Håndplukkede polske sykepleiere

De er ikke arbeidsledige polske sykepleiere som endelig har fått seg en jobb. Tvert imot. Ewa Dylla, Anna Smyt og Teresa Morsbejek er alle sykepleiere på øverste hylle, med til sammen ni års utdanning og mastergrad i sykepleie. De er kremen blant polske sykepleiere. Og de har sagt opp jobbene sine for å arbeide i Norge.

Ewa, Anna og Teresa er de første av totalt 33 polske sykepleiere som Aetat har rekruttert til norske sykehjem og sykehus. De andre polakkene kommer etter i løpet av november, og skal spres på sykehjem i Bærum og Oslo og de skal til Haukeland Sykehus i Bergen.

KREMEN

- Vi tok dem vi syntes var best, sier Bente Nesset og Kristbjørg Adolfsson. De to er henholdsvis bestyrer ved Solvik bo- og behandlingssenter i Bærum og koordinator for Bærum kommunes sykehjemsrekruttering. De var med Aetat til Polen for å plukke ut sykepleiere til Bærum.

- De sto i kø for å komme til Norge, vi kunne fått dobbelt så mange, sier de to.

Og interessen fra de polske sykepleierne har vært upåklagelig siden Aetat og Arbeidsdepartementet undertegnet en avtale med polske myndigheter i vinter. Så fort nyheten om at det var mulig å få en jobb i Norge ble kjent, dannet det seg lange køer utenfor den norske ambassaden i Warszawa. Arbeidsledigheten blant polske sykepleiere er høy og lønnsnivået ligger på i overkant av 1200 kroner i måneden.

Således har norske myndigheter måttet foreta den rene utsilingen. De som ble plukket ut og fikk sin polske utdanning godkjent, har gjennomgått et tre måneders norskkurs i regi av Aetat, før de kunne pakke sekken og sette kursen for det forjettede landet i nord.

En 36 timer lang busstur brakte de tre pionerene fra Polen til Norge og Oslo S. Her ble de hentet av representanter for Bærum kommune og kjørt til sine nye hjem i Bærum. - Vi har ikke sett mye av Norge, men synes landet er pent, sier de tre. I tillegg er vi svært fornøyd med måten vi er blitt tatt imot på, både av våre nye husverter på Dønski og arbeidsgiverne.

Problemet er språket. De polske kvinnene har store problemer med å forstå våre spørsmål, og vel enda større problemer med å forstå pasientene på Solvik bo - og behandlingssenter på Høvik, der 27 år gamle Teresa Morsbejek allerede er i jobb. Morsbejek er likevel svært fornøyd med måten hun er tatt imot på og for den oppfølgingen hun får. Foreløpig går hun vakt med en fadder ved siden av seg.

- Hvorfor ville dere til Norge? Dere hadde jo alle gode jobber som henholdsvis lærer på sykepleierhøyskolen i Warszawa og spesialjobber ved polske helseinstitusjoner. Dere tjener mer enn vanlige polske sykepleiere.

- Vi vil se en ny kultur og vi hørte at Norge er et bra land, sier de tre på et noe stotrende norsk. De kjenner ingen i Norge ennå, utenom arbeidsgiverne. Anna har i tillegg ektemann igjen i Polen. Han skal riktignok besøke henne før jul, og håpet er at også han skal få seg jobb i Norge. Med arkitektutdanning regner de ikke med at det skal være umulig.

VASSER I PENGER

De tre sykepleierne er også svært fornøyd med det norske lønnsnivået. For dem innebærer det mer enn en ti - dobling av lønnen. De har ingen planer om å sende penger til familien i Polen, familiene har ikke behov for deres hjelp, får vi høre.

- Har dere noen formening om hvor lenge dere vil bli i Norge?

- Vi vet ikke, vi har jo akkurat kommet, er svaret vi får. Alle de polske sykepleierne som rekrutteres gjennom Aetat har fått betalt lønn mens de har tatt norskkurs, og de får 40.000 kroner hver fra Bærum kommune som et etableringstilskudd. Årslønnen er ca. 250.000 kroner. Som gjenytelse binder de seg for to år.

For å bøte på manglende norskkunnskaper, har Bærum kommune organisert et oppfølgingskurs for dem i norsk som de ganske snart skal ta fatt på.

Teresa Morsbejek er ellers ikke den eneste utlendingen på Solvik bo- og behandlingshjem, her finnes en rekke andre innvandrere. - Vi hadde jo ikke klart oss uten dem. Og vi er veldig glad for å ha fått vår polske sykepleier, sier bestyrer Bente Nesset.

Hva pasientene på Solvik mener, er for tidlig å si noe om. De er noe desorientert når vi skal ta bilder av dem og den nye sykepleieren. Men som en avveksling, stiller de gjerne til fotografering.

KRITISK

- Hvorfor var det nødvendig for Bærum kommune å se helt til Polen for å finne arbeidskraft?

- Vi måtte rett og slett sette i gang ekstratiltak for å sikre en forsvarlig sykepleiertilgang, sier rådgiver Tine Langballe i Bærum kommune.

Hun kan fortelle om et fjorår der det var krise ved flere av institusjonene deres. Noen steder manglet det så mye folk at pårørende følte at de måtte steppe inn og hjelpe til med det fagpersonellet ikke maktet. Sykepleiere gikk dobbeltvakter, alle slet, sykemeldingene florerte. Det ble brukt masse penger på annonser som ingen svarte på.

- Vi var nødt til å skjære gjennom for å snu situasjonen. Vi innførte en rekrutteringspakke der vi blant annet tilbød 30.000 kroner i etableringstilskudd og garantert barnehageplass. I tillegg prøvde vi å bedre arbeidsmiljøet for den enkelte og gi mer selvbestemmelse. Vi holder også på å bygge opp vår egen vikarpool. Her ønsker vi å fange opp sykepleiere som ikke er interessert i å være i full jobb, og vi sparer penger på å slippe å betale et rekrutteringsbyrå, sier Langballe.

Som siste punkt kommer rekrutteringen av utenlandske sykepleiere. Bærum har hatt mange finske sykepleiere, men de er nå på vei hjem igjen. - Vi merker at det er enorm rift om sykepleiere i Europa, og vi setter stor pris på Aetats jobb for å rekruttere til Norge. Vi har brukt så store beløp på å rekruttere norske sykepleiere hit at jeg tror ikke det vi nå betaler de utenlandske blir noe dyrere, sier hun.

- Men språket er et problem?

- Dette er det første kullet og dermed et pioner-prosjekt. Vi ser at de trenger mer opplæring enn det kurset de fikk i hjemlandet, og vi vil bøte på det. Blant annet med mer muntlig opplæring.

Langballe sier Bærum kommune gjerne kunne tatt imot flere polakker, men at de ikke vil ta så mange at de tapper landet for den beste arbeidskraften. De regner med en tilførsel på 10 - 15 i årene fremover.

- Det har vært svært vanskelig å rekruttere norske sykepleiere. Nå ser vi jo at SAS skal nedbemanne, og vi kan jo satse på at noen av sykepleier/flyvertinnene kommer tilbake. Men uten et stort lønnsløft fra sentralt hold, må vi fortsette å satse slik vi gjør nå, sier hun.