Google skal på børs

Kan man gå på børs og fortsatt være idealistisk? Det mener grunnleggerne av Google, 31-årige Larry Page og 30-årige Sergey Brin. I en høyst uvanlig presentasjon av selskapet i forbindelse med planer om børsnotering understreker de at Googles hovedmål er å skape en bedre verden og at de ønsker å gjøre dette uavhengig av press for å øke aksjeprisen hvert kvartal.

- Vårt mål er å gjøre Google til en institusjon som gjør verden til et bedre sted, sier de i prospektet, og viser til at teknologien deres har muliggjort øyeblikkelig, gratis og effektiv tilgang til informasjon om ethvert emne.

Page og Brin mener at et selskap som skal søke og organisere all verdens informasjon må være «troverdig og interessert i det offentliges velvære». Et samfunn som fungerer bra krever massiv, gratis og objektiv tilgang til kvalitetsinformasjon og Google har derfor et ansvar ovenfor verden, skriver de.

Store ord, men så er ikke Google et hvilket som helst selskap.

INTERNETT-PIONER

Det finnes fire nøkkeldatoer i internett-historien. Den første forbindelsen mellom to ulike PC-er (via Arpanet i 1969), lanseringen av WorldWideWeb (utviklet av Tim Berners-Lee i 1991) og lanseringen av en brukervennlig nettleser (fra Netscape i 1995). Den fjerde er lanseringen av Google (1998), en søkemotor som har gjort alle de andre søkemotorene nærmest overflødig.

Selve navnet er et spill på ordet googol, som refererer til nummeret 1 etterfulgt av hundre nulltall, og symboliserer Googles forsøk på å organisere den uendelige store sum av informasjon på internett.

Konseptet har vært enkelt: En ren og enkel hjemmeside som til gjengjeld bringer leserne til verdens største database av internettsider: 4,3 milliarder. Alltheweb, som tidligere var eiet av norskstartede Fast og nå eies av Yahoo, oppgir ikke lenger hvor mange nettsider den har i sin database, men den har lenge ligget etter Google.

Suksessen til Google skyldes ikke bare den store mengden av informasjon, men også måten søkeresultatene fremstår. Mens mange andre søkemotorer tar betalt for plassering, har Google plassert resultatene basert på rent tekniske kriterier: hvor populær den relevante nettsiden er hos andre brukere og hvor relevant søkeordet er på den nettsiden. Søker man på Telenor, for eksempel, kommer man først til nettsiden telenor.com, hvilket betyr at den må være den mest populære nettsiden som i stor grad refererer til Telenor. CNN.com, som også referer til Telenor, er større enn Telenor.com, men ikke nødvendigvis like relevant.

Google har imidlertid selv brutt systemet ved enkelte anledninger, noe som har ført til kraftig kritikk fra enkelte internett-observatører. I begynnelsen av juni kunne søkere av «Father’s Day» plutselig se en lenke til Googles egen e-handelsløsning, Froogle, øverst på søkeresultatene.

OVERRASKET

Google overrasket finansverdenen da den i slutten av april for første gang offentliggjorde regnskapstall og detaljer. Google noterte i fjor et overskudd på 105,6 dollar etter en omsetning på 961,8 millioner dollar.

- Omsetning i fjor på 961,8 millioner dollar var veldig imponerende, spesielt med tanke på at dette kun var Googles andre år med satsing på økte annonseinntekter, skriver analytiker Mark Mahaney i American Technology Research i en rapport Økonomisk Rapport har fått tilgang til.

Annonseinntekter utgjorde 96 prosent av inntektene i første kvartal i år sammenlignet med 77 prosent i 2001. De resterende inntektene kommer fra lisensavgifter for søketeknologien, søkeløsninger for bedrifter og salg og lisens av andre produkter.

