svaret på: Hvor aggressiv blir denne konkurransen?

OPTIMISME

Men det er en lekkerbisken av et marked det går an å drømme om. For nå innføres et tredje mobilsystem, etter mye frem og tilbake. Den europeiske standarden GSM har klart å tilkjempe seg en plass ved siden av to amerikanske forgjengere. Det betyr to milliarder dollar i investeringer for de to nye operatørene, som var de eneste som ville ta på seg denne finansielle byrden i tillegg til å betale en lisensavgift, og langt ifra den superraske og omfattende utbyggingen man så for seg for bare to år siden.

Men to milliarder dollar er fremdeles nok til å vekke forventninger, og allerede i juni mener Fadanelli de første signalene vil komme om utbyggingen. Særlig spent er han på hvor fort storbyene blir bygd ut, og hva som er planene videre.

- GSM-nettet vil få flere til å bytte leverandør. Det vil fortsatt bli rask vekst blant mobilabonnentene. På kort tid er antallet fordoblet til ca. 25 millioner, og jeg tror det vil vokse til over 40 millioner i løpet av tre år til, spår Fadanelli, som karakteriserer utbyggingen av et nytt system og oppgraderingen av gamle som nesten tredje mobilgenerasjon.

Optimismen fra mobilsektoren har imidlertid ingenting å gjøre med det som skjer på bredbånd, også det et område forbundet med stor optimisme bare for kort tid siden - og et felt der Nera har tapt store penger:

- I beste fall kan det skje noe her i 2004, kanskje 2005. Men også det er helt avhengig av et gjennombrudd i USA og Europa minst et år tidligere, konstaterer han uten særlig entusiasme.