Gla'laks - med flaks

Arne Hjeltnes er akkurat som på TV: Et lurt smil, viljen til å underholde og et blikk som overbeviser om at dette er morsomt. Jeg både ser og hører ham på 100 meters avstand, mens han hjertelig hilser på kjente utenfor det som skal bli stambula hans, Nippon Art. Vel inne i restauranten dunker han noen andre k­ameratslig på ryggen, før han strener bort til gardinen som skjermer de spisende fra fettosen på kjøkkenet, og gledestrålende forteller kokken at han er her. Deretter dumper Hjeltnes ned i en sofa mens han roper til kokken - som nå har forflyttet seg til sushibaren - at han vil ha Ponzo til forrett. Jeg rekker ikke å finne ut at Ponzo er rå fisk med eddik og tyttebær. Det er Hjeltnes som slår an tonen, med en historie fra perioden som Eksportrådets fiskemann i Hongkong:

- Jeg var nødt til å diskutere fiskens følelser med dumme amerikanere. De mang­ler kontakt med naturen, sier han på bredt vossamål, og nikker for å bekrefte at det er den omstridte hvalfangsten det handler om.

Og amerikanere. De har ikke peiling.

- Når amerikanerne blir opprørte over hvalfangsten, er det helt vanlig at de ringer den norske ambassaden og truer med å boikotte Volvo, ler han.

Rød ungdom.

Fisk i alle regnbuens farger settes foran oss. Som nyslått kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest vet Hjeltnes å promotere Omega-3 i fast form, og selskapet han jobber for. Marine Harvest er resultatet av en konsolidering av flere oppdrettsgiganter, deriblant Pan Fish, og Hjeltnes mener at navnevalget for gruppen som enhet sier alt.

- Å høste fra havet: Det gir assosiasjoner om noe sunt, organisk og miljøvennlig, sier han, og spør retorisk:

- Visste du at man trenger bare en kilo fôr for å produsere en kilo laks?

- Nei. Hvor mye fôr trenger man for en kilo biff, da?

- 13 kilo! svarer han triumferende, og forklarer alt jeg trenger å vite om laksens liv.

Mens Hjeltnes snakker seg varm, lett rødmende i de myke kinnene, tenker jeg på hans mangslungne karriere. Han startet som reklamemann, ble TV-kjendis med «Gutta på tur», og penset inn på et liv som både lukter og smaker fisk. Hvordan har han fått det til?

- Jeg er flink til å ha flaks, sier han.

Gutta på tur.

Flaks. Noen vil tenke på bildet fra St Tropez som ofte ledsager omtale av den mediekritiske Tor Olav Trøim. Fotografiet viser Fredriksens våpendrager i lystig lag sammen med et dusin halvnakne piker, flankert av Arne Hjeltnes. Var det på den turen de to forhandlet frem arbeidskontrakten i Marine Harvest?

- Nei, Tor Olav og jeg har kjent hverandre i over tyve år. Det er flaks at de kjøpte seg opp i fiskebransjen, sier Hjeltnes.

Men hvordan kom han seg til Hongkong som fiskeutsending? Det er mange diplomater som ville spisset albuene for å åle seg frem til den posisjonen. Igjen hadde Hjeltnes flaks på bakgrunn av gamle meritter.

- Da jeg reiste verden rundt med Gutta på tur, samarbeidet vi med Eksportrådet for fisk i både Brasil og Kina. Det føltes naturlig å søke da stillingen ble ledig.

Veien til TV-ruta var også et slags utslag av «gutta på tur». Hjeltnes kjempet om å få lage reklamen til det som den gang var en ny TV-kanal. I konkurranse med Kjetil Try ble han invitert på tur til den eksotiske øya Gomera for å pitche ideer for den første TV 2-ledelsen. Der fikk han et spesielt godt forhold til Dan Børge Akerø, som Hjeltnes i dag kaller sin mentor.