Nå planlegger selskapet å hente inn 2,7 milliarder dollar (18,9 milliarder kroner) på børsnotering. Det blir i så fall USAs største børsnotering noensinne, og signaliserer at teknologiselskaper fortsatt kan bringe inn store summer fire år etter at teknologiboblen brast.

- Googles tall er ytterligere bevis (etter Amazon, eBay, Yahoo og andre) på at internett-mediet kan skape sterk vekst med høye marginer hvis de passende forretningsmodellene håndteres riktig, sier Mahaney.

Anslag på markedsverdien til Google varierer fra 25 til 40 milliarder dollar. Mahaney, for eksempel, anslår at søkeselskapet er verdt 30 milliarder dollar.

Uansett ligger Page og Brin an til å bli milliardærer. Fra før av er de millionærer. De to hadde i fjor 356 556 dollar i lønn og bonus fra Google og henholdsvis 11,3 millioner og 14,4 millioner i inntekter fra patenter, ifølge prospektet.

Venturefondene Sequoia Capital og Kleiner Perkins Caufield & Byers ligger an til å tjene enda større beløp. Sistnevnte hjalp blant annet Amazon og Netscape med børsnotering.

MOT KVARTALPRESS

Men nå som Google planlegger børsnotering har de ingen planer om å endre sitt image som et velmenende selskap.

- Press utenfra fører altfor ofte til at selskaper blir fristet til å ofre muligheter på lang sikt for å møte markedets kvartalforventninger, skriver grunnleggerne.

De planlegger heller ikke å holde tradisjonelle informasjonsmøter med analytikere om forventede inntekter, slik de fleste børsnoterte selskap gjør. Dette har, ikke overraskende, ført til kritikk fra analytikere.

- Ved ikke å være villig til å gi kvartalvise føringer, har Google indirekte økt risikoen til sine aksjonærer, hvilket betyr lavere verdi, påpeker Mahaney.

Mange bedrifter er under press til å nå prognosene til analytikerne og godtar derfor ofte mindre, men forutsigbare, overskudd fremfor større og mer uforutsigbare inntekter, påpeker Google-grunnleggerne.

- Hvis det oppstår muligheter som er i de langsiktige interessene til våre aksjonærer, men som krever at vi må ofre resultater på kort sikt, vil vi utnytte disse mulighetene, skriver de i prospektet.

Like viktig er planen om ikke å gi fra seg makt til tross for børsnotering. Google planlegger å ha en todelt aksjestruktur som innebærer at Page og Brin sitter igjen med kontroll.

- Nye investorer vil ha full anledning til å nyte godt av Googles vekst, men mindre innflytelse over dens strategiske avgjørelser enn de vil i de fleste børsnoterte selskapene. Denne strukturen er uvanlig i teknologiselskaper, men ikke i mediabransjen, der den har hatt en avgjørende betydning, skriver grunnleggerne i prospektet.

Dette kritiseres også av enkelte analytikere.

- Vi forstår logikken bak dette. Men kjøper ikke ideen om at dette er best for vanlige aksjonærer, skriver Mahaney, som mener dette kan bli en faktor for investorer som vurderer risikoen og belønningen ved å kjøpe Google-aksjer istedenfor Amazon, eBay og Yahoo.

UTFORDRINGER

Men alt er langt fra fryd og gammen i Googleplex, som hovedkvarteret til selskapet kalles.

Google må håndtere en rekke utfordringer i tiden fremover. Disse inkluderer sterk (og økende) konkurranse fra Yahoo og Microsoft, økende anklager om at selskapet blir mindre forbruker- og kundevennlig, og en omsetningsvekst som trolig blir mindre enn selskapet hittil har opplevd.

Som i mange andre tilfeller av intens konkurranse, var Yahoo og Google en gang partnere. Mange mener sågar at Yahoo spilte en nøkkelrolle i å hjelpe Google frem. Yahoo begynte å bruke Googles søketeknologi på sin hjemmeside allerede i juni 2000.

