Gründer-løkka

Stadig flere kaster seg ut på næringslivets dansegulv i Norges mest pulserende bydel. Det spirer og gror på «Løkka». Og gründer-bedriftene med tilholdssted i bydel 5 i Oslo ekspanderer både nasjonalt og internasjonalt.

Et steg hit og et steg dit. Det slitte parkettgulvet i den nedlagte dansesalen øverst på Grünerløkka, har opplevd paljetter, strutsefjær, stiletthæler, gulvnær tango og folk som går på snørra mange ganger. Nå er latino-rytmene og danserne borte. I stedet har unge gründere kastet seg ut på dansegulvet i en kapitalistisk slow-fox. Foreløpig har ingen gått over ende. Og en og annen paljett lyser fremdeles opp når vintersolen sveiper en skarp stråle gjennom de høye vinduene.

Åtte unge etablerere fra ulike bransjer har startet et gründer-fellesskap i lokalene der Kirsten og Espen Sahlberg engang svettet seg til suksess som internasjonale toppdansere. Nå slites parketten av to grafiske designere, en web-designer, en skredder og to skodesignere, en musiker og en smykkemaker.

De er typiske representanter for næringslivet på Løkka. For Grünerløkka er like mye en livsstil som en bydel. På ti år har området gått fra traust til trendy. Gamle industribedrifter og eldre mennesker rømmer bydelen. Inn flytter unge mennesker, som starter nye bedrifter innen IT, design, arkitektur, media, handel og uteliv. En stor del av dem som jobber her, bor i nærheten. Og de er aktive brukere av bydelen.

Bydelen kalles bare Løkka av lokalbefolkningen. Vi synes Gründerløkka er et vel så passende navn. For det er her de vil være, store deler av gründerbedriftene i Oslo. Ingen tvil om det. De tomme butikk- og fabrikklokalene er inntatt av alt fra enkeltmannsbedrifter til større IT-konsern. Hippere, yngre og trangere. Grünerløkka har skiftet ham. Og tomme lokaler fylles raskt opp.

PÅ DANSEFOT

I den nevnte dansesalen i Tegelverksgata, øverst på Løkka, er det fremdeles konkurranseinstinktet og raske skritt som gjelder.

- Egentlig prøvde vi å få plass i villaen til Bellona, men det ble det ikke noe av. I stedet oppdaget vi denne gamle dansesalen som stod tom. Og i løpet av kort tid hadde vi forhandlet frem en gunstig leieavtale forteller Kathrine Pedersen som sammen med Ulla Chauton designer og selger sko gjennom firmaet Katulla. Samarbeid, lav husleie og et kreativt miljø er viktig for å komme i gang mener de.

- Vi betaler cirka 1.400 kroner hver per måned. Og vi stortrives. Det er veldig bra å jobbe sammen på denne måten. Vi hjelper hverandre, og vi drar også nytte av hverandres kontaktnett. Selv om det er plass til flere i lokalet, har vi satt en grense på åtte. Det er tross alt en viss innbyrdes konkurranse også, og blir vi for mange, kan det gå utover miljøet, mener de unge gründerne.

Det lett å starte for seg selv, men vanskelig å tjene nok til et levebrød. Men noen har det lettere enn andre.

- Jeg jobbet med grafisk design i Aftenposten. Og da jeg begynte for meg selv, ble jeg leid inn til å gjøre min gamle jobb, sier Ole Espen Klem. Han driver selskapet Designpolitzei som jobber med web-design. En jobb man lett blir hektet på.

- Noe av det tøffeste med å drive for seg selv, er at arbeidsmiljøloven ikke gjelder. Dermed gjelder det å kunne si nei og selv sette grenser for hvor mye man bør jobbe. Tilværelsen som egen sjef er heller ikke så beskyttet som i en stor bedrift. Å jobbe i et stort selskap er nesten som å jobbe i det offentlige. Det mest krevende er å være strukturert nok, men det hjelper å være flere sammen, sier Klem. Han synes heller ikke regnskap og papirmølle er noe stort problem.

- Papirarbeidet er kjedelig, men noe spesielt vanskelig eller problematisk er det ikke, sier Klem som uansett synes det er verdt strevet.

