Gjør oljeformuen til pensjonsfond

Dermed har Sigbjørn Johnsen foregrepet begivenhetenes gang og lagt en av de viktigste føringene for kommisjonens arbeid. Dette arbeidet skal avsluttes i oktober 2003 og munne ut i en bred pensjonsreform for de neste 30-40 årene. Men allerede til høsten - i forbindelse med fremleggelsen av nasjonalbudsjettet - skal kommisjonens forslag til hovedprinsipper legges frem. Da får vi den første pekepinnen på hvorvidt Sigbjørn Johnsen vil lykkes i sine bestrebelser på å oppnå en bred politisk enighet om å konvertere oljefondet til et pensjonsfond.

UTFORDRING

Og det er enorme utfordringer Sigbjørn Johnsen og hans kommisjonskolleger står overfor. Folketrygden er i dag ikke fondert, men organisert som et såkalt «pay-as-you-go»-system der pensjonsutgiftene finansieres løpende over statsbudsjettet. Finans-
departementets beregninger viser at pensjonsbyrden (pensjonsgjelden) i 2000 tilsvarer om lag 170 prosent av BNP. Til sammenligning er den anslått å øke til et nivå over 300 prosent av BNP når vi kommer til 2050. I samme periode vil antallet yrkesaktive pr. pensjonist/uføretrygdet bli redusert fra ca. 2,5 til 1,6. Altså litt over halvannen yrkesaktiv i 2050 pr. pensjonist/uføretrygdet.

En videreføring av folketrygdens regelverk vil ifølge Finansdepartementet gi en vekst i de årlige trygdeutgiftene fra vel syv prosent av BNP i 2001 til ca. 18 prosent i 2050. Til sammenligning vil statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten falle fra 16 prosent til ca. to prosent av BNP i samme periode.

Dersom departementets regnestykke er riktig, sier det seg selv at det blir vanskelig å opprettholde samme pensjonsytelser uten å øke skattene og/eller drastisk redusere utgiftene på andre områder. Alternativet er endringer i pensjonssystemet som reduserer statens pensjonsbyrde. Her ligger den største utfordringen for pensjonskommisjonen.

FONDERING

Sigbjørn Johnsen mener utviklingen av statens pensjonsgjeld de kommende tiår gjør at konklusjonen nærmest gir seg selv:

- Tallene viser at det ikke er mulig å komme utenom to ting: Det ene er en fondering av statens pensjonsforpliktelser og det andre er bruk av oljefondet til det formålet.

- Ser du for deg at man konverterer oljefondet til et pensjonsfond?

- Vi kommer ikke utenom oljefondet dersom vi skal klare å dekke opp statens fremtidige pensjonsforpliktelser. Hvordan vi rent teknisk skal gjøre det, får vi komme tilbake til. Men i denne sammenheng er ikke oljefondet større enn at det akkurat dekker de fremtidige forpliktelsene til tilleggspensjon. Fondet er ikke stort nok til å dekke den totale pensjonsgjelda.

- Men hvor mye av fondet ser du for deg fonderes i et pensjonsfond?

- Hvis det skal ha noen virkning må det være en betydelig del. Oljefondet må bli et viktig redskap i arbeidet for å sikre fremtidens pensjoner.

- Men hvor mye - 50 prosent eller mer?

- Hvis du skal gradere slik, vil jeg si det sånn; man bør bruke oljefondet til dette formålet.

REFORMPAUSE?

Dermed gir formannen i pensjonskommisjonen en klar pekepinn på hvilke føringer som vil ligge til grunn for kommisjonens arbeid. En av de største oppgavene blir etter hans mening å sørge for at vi ikke forsyner oss for grovt på bekostning av fremtidige generasjoner.

- Hvis vi viderefører dagens system og dagens finansiering av pensjonssystemet uten å gjøre noe, vil det bli færre yrkesaktive pr. pensjonist. Og da vil ikke regnestykket gå i hop uten at de fremtidige yrkesaktive må betale mer skatt eller får redusert sine velferdsytelser. Da er det viktig at vi disponerer oljefondet på en slik måte at vi ikke legger urimelig belastning på fremtidige generasjoner, men bruker oljeformuen på en slik måte at det gir trygghet både for dagens og morgendagens pensjonister.

- Mange har antydet at vi nå bør ta en reformpause inntil vi har fått klarhet i hvordan vi skal løse våre fremtidige pensjonsforpliktelser. Bør vi det?

- Som fylkesmann har jeg en god kontakt med kommune-Norge i Hedmark. Og der er omkvedet; la oss nå få tid til å gjennomføre de reformer som allerede er igangsatt. Bare økningen av antallet eldre gjør at uttellingene blir tunge i seg selv uten nye reformer. Trygghet for alderdommen er en så viktig grunnmur i vårt velferdssystem at vi må være trygge på at vi klarer den oppgaven. På den andre side må vi sørge for at vi har en mest mulig oppdatert arbeidsstyrke hele tiden. Det betyr at utdanning og skole også blir viktig. Eldreomsorg og utdanning blir så viktig at det kan være riktig å bremse litt på andre områder.

KREVENDE

Sigbjørn Johnsen skjønte med en gang at det var en krevende jobb han ble spurt om å ta på seg da daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ringte og spurte om han kunne tenke seg å påta seg lederjobben i Pensjonskommisjonen.

- Jeg visste at dette var en komplisert materie. Men jeg må faktisk innrømme at jeg har oppdaget underveis at det er enda mer komplisert enn jeg i utgangspunktet trodde. I denne saken er det ingen tvil om at Gros ord om at «alt henger sammen med alt» gjelder fullt ut.

- Hva er den mest krevende utfordringen pensjonskommisjonen står overfor?

- Jeg tror ikke det er mulig å lage et pensjonssystem som alle fra a til å tar bølgen for. Men den største oppgaven blir å få til et bredt politisk kompromiss som også kan ha alminnelig oppslutning hos folk flest. En annen nøtt for kommisjonen blir å finne en riktig balanse mellom å holde folk i arbeid så lenge som mulig samtidig som man også viderefører AFP-ordningen som gir folk mulighet til en tidlig pensjonsordning.

- Må vi i fremtiden legge et større ansvar på det enkelte individ når det gjelder å dekke opp pensjonsytelser?

- Jeg tror at vi som blir pensjonister i fremtiden er i en slik situasjon at vi har mulighet til å kunne spare mer til ulike formål, enten det er pensjon eller andre formål. Vi vil nok oppleve en økning i finansiell sparing og et mye mer variert tilbud av spareprodukter. Men det må ikke være tvil om at bærebjelken i vårt pensjonssystem skal være offentlig.

Johnsen henviser til det siste lønnsoppgjøret som viste at interessen for å utvide ordningen med tjenestepensjon er meget stor.

- Overgangen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert tjenestepensjon forutsetter jo en mer aktiv holdning fra den enkelte arbeidstaker. Det vil jo også gi muligheter for den enkelte til å velge ulike sparealternativer. Man kan også se for seg en utvikling der folk i fremtiden vil få større valgmuligheter i sin personlige sparing. F. eks. å omplassere boligformuen til en form for tilleggspensjon når man blir eldre og ikke har behov for så stor bolig, sier Sigbjørn Johnsen, leder av pensjonskommisjonen.