Handlingsfrihet

Herbert Kristoffersen i Gjensidige NOR har regnet på hva ulike oljeprisanslag betyr for oljeformuen. Forutsetter vi at prisen blir 90 kroner, ender oljeformuen på 1030 milliarder. Øker vi til 125 kroner, sitter vi igjen med 1870 milliarder kroner på bok. Dette er regjeringens siste anslag.

Forutsetter vi en høyere pris, i tråd med dagens oljepris, blir formuen langt større. Med 220 kroner i år og deretter 200 nominelt øker oljeformuen til 2600 milliarder kroner. Legger vi til oljefondet, som ved årsskiftet utgjorde 613 milliarder, ender vi på vel 3200 milliarder kroner.

Permanentinntekten av det (4 prosent) kan dermed anslås til 130 milliarder kroner, som altså er summen vi kan bruke hvert år uten å spise av formuen. I stedet bruker vi 26 milliarder.

- På denne bakgrunnen kan vi relativt trygt si at vi er forsiktige med å bruke oljepenger selv med den nye handlingsregelen, fastslår Kristoffersen.

TEKNISK KONKURS

Men på den andre siden har vi store pensjonsforpliktelser, antakelig omtrent på samme nivå som oljeformuen. I tillegg skal jo fremtidige arbeidstakere betale skatt som i dag.

- Selv om forholdet mellom skattytere og pensjonister reduseres en del, ser regnestykket greit ut fra et langsiktig perspektiv (generasjonsregnskap). Uansett er vi langt gunstigere stilt enn andre vestlige land. De er imidlertid en dårlig målestokk ettersom flere land ville vært «teknisk konkurs» om det måtte lagt til nåverdien av netto pensjonsforpliktelser. I land som Tyskland og Frankrike ville en slik korreksjon bidratt til å øke netto gjeld fra 40 prosent til om lang 140 prosent av BNP, sier Herbert Kristoffersen.