- Den største tilfredsstillelsen ved å drive for seg selv er opplevelsen av å få til ting og følelsen av selvstendighet, sier Klem.

Felles for alle gründere er at de må jobbe mye, gjerne i flere jobber for å få det til å gå rundt økonomisk. Kathrine Pedersen har deltidsjobb som seilmaker og Ulla Chauton jobber deltid i en H&M butikk for å ha en stabil inntekt.

Etablererne som svinger seg på næringslivets dansegulv, er typiske representanter for unge gründere som driver utviklingen på Løkka.

MEST INNE NÅ

- Grünerløkka er trolig det mest populære området å etablere seg i Oslo. Det har vi merket spesielt de siste årene, sier Liv Kreken, informasjonsansvarlig ved Kompetansesenteret for idé og forretningsutvikling. Hun sier at mange av nyetablererne som oppsøker dem, nettopp ønsker å starte for seg selv på Grünerløkka innen restaurantbransjen, grafisk eller med design.

- Det er ikke til å komme fra at en kafé eller restaurant på Løkka er drømmen for mange som oppsøker oss. Men nå begynner lokalene å blir dyre i denne delen av byen også, sier Kreken.

Hver mandag arrangerer Kompetansesenteret gratis tre-timers «SmartStart-seminar» for etablerere der de går igjennom blant annet selskapsform og finansiering. Etter det får de en gratis veiledningstime. I fjor deltok 420 personer på seminaret. Og av de 72 som deltok på et fem-ukers etablererkurs startet hele to tredjedeler sin egen bedrift etterpå.

Grünerløkka fungerer som en rugekasse for nye bedrifter, eller inkubator, som det heter i IT-bransjen.

Å etablere seg på Løkka, betyr at man blir en del av en livsstil. Det er aldri langt å gå for å treffe kolleger, gjerne over lunsj på en av de utallige kaféene. Og mange bedrifter med røtter på Løkka har for lengst vokst seg store og tatt steget ut fra Grünerløkka. Spesielt IT-bedriftene; Opera, FastWeb, Bilguiden, og SOL har ekspandert langt utover bygrensen, men det finnes også mange som satser internasjonalt innen andre bransjer.

KATULLA-SKO

Designerne Ulla Chauton og Kathrine Pedersen, begge 27 år, er i ferd med å skape seg et navn i Norge, og drømmer om utlandet. En fabrikk i Portugal har tro på jentenes sko, og har produsert prøvekolleksjonen gratis. Nå står fem ulike par i tre fargekombinasjoner til priser rundt 1000 kroner klare. Hittil har Katulla-kvinnene ikke brukt én krone på prosjektet.

- Fabrikken har satset, fordi de har tro på oss som designere - og på Norge som marked, sier Pedersen. Jobben med å få skoene inn i utvalgte skobutikker er begynt, og noen napp har de allerede fått.

Duoen gikk på moteskolen Esmod, med ett års mellomrom. I fjor begynte de å jobbe sammen og laget da kolleksjonen « Lufta er for alle». Nå er det skoene som står i fokus. De valgte å konsentrere seg om skoene fordi de fikk så mye oppmerksomhet og god mottakelse på designernes eget sommermarked i juni i fjor. Pedersen og Chauton kjenner ikke til andre som driver med egendesign av sko i Norge.

- Vi vil gjerne til utlandet. Vi må utnytte mulighetene, men først må vi få fotfeste i Norge. Vi har kontakt med en agent i New York som hjelper uavhengige designere med blant annet å finne egne utsalgssteder, sier Ulla Chauton.

FLYTTER PRODUKSJONEN UT

I Schleppegrells gate holder motedesigner Mette Møller i «Klær uten like» til i lokaler som brukes som både verksted og utsalgssted. Møllers kleskolleksjoner er etterspurt både i Norge og i vårt nærmeste naboland. Butikken «Boa» på Grünerløkka, og 14 andre butikker rundt om i landet, blant annet i Trondheim, Tromsø, Bergen og Rjukan selger hennes klær. I tillegg kommer to butikker i Sverige. Møller har siden 1997 laget faste sommer- og vinterkolleksjoner med eget merke. Nå ønsker hun å satse på Danmark, og jobber med å finne en agent der.

