Globale mål tross blodige tall

Bjørn Ove Skjeie tar imot på Nera-kontoret i hovedkvarteret til sin gamle eier fra ti år tilbake, ABB på Billingstad utenfor Oslo. Det er godt over tre år siden han tok over det skakkjørte Bergens-selskapet med klart større potensial enn Brann til å bli både byen og landets stolthet. Han fikk raskt føle medgangens vinder med gode resultater og fornøyde aksjonærer. Men så smalt det i verdens telekombransje og fjoråret ga et minus på 432 millioner på driften (omsetning 2,9 mrd.), og i tillegg måtte en feilsatsing på bredbånd i USA skrives av slik at samlede ned- og avskrivninger havnet på 447 millioner kroner.

BARE SORGEN

Og første halvår i år er bare sorgen, skal vi tro vårt intervju med sjefen for et av datterselskapene i det viktige latinamerikanske markedet, Nera Brasil (se egen artikkel). Men Skjeie snakker her avvæpnende om forskjellen på latinsk og norsk gemytt (vi er litt mer stabile), og hevder at Brasil-sjefens bilde i alle fall ikke er dekkende for det Nera opplever på global basis:

- Det er ikke snakk om en reduksjon i omsetningen på en tredel på årsbasis for Nera. I Latin-Amerika er det imidlertid tungt nå, også fordi Mexico sliter. Det samme kan sies om det viktige europeiske markedet. På den andre siden er det relativt stabilt i Asia, sier Skjeie, som oppsummerer situasjonen slik per i dag: Første halvår i år blir svakt på globalt nivå, og det blir en klar nedgang i forhold til det gode første halvåret i 2001. I andre halvår er det utsikter til bedring, er spådommen.

- Slik er denne bransjen. I oppgangstider får man ekstra medvind, nedturene er preget av det motsatte, sier Skjeie, som oppsummerer fjoråret og dagssituasjonen ganske så offensivt likevel:

- 2001 var ikke et kriseår for Nera. Både radio- og satellittvirksomheten tjente penger. De store negative tallene i fjor, skyldes i første rekke en bevisst risikotaking, og den satsingen er nå delvis avviklet og ellers sterkt nedskalert.

Og så snakker vi mindre om bredbånd og mer om «økt kapasitet» i nettverkene. For Nera-sjefene har ikke tenkt å lytte til rådene fra analytikerstanden om å kutte ut tapsvirksomheten som heter «broadband access» - forbindelsen mellom hovednettet og brukeren, også betegnet som «the last mile»:

- Noen mener vi skal slukke lyset og gå hjem. Det er litt for enkelt. Dette dreier seg jo også om radiolinjer.

Og kommunikasjon via radiosendere er og blir Neras største virksomhet, selv om satellittsalget står for 25-30 prosent av omsetningen og i år kommer til å øke som andel - og det annullerte salget til danske Thrane og Thrane er ufordøyd (vet ikke om de går til rettssak ennå!). Tvert imot skal Nera satse på nytt i USA, hvor selskapet ikke har noen «reell markedsposisjon»:

- Det er snakk om økt kapasitet helt frem til brukeren. Det kommer, det er jeg sikker på, lyder Skjeie på sitt mest overbevisende, før han selger sin USA-historie med disse argumentene:

Det er delt ut rundt 400 GSM-lisenser i 2001 og flere operatører er nå i gang med «å rulle ut GSM». Neste år kommer det en «ikke uvesentlig vekst». Nokia og Ericsson har fått kontrakter og Nera har som kjent avtaler med begge selskapene om samarbeid både på salgs- og forskningssiden.

OFFENSIV OPTIMISME

Tro ikke at den offensive fremtidsoptimismen stopper her. For når vi ber om visjonen, hvor er Nera om fem år, da smeller han i vei med sin versjon av Janne Carlzons gamle SAS-budskap «one of five in 95»:

- På et tidspunkt blir det færre enn ti aktører i denne bransjen mot 25 «important players» i dag. Nera kommer til å være blant disse, og kommer til å være en pådriver i restruktureringen av bransjen. Det er større muligheter for at vi kjøper enn at vi blir kjøpt.

Forbehold tas altså. Oppkjøpsprosessen kom ikke i oppgangstidene, og spørsmålet er om det skjer noe nå. Tidsperspektivet er naturligvis ikke helt opp til Nera å bestemme når «vi er en liten fisk i et stort hav».

Skjønt, på høykapasitets radio er Nera den fjerde største produsenten i verden med bare Siemens (Tyskland), Alcatel (Frankrike) og NEC (Japan) foran seg på omsetningslisten.

- Mulighetene er gode for et norsk høyteknologimiljø knyttet til en slik enhet i fremtiden.

Det er i denne restruktureringssammenheng han drømmer om norske oljemilliarder som kunne brukes til risikosatsing i kompaniskap med norsk kapital og advarer mot tapte muligheter (se sidesak).

- Men vi er allerede en reell global aktør. Vi er godt forberedt til å høste når oppgangen i bransjen kommer. Og når jeg sier når den kommer, så mener jeg det. Trådløs kommunikasjon har fremtiden for seg.

Han mener også avtalene med Nokia og Ericsson er et kvalitetsstempel i seg selv.

- Den nye avtalen med Nokia er spennende og forhindrer heller ikke samarbeid med andre. Nokia er kjent for å være god på lavkapasitets radio, mens vi i Nera er ledende på høykapasitets radio. Det betyr at de kan integrere våre produkter i sine nett, mens vi kan selge våre radioer sammen med deres til andre nettverk.

I tillegg skal det forskes sammen, og Skjeie ser et langsiktig potensial. Men han vil ikke ut med budsjetterte inntekter på kort sikt.

SMALHANS

Men prosjekter er prosjekter og visjoner hører fremtiden til i dagens Nera. For nå er det smalhans. Det er kostnadskutt som er dagsordenen.

- Over ti prosent av den totale kostnadsbasen er kuttet, er beskjeden til skuffede aksjonærer som sitter med aksjer som nå prises rundt 15 kroner mot godt over 60 på toppen.

Mellom 200 og 250 personer har sluttet i løpet av det siste halve året (25 prosent), kostnadene på bredbåndsforskning er redusert fra 250 millioner til et tosifret beløp (11 eller 99 millioner?) og generelt er kostnadsnivået tilpasset dagens marked.

- Vi tåler nå en bergensk regnbyge, er Skjeies påstand, som han underbygger med at likviditeten i selskapet er god (6-700 millioner) etter emisjonen sommeren 2000.

- Vi har ingen langsiktig gjeld. Vi har liten grad av goodwill i balansen, sier han med referanse til alle teleselskapene som drukner i begge deler og der egenkapitalen må ta støyten.

Budskapet er altså klart som vårsolen: Nera er skodd for oppgangen som snart kommer. Problemet er bare at aksjemarkedet ikke tror på ham, men også det kommer til å løse seg, skal vi tro Skjeie:

- Aksjonærene har ikke hatt det godt. Men Nera er en overlever i industrien og vil komme tilbake når veksten i markedet kommer tilbake. Ser man hva som er bygd opp av verdier i selskapet, kan man i hvert fall si at det er robusthet i prisingen av selskapet. Hoveddelen av virksomheten er lønnsom, eierandelen i vårt datterselskap i Singapore alene er verdt 650 millioner kroner på børsen og det er bygd opp verdier i flere land. Men markedet dømmer oss utelukkende ut ifra hva vi skal tjene. På sikt er det et betydelig vekstpotensial i aksjen, slutter Bjørn Over Skjeie.