- Det var en sen sommerkveld med god og hyggelig middag. Dan Børge og jeg satt ved enden av bordet, og plutselig spurte han - ganske diskré - om jeg ville begynne i TV 2. Jeg svarte «ja» med en gang, for den jobben ville jeg ha. Moren min hadde overtalt meg allerede. Hun sa før jeg dro: Hvis du får sjansen til å jobbe i TV 2 må du slå til.

Hjeltnes knasker på en hvalbit med drømmende blikk, et poetisk blikk kunne man vært fristet til å si. For han har gitt ut flere diktsamlinger. Etter at han ble kjendis.

- Jeg ble refusert flere ganger i mine yngre år, men da jeg fikk ansiktet i ruta ble jeg antatt. Sånn er det, sier Hjeltnes.

Mektig gigant.

En del kjendiser sliter når rampelyset slukkes. Hva med Hjeltnes?

- Norge er et lite land, så folk husker meg godt. Dessuten har Gutta på tur gått i reprise, så jeg har ikke vært helt borte, sier han, og legger til:

- Jeg visste tidlig at jeg ikke skulle bli på skjermen. Trynet blir oppbrukt.

Det siste året har han sittet i det lukkede styrerommet til PanFish, og stemt for oppkjøp som har endret hele opp­d­rettsbransjen. Inntil nå har markedet vært preget av små aktører som kjemper seg imellom for å få solgt fisken. Men giganten Marine Harvest trenger ikke å kjempe, i alle fall ikke på samme måte.

- Tidligere var det Texas-tilstander i bransjen. Kundene kunne spille oppdretterne ut mot hverandre. Man underbød hverandre for å få solgt fisken, og prisene gikk opp og ned. Det var ingen stabilitet, og vanskelig å tjene penger, sier Hjeltnes.

Marine Harvest, som aler opp hver tredje oppdrettslaks, og eksporterer laks for 16 milliarder kroner i året, har derimot mulighet til å være med på å påvirke prisen.

- Alle er tjent med stabile priser, sier Hjeltnes, men erkjenner at det ikke er global enighet om hvor prisen skal ligge.

- Skottene klager over at vi selger for billig, og det gir oss visse problemer med EU, sier han, og nevner ord som «straffetoll» og «minstepris».

Om Marine Harvest bruker sin størrelse til å presse prisen ned, er det en grense for hvor langt ned de vil gå.

- Det lønner seg at fisken er dyr, fordi aksjekursen følger lakseprisen, og ikke overskuddet, forklarer Hjeltnes.

Med det i bakhodet kan det se ut som prisen på laks har vært jevnt stigende det siste halve året, fordi aksjekursen har gått opp. Det samme har omsetningen av aksjen på Oslo Børs. Som norske forbrukere har vi ikke merket så mye til det, her er laks etter hvert blitt like tilgjengelig som fiskepudding. Men i Asia er laks fremdeles en delikatesse på linje med italiensk Parma-skinke. Men pris er ikke hele forklaringen på den stigende aksjekursen. Hjeltnes erklærer:

- På børsen er John Fredriksen en frontfigur. Når han kjøper er det veldig mange som gjør det samme.

Drømmen om en fiskematkjede.

Selv med gode tre milliarder på bunnlinja ser ledelsen i Marine Harvest etter nye og lukrative forretningsområder. I tillegg til oppdrettsfarmer, eier gruppen både røykerier og foredlingsfabrikker. Hjeltnes trekker spesielt frem en fabrikk i Brugge som produserer ferdige fiskemåltider til supermarkeder i Belgia. I det segmentet ligger det store muligheter, men også også utfordringer.

Det beste er å lage eksklusive kontrakter med hoteller eller en fiskematkjede.

- Kan vi forvente oss en Marine Harvest-kjede med lakseburgere på menyen?

- Nei, vi kommer neppe til å eie kjeden, men vi kan levere fiskeburgeren hver dag, over hele verden, sier Hjeltnes.