- Jeg flyttet til denne bydelen før det «skjedde». Lokalene har en «hyggelig» husleie, de er passe sentralt og jeg bor rett rundt hjørnet. Dette er vel den eneste bydelen i Oslo med en egen identitet og liv, og derfor passer det fint å ha lokaler her, sier Mette Møller.

Stor etterspørsel har gjort at Møller nylig er blitt nødt til å sette bort sy-arbeidet til en fabrikk i Polen og strikkearbeidet til svensker.

- Nå som produksjonsapparatet er på plass, kan jeg konsentrere meg om å være designer, ikke bare fylle rollene som selger, produksjonsansvarlig og markedsfører. Plutselig er nordmenn begynt å legge merke til norsk design, og de er begynt å legge mer penger i klær. Jeg har fått opparbeidet meg en kundekrets, men har i dag altfor liten tid til å designe, sier Møller.

I år regner «Klær uten like» å omsette for 800.000 kroner. Om fem år håper hun å være oppe i «noen millioner» kroner i omsetning dersom etterspørselen holder seg.

I forbindelse med moteuka i år samarbeidet Mette Møller med 12 andre unge designere, mange med tilholdssted på Løkka, om en egen «Designstreet» på Sjølyst. Og står nå på farten til en messe i New York som skal vise fram europeisk design.

TRADISJON OG UTHOLDENHET

Ikke alle er like begeistret for utviklingen på Grünerløkka i alminnelighet og klesstilen i særdeleshet. Familien Hallén har drevet produksjon og salg av klær på Løkka siden 1888. Nå er Ulf Hallén siste representant for datidens gründere. Dagens gründere har han lite til overs for.

- Det går til helvete. Nu er det bare kaféer, slapp forretningsmoral og svarte penger. Det meste var meget bedre før. Så sent som i 1984 beskjeftiget vi 40 skreddere. Nu er det slutt. I dag er det bare penger det handler om. Stil og yrkesstolthet er det helt slutt med nu, sier Hallén og smeller igjen kassaapparatet som gir fra seg et litt slitent pling, men så er det da også apparatet 84 år gammelt.

Moten er han heller ikke begeistret for.

- Mote forstår ikke dagens kvinner seg på. For noen år siden solgte vi mye undertøy, men nu spiser kvinnene så meget, at det er vanskelig å skaffe store nok størrelser, i hvert fall efter at Iris undertøysfabrikk på Vestlandet har opphørt, sier Hallén, sukker tungt og skuer ut over butikklokalet. Lokalet er erklært bevaringsverdig som et unikt prakteksempel på funkis.

Kaféeiere og andre med en gourmet-gründer i magen presser på for å overta lokalene, slik at Løkka kan få enda et hipt treffsted. Rett før boomen startet i 1992-93 hadde bydelen 35 spise- og drikkesteder. I dag er antallet langt over 100. Foreløpig holder Halléen fortet, men resten av Løkka er i rask endring. En utvikling konfeksjonsbransjens grand old man misliker.

Andre er mer positivt innstilt.

FIN BLANDING

- Grünerløkka er på rett vei. Da jeg flyttet hit for ti år siden, var det meste nedfalls. Sakte, men sikkert, er bydelen pusset opp, sier Ulf Granli som leder Grünerløkka Næringsråd som har 60 - 70 medlemsbedrifter innen varehandel.

Det kreves mer enn IT-bedrifter og designere for å skape en levende bydel, men alt i passe doser.

- En stund fryktet vi at alle utestedene skulle presse ut butikkene, slik at folk måtte ut av bydelen for å handle nødvendighetsvarer. Men nå føler jeg vi har en fin blanding av uteliv, butikker og andre virksomheter, sier Granli.

Men utviklingen har sin pris.

Borte er barbereren på hjørnet og kolonialforretningen. Nykommerne er McDonalds hamburgere, kaffe latte og minimalistiske kaféer og kontorlokaler.

Folketallet øker, og unge mennesker fra fjern og nær trekker til Løkka.

- Mer enn 60 prosent av befolkningen her er under 40 år, og en tredjedel av bydelens befolkning flytter hvert år, sier Granli som synes utviklingen er positiv.

Grünerløkka er rett og slett blitt et «klarert» sted å bo.