Men etter hvert har de to selskapene gradvis begynt å konkurrere. Google begynte å selge annonser på sin hjemmeside og leverte sin søke- og annonseteknologi til Yahoo-konkurrenter som America Online. Yahoo kjøpte Google-rivaler som Alltheweb, Altavista og Overture. Sistnevnte selskap har sågar gått til sak mot Google fordi den hevder at AdWords (Googles spesielle annonseløsning) er for lik en av Overtures egne patenter.

- Yahoo har i økende grad blitt en betydelig konkurrent, skriver Google i prospektet.

De to selskapene har dermed blitt enige om å avslutte samarbeidet. Yahoo planlegger også å selge aksjer som de eier i Google, og har allerede fra januar i år erstattet Googles søketeknologi på sin hjemmeside. Med tapet av Yahoo som kunde, har Googles markedsandel av søkemarkedet falt fra 80 prosent til 55 prosent, ifølge CNN. Men Google selv hevder at tapet vil ha minimal effekt på bunnlinjen siden den kun utgjorde tre prosent av omsetningen i fjor.

Google får også konkurranse fra Microsoft, som planlegger å tilby en søketeknologi for intranett i sommer. Microsoft har også planer om å lenke e-postløsningen Outlook med en søkemulighet, noe som vil konkurrere med Gmail-løsningen til Google (se egen sak).

- Vi regner med at Microsoft i økende grad vil bruke sine finansielle og tekniske ressurser på å konkurrere med oss, skriver Google i prospektet.

En annen utfordring for Google er kritikken av Gmail, som kommer til å inkludere annonser som skal være relevante til hver melding. Det er en løsning som mange har kritisert og som ikke nødvendigvis vil bli like godt mottatt blant brukere som Googles andre løsninger. Samtidig er det uklart hvor mange brukere av Yahoo og Hotmail som faktisk vil begynne med Gmail.

- Folk flest prøver å begrense, ikke utvide, sine e-post kontoer, påpeker Mahaney.

Han mener Yahoo og Microsoft ved å være tidlig ute har sikret seg en stor kundemasse som har brukt lang tid på å spre sin opprinnelige e-post-adresse til venner og kontakter og vil være lite tiltrukket av ideen om å skifte adressen.

Dernest har Yahoo, for eksempel, allerede svart på utfordringen fra Gmail ved å erklære at den kommer til å øke gratistilbudet til 100 MB i løpet av nærmeste fremtid.

Samtidig sliter Google i økende grad med forsøk fra såkalte «indeks-spammere» som prøver å påvirke søkeresultatet gjennom bruken av diverse PC-er.

- Hvis våre forsøk på å bekjempe denne og andre typer indeks-spamming ikke lykkes, vil vårt rykte for å levere relevant informasjon kunne svekkes, advarer Google i sitt prospekt.

INTERNASJONALT

Google sliter også med internasjonale utfordringer. Selskapet har fått kritikk for måten det har håndtert mye av sin internasjonale virksomhet på. I juni mistet Google to ledende kunder i Australia - News Interactive og F2 - til rivalen Overture.

- Vi hadde seks ulike hovedkontaktpersoner innen Google i løpet av en veldig kort periode og det var veldig tøft å få dem til å konsentrere seg. Jeg har en mistanke om at andre har hatt lignende erfaringer, klaget Nic Jones, lederen for News Interactive, til nettsiden News.com.au (som eies av News Interactive). Google vedgår problemene.

- Vår manglende erfaring i operasjonen av vår forretning utenfor USA øker risikoen for at vår internasjonale ekspansjon ikke kommer til å lykkes, skriver selskapet i prospektet.

Samtidig konkurrerer Google mot større lokale søkeselskap. Det gjelder spesielt i Kina, der Zhongsou.com dominerer markedet for søkeresultat. (Kina byr også på en annen utfordring for Google - sensur.)

