Hent gratis Office-pakke på nettet

- Fri programvare er verken mystisk eller farlig, sier Trond Heier. Han var inntil nylig administrerende direktør for Redpill Linpro, Nordens største konsulentselskap innenfor fri programvare.

Selskapets 200 ansatte har som hovedoppgave å arbeide fram løsninger for private og offentlige virksomheter som ønsker å basere seg på det økende tilbudet av programmer med fri kildekode. Deler av det bedriften utvikler blir også lagt ut igjen på nettet til fri benyttelse for andre aktører.

- Alle, uansett grad av it-kompetanse, kan spare penger på denne måten. Samtidig vil de kunne sikre seg en praktisk valgfrihet som en kontrakt med leverandør av «ferdigvare» ikke vil kunne gi dem. En it-sjef som ikke vurderer fri programvare til bruk i sin virksomhet, begår etter min mening en grov tjenestefeil, sier Trond Heier.

Huller i teppet.

Prinsippet bak fri programvare - eller åpne kildekodeløsninger - er at byggeklossene i et dataprogram legges åpent ut for alle som har kompetanse til å utforske dem. Microsoft og de andre ferdigvareleverandører selger programmer uten å gi brukerne den tilsvarende innsikten. Det gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, for en bruker å gå til andre enn merkeforhandleren for support eller utvikling av egne løsninger. En del brukere med særlige sikkerhetsbehov frykter også eventuelle svakheter ferdige programmer kan inneholde, og som selv kompetente brukere ikke kan avsløre fordi de ikke har tilgang til kildekodene.

De åpne programmene, hvorav Linux er det mest kjente, ble opprinnelig til som dugnadsprosjekter blant programmerere. De ble populære fordi de skapte huller i det tunge teppet som Bill Gates og Microsoft hadde lagt over softwaremarkedet.

Ikke alltid gratis.

I dag er utviklingen av fri programvare industri, og i liten grad basert på privat hobbyvirksomhet. Hardwareprodusenter, som IBM, har bidratt til å utvikle programmer som de kan legge inn som standard når de leverer nye maskiner. Det er for eksempelvis stor sjanse for at tv-dekoderen du har i stua drives av et åpent tilgjengelig program.

At fri programvare omtales som fri, betyr ikke at alt er gratis. Mange store og små aktører har gjort videreutvikling, skreddersøm og support av fri programvare til butikk.

- Men fortsatt gjelder grunnprinsippet. Du henter elementer gratis fra åpne kilder, og du leverer resultatet tilbake slik at andre kan benytte seg av dem. Det gjør sluttproduktet rimeligere for brukerne, som slipper de dyre lisensavgiftene. Dessuten har du en større frihet til å velge leverandør når du ønsker egne løsninger eller support, og det presser også prisene nedover, forklarer Trond Heier.

Resirkulerte timelister.

Programmet Redpill Linpros egne konsulenter fører sine timelister på, er et eksempel på dette. Redpill Linpro har laget en versjon tilpasset sine egne behov, og lagt også dette ut igjen til gratis bruk for andre.

- Men alt selskapet gjør blir ikke offentliggjort, sier Heier.

Redpill Linpro drifter i dag mange av Norges største nettaviser. Heier fremhever Varnish, programmet som ble utviklet til bruk for vg.no, som et godt eksempel på hvordan mediebransjen bruker fri programvare.

- VG utviklet en versjon som de gjorde åpent tilgjengelig. Deretter har andre aktører, og blant dem Redpill Linpro, samarbeidet og spleiset på oppgraderte versjoner. For selskapet er det å drive ubetalt programutvikling en investering i senere kontrakter for drift, vedlikehold og tilpasninger, og det er en strategi som er ganske verdifull.