- Det flytter veldig mye vestkantungdom over elva nå, gjerne akademikere i 25 - 30 års alderen. Samtidig flytter mange av de opprinnelige beboeren ut fordi Løkka begynner å bli for straight for dem. Det er også mange som flytter ut av byen for å oppdra barn, sier Erik Hansen som er faglig leder hos Varden Eiendomsmegling med tilholdssted midt på Løkka.

Utviklingen gjør at prisene presses i været.

- Prisstigningen på boliger har vært brattere her enn i resten av Oslo. For ni år siden fikk man en grei to-roms leilighet til to, tre hundre tusen kroner. I dag går de for cirka 1,2 millioner, sier Hansen.

Nyetableringene henvender seg til unge mennesker, og innflyttingen gir levebrød for nye gründere innen handel.

DESIGN FOR FOLK PÅ FLYTTEFOT

Nederst i Markveien ligger Mixmaster, der innflytterne kan få kjøpt effektivt kjøkkenutstyr med moderne design.

- Jeg har gått og tenkt lenge på hvordan jeg kunne utnytte endringene i befolkningen i forretningsøyemed. Det er mye flytting her og mange er i etableringsfasen, noe som betyr at de trenger kjøkkenutstyr. Dermed falt valget på en butikk som kan utstyre kjøkkenet til alle innflytterne, forteller Håkon Buen som startet kjøkkenbutikken Mixmaster i fjor høst.

Første problem var å finne et egnet lokale. Det neste var finansieringen.

- Jeg lette etter lokaler i to måneder, og dette lokalet fant jeg ved en tilfeldighet. Størrelsen er grei og husleien fornuftig. Det største problemet var å skaffe startkapital. Ingen banker var interessert. Det var først da jeg tok kontakt med Kreditkassen noen kvartaler unna at ting ordnet seg. Papirarbeidet var det letteste, det ordnet regnskapsføreren på en, to, tre. En annen viktig ting når man skal etablere seg er hjelp fra venner og bekjente. Når man skal starte for seg selv i det små, må man utnytte vennene til det ytterste. Hadde det ikke vært for all hjelpen, hadde det ikke gått, forteller Buen.

Det fine med å drive butikk på Løkka er at kundene bor eller jobber i nærheten, slik at man blir kjent med kundene, sier Buen som hittil har klart å holde budsjettene.

Trendene fra Løkka er i ferd med å bli lagt merke til i utlandet.

GLOSSY TRENDER

Det norske kunst- og livsstilsmagasinet Fjords Magazine gjør akkurat nå suksess i utlandet fra sine kontorer i Grünerløkka Lufthavn i Toftesgate.

- Vi er det første magasinet fra Norge med suksess i utlandet. Vi er utsolgt mange steder, og har fått massive positive anmeldelser. Glem Wallpaper og Elle, skriver svenske aviser om oss, sier en entusiastisk markedssjef Joakim Nilsen. To nummer er kommet ut etter starten på forsommeren i fjor. Allerede distribueres magasinet i England, USA, Frankrike, Italia, Sverige, Australia, Taiwan og Kroatia.

- Magasin nummer to ble distribuert i 10.000 eksemplarer. I løpet av året regner vi med at vi selger mellom 30- og 50.000 eksemplarer, sier Nilsen.

Redaksjonen består av fire faste personer, blant annet fotografen Per Heimly.

- Hvorfor har dere lykkes?

- Vi har et særpreg, en egen identitet som skiller oss fra andre mote- og livsstilsmagasiner. Vår målsetting er å sette Norge på kartet, både i vårt eget land og i utlandet. Vi tør å ta tak i norske fenomen, og dessuten har vi troen på at vi kan lage et jævlig bra produkt.

At lokalene ligger på Grünerløkka er ingen ulempe. Selv om magasinet ikke henter spesielle impulser fra omgivelsene, ligger det sentralt i forhold til sentrum og tilbudene på Løkka. - Og så er vi i godt selskap i Grünerløkka Lufthavn, det er viktig, sier Nilsen.