Likevel satser Google på internasjonal vekst. For det første vil det internasjonale søkemarkedet øke i verdi fra 200 millioner dollar i fjor til 1,9 milliarder dollar, ifølge estimater fra U.S. Bancorp Piper Jaffray sitert av San Jose Mercury News. For det andre har Google selv sett kraftig vekst i internasjonale inntekter.

I første kvartal kom 30 prosent av inntektene fra markeder utenfor USA.

- Dette var en positiv overraskelse for oss. Vi hadde ventet at internasjonale inntekter heller var på mellom 10 og 20 prosent, skriver Mahaney i sin kommentar.

I 2001 utgjorde internasjonale inntekter kun 14 prosent. Google regner med at de internasjonale inntektene kommer til å fortsette å vokse både i år og fremover. Google tilbys nå på 97 språk og har større kontorer i 11 byer utenfor USA.

PERSPEKTIV

Mahaney spår at Google kommer til å notere en omsetning i år på 1,8 milliarder dollar. Det innebærer mer enn en fordobling i forhold til i fjor. Enda mer imponerende er overskuddsestimatet fra Mahaney - 432,1 millioner dollar, det vil si fire ganger mer enn fjorårets overskudd.

Google kommer så trolig til å fordoble overskuddet neste år - til 891,2 millioner - mens omsetningen øker med 50 prosent til 2,8 milliarder dollar, spår analytikeren.

Men Google selv advarer mot risikoen fremover, siden selskapet får en så stor del av sine inntekter fra annonser, men er sårbart med hensyn til oppsigelser av annonsekontrakter. Uansett utfallet av børsnotering og konkurranse fra Yahoo og Microsoft, er det klart at Google har sikret seg en plass i historien.

Tjenestene fra Google kommer etter all sannsynlighet til å bli utvidet. Selskapet lar sine ingeniører bruke 20 prosent av arbeidstiden på egne prosjekter som de tror Google kan bruke. Dette systemet førte blant annet til lanseringen av Google News og AdSense. Alle ansatte - som kaller seg selv Googlers - er aksjonærer i Google, og selskapet har tiltrukket seg mange av de beste hjernene i utviklermiljøet fordi de har fått en unik plattform til å lansere ideer.

Google er nemlig mer enn en teknologibedrift. I fjor begynte selskapet å gi gratis annonseplass til diverse organisasjoner som fremmet miljøvern, menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom. Nå planlegger selskapet å opprette Google Foundation, som vil nyte godt av arbeidstiden til de ansatte og finansieres gjennom overskuddet i Google.

Og ikke uventet er planene for stiftelsen ambisiøse. Som Page og Brin selv sier i prospektet: - Vi håper at denne institusjonen en dag kan forbigå selv Google med hensyn til totaleffekt i verden ved ambisiøst å bruke innovasjon og betydelige ressurser på de største av verdens problemer.

Historien om Google

1998: Startet i en garasje i Menlo Park, California. Linux-distributør Red Hat blir første kunde som kjøper søketeknologien.
1999: Google sikrer seg 25 millioner dollar i investeringskapital. AOL/Netscape blir kunde.
2000: Google blir verdens største søkemotor med en database på mer enn en milliard nettsider. Yahoo blir kunde.
2001: Google oppnår overskudd. Nye kunder inkluderer Lycos Korea og Universo Online (Brasils største portal og internettleverandør). Google overtar Deja.net, det største diskusjonsforumet på internett med mer enn 500 millioner meldinger, og lanserer illustrasjonssøk med en database på 250 millioner illustrasjoner.
2002: Google lanserer Google News og Froogle. AOL blir kunde av annonseteknologien til Google.
2003: Google lanserer AdSense, som lar alle nettsider plassere annonser ved siden av søkeresultat. Kjøper Pyra Labs, som eide Blogger.
2004: Børsnotering.
Kilde: Google

Lillebror
2003-omsetning til ledende internettselskaper i milliarder dollar.