Gubbeveldet holder stand

Kvinnene er på vei inn i topplederstillinger og styrerom. De kommer, bare vi gir dem litt tid. Det har vært parolen gjennom de siste ti årene, så da er det vel kommet noen da?

Sorry!

Her er status datert februar 2002, bare noen dager før den internasjonale kvinnedagen skal markeres:

• Det finnes knapt kvinner i klare nummer 1-posisjoner i norsk næringsliv.
  
• Det er fortsatt langt mellom kvinner som har operativt linjelederansvar.
  
• Det er fortsatt langt mellom kvinnene i styrerommene.
  
• Det finnes knapt noe kvinnelig svar på Kjell Inge Røkke og Odd Reitan. Hvor er kvinnekapitalistene som bruker egne penger til å utvikle business?
  7,5 % KVINNER
  Vi kan presentere ferske tall fra Økonomisk Rapports Styreundersøkelse 2002.

Kun to prosent av børsselskapene (totalt 197 selskaper) ledes av kvinner. Anette S. Olsen er daglig leder i de to Fred. Olsen-selskapene Bonheur og Ganger Rolf. Et lite rederi som heter Tordenskjold ledes av Susann Kolbjørnsen. Til slutt har vi Marit Døving, som er adm. direktør i Consorte Group. Tre kvinner, som leder til sammen fire børsselskaper. Og det var hele toprosenten. Det er færre kvinner enn i 1999.

Ser vi på kvinnelige styreledere, er andelen om mulig mindre. Kun én prosent av børsselskapene styrer (av 197 selskaper) ledes av kvinner. Det er Anette S. Olsen igjen, som er styreleder i Fred. Olsen Energy ASA. Og så er det Astrid Kløve-Graue, som er styreleder i Voss Veksel- og Landmandsbank. Også det er færre kvinnelige styreledere enn det var i 1999 (da var det fem kvinnelige styreledere).

Økonomisk Rapport har kartlagt styrerommene i samtlige aksjeselskaper notert på Oslo Børs pr. 14.02.2002, totalt 197 selskaper. Vi har unntatt grunnfondsbevis, og selskaper som i forhold til børsen opererer med adresse i utlandet. Da teller vi totalt 160 børsselskaper, med totalt 1008 styreposisjoner.

Økonomisk Rapports Styreundersøkelse 2002 viser at hele syv av ti (69,4 prosent) børsselskaper har kvinneløse styrer. Det er omtrent på stedet hvil i forhold til tilsvarende undersøkelse i 1999 (da 71,1 prosent av styrene var rene gubbestyrer).

Det betyr at mindre enn en tredjedel, 30,6 prosent, av børsselskapenes styrer har en eller flere kvinnelige medlemmer.

Kvinnene legger ikke beslag på mer enn 76 av totalt 1008 styreposisjoner i børsselskapene. Det gir en kvinneandel på bare 7,5 prosent. Det er marginalt mer enn tilsvarende undersøkelser i 1999 og 2000 (som viste kvinneandel på 5,9 og 6,38 prosent).

Men den økte kvinneandelen skyldes i sin helhet en økning i antall styrekvinner valgt inn som ansattes representanter. Det er ikke blitt flere aksjonærvalgte styrekvinner i løpet av de tre siste årene.

Børsens eiendomsselskaper forsvarer sin posisjon som kvinnefrie soner. Her er kvinneandelen 0,0 prosent i styrerommene. Det samme gjelder børsens material-selskaper. Blant børsens detaljhandelselskaper, som vi kanskje skulle tro appellerte spesielt til kvinner, er kvinneandelen under tre prosent. Det er heller ikke mye trøst å finne i børsens it og telekom-selskaper, der kvinneandelen så vidt overstiger 6 prosent.

I tråd med tidligere undersøkelser har kvinnene en relativt sett sterkere posisjon i børsens medieselskaper, der de legger beslag på vel 26 prosent av styrepostene. Men også her er kvinnene stort sett valgt inn på de ansattes kvote, og ikke aksjonærenes.