MR. GRÜNERLØKKA

Jan Vardøen var med på å bygge og drive spisestedet Mucho Mas som på begynnelsen av 1990-tallet var et av vendepunktene for Grünerløkka. Senere startet han baren Bar Boca, klesbutikken Los Lobos og sist høst delikatesseforretningen Hotel Havana på Grünerløkka, alle butikkene innenfor en radius på 200 meter i Thorvald Meyers gate. Sånn innimellom har han skrevet «Bar Boka» og spilt inn plate nummer to som han gir ut under navnet Ian Senior. Han bor selv i bygården bak butikken Hotel Havana, og sannheten er at han egentlig ikke liker å bevege seg utenfor Grünerløkka, om det da ikke er utenlands. Den egentlige trebåtbyggeren bor og løper mellom sine tre små bedrifter, og mener at Løkka har nesten alt man trenger. Han liker den røffe delen av byen, Jan Vardøen som er født i London med norsk mor, oppvokst i England og Irland og har arbeidet i USA, Canada og Spania.

- Her er det riktig balanse og bydelen har sjel. Da jeg kom hit oppdaget jeg at bydelen var passe sliten, passe fargerik, passe billig og passe vakker. Det er ikke uten grunn at mange kaller Grünerløkka for Grüner Village - oppkalt etter New Yorks Greenwich Village, sier Vardøen. Han sier også at det er klart at hans butikker ikke kunne ha vært plassert noe annet sted i Oslo.

- Skal du overta hele gata?

- He-he. Nei da. Egentlig er alle prosjektene blitt til ved tilfeldigheter. Lokaler er blitt ledige, og jeg blitt spurt om jeg vil gjøre noe. Butikkene er skapt ut fra egeninteresser. Jeg elsker å skape noe, og har gjort alt byggearbeidet i butikkene selv, uten lån fra banken, sier han. I dag er han arbeidsgiver for 25 personer - noe han aldri hadde drømt om. Jeg har aldri hatt planer om å bygge et imperium.

Det er slik det er på Løkka. Plutselig skjer det noe uforutsett. Mange mener nå at Grünerløkka er blitt for mye av alt. Bydelen er ikke lenger et avantgardistisk tilfluktssted for folk som føler seg ukomfortable i den norske A4-tilværelsen, men et skamdyrt motefenomen. At Løkka har lykkes så bra, skyldes kanskje nettopp at utviklingen har skjedd uten innblanding fra reguleringskåte politikere og byråkrater.

Vil bo i byen

Ingen gründere Økonomisk Rapport snakket med på Grünerløkka, kunne tenke seg å flytte ut av byen, nærmest uansett hvor mye støtte som lokket ute i distriktet.
Ny forskning bekrefter dette. Ola og Kari ønsker i stadig større grad å bo i eller nær en større by, viser tall fra Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR).

Det er i byene de nye og spennende jobbene og studietilbudene finnes. På 90-tallet har de største byene stadig dratt fra distriktene, til tross for politikernes forsøk på å lokke folk til utkantene.

Tallene viser at folk i byene tjener mer. Dessuten er det flere som er ansatt i privat sektor samt at færre er uføretrygdede i byene.

De distriktspolitiske virkemidlene jobber i motvind, konkluderer NIBR.
Gründerrettigheter på Løkka
Øverst på Grünerløkka, like ved Freias velduftende sjokoladefabrikk, holder Patentstyret hus. Bak den anonyme fasaden sitter det 240 statsansatte som bidrar til at gründere, designere og oppfinnere får ivaretatt sine interesser både i Norge og internasjonalt.

- For noen tusenlapper skaffer vi enerett for oppfinnelser i Norge. Design og varemerkenavn kan også beskyttes. Dette betyr at du som gründer kan kreve erstatning, hvis andre misbruker dine rettigheter, forklarer Tove Berg som er avdelingsdirektør.

- Vi kan også være problemløsere både for gründere og etablerte bedrifter. For eksempel kan vi undersøke om andre har beskyttet tilsvarende produkter, slik at man slipper å kaste bort tid med å utvikle noe som allerede finnes. Kravet for å få patent eller varemerke, er nemlig at man har skapt noe unikt. Dessuten kan vi hjelpe bedrifter med å finne oppfinnelser eller produkter som kan løse spesielle problemer, sier Berg som har hengt opp en kopi av patentsøknaden til verden første ostehøvel, datert 15. november 1926, utenfor kontoret.